Dette skjer med kroppen når du fryser

Kroppen vår forsøker hele tiden å opprettholde en høy kjernetemperatur. 

Når vi fryser, er det kroppens måte å si fra på at varmetapet er større en varmeproduksjonen, sier Øystein Wiggen, seniorforsker, fysiolog og kulde-ekspert i SINTEF.

For å redusere varmetapet, trekker blodårene i huden, armene og beina seg sammen. På den måten bevares varmen i de viktigste organene, som hjertet, hjernen og nyrene.

– Videre vil vi gradvis begynne å skjelve for å øke varmeproduksjonen og slik opprettholde en høy kjernetemperatur, sier han.

Den kroppsdelen som gjerne blir kald aller først, er nesetippen.

– Nesetippen er en del av ansiktet som stikker litt ut og ofte er veldig eksponert mot omgivelsene. Det at den er liten og har en relativ stor overflate med luft som passerer gjennom neseborene, gjør at den blir hurtig nedkjølt, sier Wiggen.

Kalde føtter

Når du fryser på føttene, kjennes hele kroppen kald ut. Er det mulig å få i seg varmen med kalde føtter?

– Det er fullt mulig å øke kjernetemperaturen selv om føttene er kalde. Dette kan typisk skje når man går på langrennsski med tynne skisko. Kroppen vår prioriterer å sende blodet til arbeidende muskulatur, noe som gjør at det kan ta uventet lang tid å få varmen igjen i føttene, sier Wiggen, og legger til:

– Kalde føtter er ubehagelig, så mange kan nok ha en følelse av å ikke være skikkelig varm selv om kjernetemperaturen øker. Men til slutt vil overskuddsvarmen fordeles ut i hele kroppen.

Vi reagerer forskjellig

Om du er en frysepinn, har du nok vært borti situasjoner som dette: Gradestokken viser flere minusgrader enn du orker å forholde deg til, men du må ut en tur. 

Du venter kanskje på bussen iført tre lag med ull. Og så kommer det en dame trippende med et skjørt og en tynn strømpebukse. Og du føler deg kaldere bare ved å se på henne. Hva er forskjellen på disse to typene mennesker?

– Det er store individuelle forskjeller på hvordan vi opplever kulde. Det kan være forskjeller både i kroppssammensetningen og hvordan vi har tilpasset oss omgivelsestemperaturen, forteller Wiggen.

Vi er mest sensitive ved endringer i temperatur, som å forlate et varmt hus og gå ut i det som kjennes som en fryseboks. Men så tilpasser kroppen seg omgivelsene.

– Det kan føles svært kaldt idet vi går ut døren, men etter kort tid avtar gjerne følelsen av kulde betraktelig, og det er mer komfortabelt, sier han.

I eksempelet med damen i skjørt, vil hun ha et betydelig større varmetap enn frysepinnen med flere lag varme klær.

– Skulle dere begge bli stående og vente på en forsinket buss, er det all grunn til å anta at også hun vil endre ansiktsuttrykk i løpet av ventetiden, sier Wiggen.

Mer aggressive?

– Hvis bussen blir forsinket, er det lett å bli enda mer frustrert enn ellers. Går kulden utover psyken?

– Det å være kald kan være svært ubehagelig, og for noen kan det sikkert føre til at man blir aggressive. For andre kan kulde føre til at man blir mer skjerpet og fokusert, mens andre igjen mister konsentrasjonen. Så kulden kan påvirke psyken vår på ulike måter, men også her vil det være store individuelle forskjeller, sier Wiggen. 

Dette skjer med kroppen

Musklene: Når kroppen kjøles ned, prøver musklene å generere varme, blant annet ved å få deg til å skjelve.

Blodet: Hjerne, hjerte og nyrer er mer utsatt for kulde enn mange andre deler av kroppen. Derfor trekker blodårene i mindre viktige områder seg sammen.

Huden: Blodårene i huden trekker seg sammen så den indre varmen holdes oppe, og huden blir kald.

Hva kan du gjøre? Ta på deg mer klær – gjerne ull, drikk noe varmt og vær i aktivitet. Når du er aktiv, begynner musklene å jobbe, og det øker blodsirkulasjonen. Å stå stille med for lite klær er dermed noe av det verste du kan gjøre på kalde dager.

Kilde: Øystein Wiggen, seniorforsker, fysiolog og kulde-ekspert i SINTEF