Helserisiko på flyreise

Vurder din egen helse før du går ombord

Dette kan flyreisen gjøre med kroppen.

SJEKK HELSA FØR DU GÅR OMBORD: Disse helserisikoene kan oppstå når du flyr. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
SJEKK HELSA FØR DU GÅR OMBORD: Disse helserisikoene kan oppstå når du flyr. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Sist oppdatert

Kroppslige plager av flyreise

Ifølge Journal of Environmental Health Research har passasjerer 100 ganger større sjanse for å bli smittet av forkjølelse sammenlignet med hverdagslige omgivelser.

For passasjerer som reiser hyppig med fly, vil hørselen fungere dårligere enn normalt etter bare en fire timers flytur, ifølge The National Institute for Public Safety and Health.

Reiser du ofte med fly er du mer utsatt for å plages med forstoppelse, skriver DailyMail i en artikkel . Derfor er det lurt å drikke mye vann på reisen, og unngå koffein og alkohol.

Huden vil bli dehydrert på en flyreise, skriver nettsiden Refinery29. Dette er fordi luften i kabinen er tørr, og den beste måten å forebygge dette på, er å drikke mye vann. Det kan også hjelpe å trekke ned vindusskjermen dersom du flyr på dagtid for å beskytte deg mot UV-stråler.

Når du flyr vil blodsirkulasjonen i bena bli dårligere, skriver Huffingtonpost.com. Her kan det hjelpe å reise deg opp og gå litt underveis. Om du ikke kan reise deg på grunn av for eksempel turbulens, hjelper det å flekse og strekke på bena noen ganger for å varme opp bena og dermed også bedre sirkulasjonen noe.

- Statistisk sett er fly den sikreste måten å reise på, og for de aller fleste er det helt trygt å fly med tanke på egen helsetilstand, sier Tonje Næss, kommunikasjonsrådgiver ved Norwegian.

Samtidig mener Næss at det er viktig at passasjerene likevel vurderer sin egen helse før de går ombord i et fly.

For å reise på en mer eller mindre lang flytur er slett ikke risikofritt, selv om fly som transportmiddel i seg selv er trygt.

Nedsatt oksygenopptak

Peter D. Jost, dr.med og spesialist i allmennmedisin, forteller at det er flere ting å være klar over når det gjelder hvordan helsen kan påvirkes under en flytur.

- I flykabin er partialtrykket av oksygen redusert, tilsvarende en bakkehøyde på 1800-2400 meter, sier Jost.

Partialtrykk vil si det trykket som en enkelt gass i en gassblanding ville hatt om den alene fyller det tilgjengelige rommet.

- Oksygeninnholdet kan da være tilsvarende cirka 15 prosent, mot 21 prosent på havnivå. Dette betyr at pasienter med sykdom som fører til nedsatt oksygenopptak, vil kunne få alvorlig nedsatt oksygeninnhold i blodet og tung pust under flyreise, sier legen.

Dette forsterkes dersom det blir behov for fysisk anstrengelse. Men personer som er mer utsatt til å få slike problemer, er pasienter med hjerte- og lungesykdom og blodfattige mennesker.

- Det dreier seg om reservekapasitet. Dersom sykdommen er kommet langt, og personen allerede er på grensen av sin fysiske kapasitet på havnivå, vil en slik person sannsynligvis ha behov for ekstra oksygen under flyturen, forklarer Jost videre.

Blodpropp i lungene

Et annet risikoområde er ifølge legen dannelse av blodpropp, og muligens blodpropp i lungene, det som kalles lungeemboli.

- Det å sitte stille i opptil 10-15 timer, med lavt oksygeninnhold i luften og eventuelt noe uttørring på grunn av tørr luft i kabinen, øker risikoen, sier Jost.

Det finnes ikke nøyaktige tall, men risikoen er likevel svært liten for alvorlige hendelser, mener legen.

Problemer med blodsirkulasjon

Ifølge Jost viser internasjonale tall at det oppstår 0,4 tilfeller av lungeemboli per én million passasjerer.

- Enkelte er mer utsatte for å få problemer med blodsirkulasjonen enn andre. Men det gjelder særlig dem som har problemer med sirkulasjonen på forhånd, sier han.

