Midjemålet avslører deg

Strammer beltet, samtidig som blodtrykket og blodsukkeret er for høyt? Da kan det hende du har utviklet metabolsk syndrom.

Stadig flere nordmenn sliter med noen kilo for mye. Dette er usunt, fordi kiloene ofte kommer av en livsstil som over tid kan føre til økt forekomst av helseplager som sykelig overvekt, nedsatt insulintoleranse og høyt blodtrykk. Et slikt symptombilde kalles for metabolsk syndrom.

Mer helseplager

- Metabolsk syndrom kan ha mange årsaker, men kobles i stadig økende grad til et kosthold som er preget av mye bearbeidet og karbohydratrik mat med både stivelse og tilsatt sukker. Syndromet øker risikoen for hjerte- og karsykdom betydelig og man bør derfor motiveres og inspireres til livsstilsendringer. I første omgang blir det viktig å redusere den økte risikoen for hjertesykdom og diabetes 2, sier overlege og spesialist i klinisk farmakologi Berit Nordstrand, ansatt ved Rusbehandling Midt-Norge.

Et syndrom kjennetegnes av at man har en gruppe helseplager som opptrer samtidig.

Folkehelseinstituttets definisjon på metabolsk syndrom er at man har en livvidde som er større enn anbefalt, og at man i tillegg har minst to av følgende risikofaktorer:

Økt nivå av vanlig fett (triglyserider) i blodet, lavt nivå av det gode kolesterolet HDL, økt blodtrykk eller for høyt blodsukker.

Små endringer hjelper

Sammen vil disse helseplagene øke risikoen betydelig for både hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, og metabolsk syndrom er i studier også assosiert med økt kreftfare og økt risiko for demens.

- Disse plagene kan i stor grad forebygges med en sunn livsstil, hvor man spiser variert, lager hverdagsmat av rene råvarer og beveger seg litt mer i hverdagen, sier Nordstrand.

Disse er spesielt utsatt for metabolsk syndrom

- Personer som har utviklet insulinresistens.

- Personer som har økt bukfedme, det vil si livvidde over 94 cm hos menn og 80 cm hos kvinner, eller har en arvelig tendens til å legge på deg rundt livet.

- Eldre mennesker.

- Personer som er inaktive.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

- Personer med hormonforstyrrelsen polycystisk ovariesyndrom.

- Personer med en genetisk sårbarhet for diabetes type 2, det vil si at noen har det i nær familie.

- Enkelte innvandrergrupper, for eksempel personer fra India og Pakistan.

Dette kan du gjøre

Derfor forsvinner de smale midjene

Stadig flere kvinner, også i ung alder, har runde magepartier.

Hopp av bussen et par stoppesteder før du er framme, gå trappene i stedet for å ta heisen, eller ta en kveldstur med en venn. Alle monner drar.

- Fysisk aktivitet vil kunne redusere både blodtrykk, blodsukker og triglyserider, samt øke mengden av det gode kolesterolet. Når det gjelder mat, finnes det mange nydelige råvarer man kan kose seg med i hverdagsmaten som bidrar positivt både i forhold til blodtrykk, fettverdier i blodet og blodsukkerbalanse, sier Nordstrand.

Ifølge Folkehelseinstituttet vil selv et moderat vekttap ha stor betydning for personer som sliter med overvekt.

Ved å gå ned fem kilo, kan en person på 100 kilo redusere risikoen for fremtidig diabetes.

Merkbare plager

- Vi begynner etter hvert å vite mye om årsaken til dette syndromet. Blant annet er det helt sikkert at det er arvelig. Mens genetiske forhold er viktig for det enkelte individ, avgjør imidlertid dårlige spisevaner og manglende fysisk aktivitet hvem som utvikler tilstanden og hvordan den vil påvirke dem, sier indremedisiner og kostholdsekspert Fedon Lindberg, som i høst ga ut boken Smartkarbo - ikke ett fett (Cappelen Damm).

Lindberg forteller at det i flere studier anslås at minst 25-30 prosent av verdens hvite befolkning er arvelig disponert for å utvikle forhøyet insulinproduksjon, insulinresistens og metabolsk syndrom.

Folk fra det indiske subkontinentet, fra Afrika og fra Sør-Amerika er likevel langt mer utsatt.