De vanligste krefttypene – og symptomene du ikke bør ignorere

Kreft er en sykdom mange blir berørt av, enten direkte eller indirekte, og hvert år får 38.000 nordmenn kreft.

I følge Kreftregisteret vil én av tre nordmenn få minst én kreftdiagnose innen fylte 80 år, og i hele befolkningen er det nå mer enn 350.000 personer som har kreft i sin sykdomshistorikk.

I Norge er det fire krefttyper som utpeker seg som de mest vanlige.

– De vanligste kreftformene er prostata-, bryst-, lunge-, og tykktarmskreft. Disse fire kreftformene utgjør rundt halvparten av alle krefttilfeller i Norge.

Det forteller generalsekretær i kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

– I Norge er føflekkreft (melanom) kreftformen som øker mest, og vi ligger på verdenstoppen både i forekomst og dødlighet. I 2024 fikk 2682 nordmenn denne diagnosen. Dette er 20 ganger så mange tilfeller som på 1950-tallet, sier hun, og forteller videre:

– Livmorhalskreft har hatt størst nedgang den siste tiden. I 2024 var det 269 kvinner som fikk diagnosen, og det er det laveste tallet som noen gang er registrert.

Les også:  Eggstokkreft: Aldri ignorer disse underlivssymptomene

Stor variasjon i overlevelse

Overlevelsen for ulike kreftformer varierer veldig, fra kreft som de fleste overlever, som mange typer hudkreft, kreft i testikkel, prostata og bryst, til kreftformer med lav overlevelse, som kreft i lunge, lever og bukspyttkjertel.

Årsakene til at noen kreftformer har lav overlevelse er sammensatt.

– Disse kreftformene oppdages ofte sent fordi de har diffuse eller få symptomer, og ikke for eksempel en kul som kan kjennes ved en sjekk, sier Stenstadvold Ross.

Kreften er dermed kommet langt når den først oppdages, og mange har spredning på diagnosetidspunktet.

– Noen kreftformer er også spesielt utfordrende å behandle, fordi svulsten ligger så vanskelig til at kirurgi ofte ikke er et alternativ, forklarer generalsekretæren.

Ulike symptomer

– Vi pleier å si at «forandring fryder ikke», så hvis du får noen spesielle opplever symptomer som ikke gir seg etter tre uker, kan det være lurt å snakke med legen, råder Stenstadvold Ross. 

Symptomer kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft, og ulike kreftformer vil ha ulike symptomer.

– Mange forskjellige symptomer kan være tegn på kreft, men de aller fleste med slike symptomer har ikke kreft. De fleste vanlige symptomer er ufarlige tilstander, understreker hun.

Les også: (+) Dette må du vite om de nye slankemedisinene

Flere får kreft

Stenstadvold Ross forteller at det diagnostiseres tre ganger så mange krefttilfeller i dag sammenlignet med for 50 år siden, og at det vil bli flere.

– Vi vet at antall krefttilfeller kommer til å øke dramatisk de neste årene, sier hun.

Dette kommer av at vi blir flere mennesker i Norge, samtidig som befolkningen blir eldre. De aller fleste kreftformer blir vanligere jo eldre vi blir.

– Enormt mange mennesker og familier blir berørt av kreft hvert år. Å få en slik beskjed snur livet fullstendig opp ned, sier Stenstadvold Ross.

Heldigvis overlever tre av fire, takket være forskning og avansert behandling.

Høy dødelighet

Hvert år dør omtrent 11 000 nordmenn av kreft.

– Det er for mange, og for at flere skal overleve må vi fortsette å forebygge, understreker generalsekretæren.

Hun forklarer at minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår.

En ny rapport fra Kreftregisteret viser at vi kunne unngått 13 000 krefttilfeller i Norge hvert eneste år. 

–Det er særlig blant de store kreftformene som lungekreft, tarmkreft, hudkreft og brystkreft, at mange tilfeller kan forebygges hvis vi stumper røyken, spiser sunnere, drikke mindre alkohol og beveger oss mer. Dette er først og fremst et samfunns- og myndighetsansvar, og ikke kun opp til den enkelte. Det må bli enklere å ta gode valg for egen helse, og vi må ha reguleringer som underbygger det, sier generalsekretæren i Kreftforeningen.

Oppsøk lege tidlig

Det å kontakte legen så raskt som mulig hvis du mistenker noe kan ha mye å si, både i tilfellene der det oppdages kreft og i de hvor plagene har helt andre årsaker.