Menneskene som har økt risiko for dette, er eldre, personer som har hatt blodpropp tidligere, de som røyker, som bruker vanndrivende medikamenter, eller som har en aktiv kreftsykdom.

- Sjansen for å få blodpropp øker med antall risikofaktorer man har. Skal du ut på flyreiser som varer lengre enn seks timer, og du er i risikogruppen for blodpropp, bør du diskutere eventuelle forebyggende tiltak med legen din, anbefaler Jost.

Forbehold ved flyreise

Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI), er det viktig å skaffe seg nok informasjon om ulike risikofaktorer ved en flyreise, særlig dersom man har én eller flere tilstander som øker faren ved å reise med fly:

  • Bruker du livsviktige medisiner, bør du ta de med i håndbagasjen når du skal reise med fly.
  • Bistand, spesialtilpasset mat og ekstra oksygentilførsel på flyet kan bestilles om du sier i fra minst ett døgn i forveien.
  • Behovet for vaksiner er avhengig av reisens mål og formål, og hvor stor risikoen er for at man blir eksponert for smitte.
  • Husk at for eksempel influensa er et helårsproblem i tropene, og særlig alvorlig lungesyke bør få behovet for vaksine mot denne infeksjonen vurdert.
  • NHI anbefaler deg å ta kontakt med lege eller vaksinasjonskontor om du har spørsmål om dette.

Kontaktsmitte er mest alvorlig

Jost mener at det som utgjør størst smittefare på fly er kontaktsmitte.

Det vil si virus og bakterier som kommer i kontakt med hendene via ulike overflater i flyet. I tillegg vil dråpesmitte, altså det du puster inn av dråper som svever i luften, være noe som skaper en viss fare for å bli smitte av andre passasjerer.

Beskyttelse mot smitte

  • Vask hendene dine ofte, spesielt før du spiser.
  • Unngå å ta på ansiktet med fingrene.
  • Sørg for at det ikke er altfor lenge siden du har tatt vaksiner. Det er aktuelt med oppfrisknings-vaksinasjon mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste og polio når det er gått 10 år eller mer siden forrige vaksinedose. Det gjelder alle voksne, også personer som ikke har tenkt seg på utenlandsreise.
  • Risikopasienter med hjerte- og lungesykdom, gravide i 2. og 3. trimester, og eldre mennesker kan ha nytte av influensavaksine.
  • Gå gjennom aktuelle vaksiner i god tid før reiser.

(Råd fra Peter D. Jost, dr.med og spesialist i allmennmedisin.)

- For det meste er man vel utsatt for andre passasjerers forkjølelse, eventuelt influensa, men også mage-tarmsykdom. Også sykdommer som streptokokker, kikhoste, difteri eller salmonella kan smitte, opplyser legen.

- Akutt syk i luften

Næss råder at de som skal ut og reise med fly, bør ta kontakt med legen sin om de er i tvil om egen helse før en lang flytur.

- Det er jo slik at folk kan bli akutt syke over alt, også i luften. Men flypersonale skal være, og er godt trent i førstehjelp, og gjør til enhver tid sitt aller ytterste for å bistå passasjerer som blir akutt syke i luften dersom det skulle skje, understreker hun.

- I tillegg er det også førstehjelpsutstyr og hjertestarter om bord på alle våre fly, sier Næss videre.

Varige skader?

Jost hevder at risikoen for varige skader er minimal etter en flyreise.

- Symptomer som øresmerte, svimmelhet, nedsatt hørsel, som følge av trykkendringer, forekommer ganske ofte - cirka 1 av 5 barn og 1 av 10 voksne opplever dette. Men dette går over av seg selv i de fleste tilfellene, sier han.

Likevel; er man uheldig og pådrar seg alvorlig blodpropp, så kan det føre til såkalt post-trombotisk syndrom. Det medfører ødelagte vener i leggen og forstyrret blodstrøm.

- Lungeemboli kan man potensielt dø av, eller utvikle varige komplikasjoner av. Men denne tilstanden er svært sjelden, understreker Jost.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt  her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Denne saken ble første gang publisert 09/01 2017, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også