– Noen har så vage symptomer at de ikke ønsker å «bry» legen med plagene, mens andre tar ikke kroppens symptomer på alvor. Noen er så redde for at de har kreft at de utsetter legebesøket. Det fører til at mange også går rundt og er redde uten grunn, avslutter Stenstadvold Ross.

Hun har et klart råd dersom du er bekymret for symptomer:

–  Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker, anbefaler Stenstadvold Ross.

Les også: Derfor bør du ta livmorhalsprøver

Her følger symptomene på de fire vanligste kreftformene i Norge:

Symptomer på lungekreft:

* Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste, og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Du skal også merke deg nyoppstått hoste som vedvarer over 2–3 uker og som ikke relateres til forkjølelse.

* Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60 prosent av pasientene har pustevansker samtidig med hoste, heshet og pipelyder.

* Blod i spyttet kan forekomme hvis kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men det skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.

* Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.

* Smerter i brystet eller mellom skulderbladene kan forekomme hvis svulsten vokser inn i brysthinnen eller inn i brystveggen/muskulatur/skjelett. Mange pasienter med lungekreft opplever imidlertid ikke brystsmerter.

* Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

– Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man tar CT eller røntgenbilde av lungene i forbindelse med en mistenkt lungebetennelse eller av en annen grunn. 

Symptomer på tarmkreft: 

* Endret avføringsmønster som vekslende treg/løs avføring, er vanlig ved kreft i tykktarmen. Ved endetarmskreft er løs avføring og sterk avføringstrang et symptom når svulsten har nådd en viss størrelse. 

* Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring forårsakes av at svulsten tar plass, og det kan føles som om at det fremdeles er avføring igjen i tarmen. 

* Luft i tarmen og en følelse av å være oppblåst kan forårsakes av at tarmen holder på å gå tett. 

* Magesmerter kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng (ileus). 

* Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod hvis svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten er i øvre del av tarmen. Ved blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør det sjekkes hos legen selv om det bare er små mengder. 

* Vekttap kommer av at matlysten ofte blir dårlig på grunn av problemene som er beskrevet over. Dette kan være tegn på at sykdommen er kommet langt. 

* Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre) kommer av at svulsten ofte har blødd i tarmen over tid. 

–  Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger. Området svulsten befinner seg i kan også være ømt, og selve svulsten kan noen ganger kjennes. 

Symptomer på prostatakreft:

Prostatakreft i tidlig stadium gir normalt ingen symptomer.

* Svak stråle og hyppig vannlating er oftest forårsaket av godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi), men kan også være et symptom på prostatakreft.

* Vansker med å tømme urinblæren fordi prostataforstørrelse kan gjøre urinrøret trangt. Betennelse i prostata (prostatitt) og urinveisinfeksjon kan også gi slike symptomer. Ved prostatakreft kan svulsten stenge for urinstrømmen gjennom prostata og gi symptomene over, men vannlatingsproblemer hos menn med prostatakreft skyldes likevel oftest den aldersbetingede forstørrelsen.

* Blod i urinen som ikke nødvendigvis er synlig, er normalt ikke et resultat av prostatakreft i tidlig fase. Dette kan imidlertid forekomme i senere fase og skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.

* Blod i sæd er ekstremt sjelden symptom på kreft, men kan forekomme tilfeldig eller hyppig etter prostatabiopsi.

* Smerter i nedre del av ryggen som oppstår raskt og uten kjent årsak, kan skyldes langtkommen prostatakreft og være det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen. 

– Raskt oppståtte uforklarlige ryggsmerter som ikke gir seg etter et par uker, bør derfor undersøkes hos lege. I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. 

Generalsekretæren understreker at dersom du har eller har hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene, skal  kontakte legen din.

Symptomer på brystkreft:

* Synlige forandringer i brystet, som: Kul eller hevelse i brystet og/eller i armhulen, inndragning eller søkk i huden, brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig, væsking (sekresjon) fra brystvorten eller rødhet eller utslettlignende forandringer på brystet, inkludert fortykket hud eller «appelsinhud».

* Sår på huden på brystet som ikke vil gro

Andre varsellamper:

Symptomer man i tillegg kan være ekstra oppmerksom på er:

* Føflekker og hudforandringer

* Hovne eller ømme testikler

* Endring i urinen

* Hudforandringer på penis

* Symptomer i underlivet (kvinner)

* Forandringer i brystene (kvinner og menn)

* Kul eller hoven lymfeknute

* Ryggsmerter

* Smerter i kroppen

* Unormal trøtthet, manglende appetitt eller vekttap

* Nattesvette

Kilder: Kreftregisteret.no, Helseleksikonet.no og Kreftforeningen.no