Dette kan skje når antibiotika ikke lenger virker

(SIDE2): Ifølge Forskningsmagasinet Apollon er noen av verdens mest resistente bakterier for antibiotika blitt funnet i en sølepytt i New Dehli. De kom dit som følge av avføring.

-De superresistente bakteriene fra India er også bragt videre av helseturister som har blitt smittet med disse og tatt de med seg hjem hvor det er smittet videre. Det er viktig, hvis man er «helseturist», å være klar over risikoen ved operative inngrep i utlandet. Man får lettere infeksjoner fordi man svekkes ved operative inngrep, sier overlege Dag Berild ved infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS Ullevål.

LES OGSÅ:- Hårreisende at dette ikke er forbudt

Overforbruk

Berild er også førsteamanuensis ved Universietet i Oslo og leder av forskergruppen Rasjonell antibiotikabehandling. Han har flere ganger understreket at nordmenn har et overforbruk av antibiotika, en bekymring han deler med WHO på verdensbasis.

All bruk av antibiotika fører til resistente bakterier og en endring i bakteriefloraen.

LES OGSÅ:Marerittbakterie sprer seg urovekkende raskt i USA

Mandag denne uken var Dag Berild sammen med forsker Marianne Sunde i Stortinget og snakket om hvordan bakterier blir resistente på grunn av for mye antibiotikaforbruk.

Torsdag gikk Marianne Sunde ut i Nationen og sa at antibiotikaresistente bakterier er så utbredt på norsk kylling at myndighetene bør vurdere å merke den som et risikoprodukt.

Hun har forsket på antibiotikaresistens i en årrekke for Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet.

- Man vet ikke med sikkerhet hvilke konsekvenser det har for mennesker å ta i kyllingkjøttet. Vi vet ikke om resistensen hos kylling smitter over til mennesker og gjør at mennesker utvikler resistens mot antibiotika, sa Sunde til Nationen, ogla til at at hun ikke våget å ta i rå kylling .

Kokk Andreas Viestad mente at man skal høre på Sunde, men mente samtidig at det var hysterisk når man mente kyllingen skulle risikomerkes.

Har redusert antibiotikabruk

Dag Berild sier til Nettavisen at han gir sin fulle støtte til Sunde. I et intervju med Forskningsmagasinet Apollon sier han at de mange resistente tarmbakteriene på overflaten av kyllingfileter er et nytt fenomen.

– Selv om varme dreper bakteriene, kan bakteriene smitte på kjøkkenet. Men norske bønder skal ha ros. De har redusert antibiotikabruken betraktelig, sier han til magasinet.

Berild sier til Side2 at det per i dag er mest MRSA (gule stafylokokker på huden) og ESBL (tarmbakterier) som vi må være oppmerksomme på i Norge. Det er ESBL som finnes i kylling.

Flere syke og uføre

-Det er viktig å huske på at vi uansett kan dø av infeksjoner selv om vi har virksomme antibiotika, det er bare det at dødeligheten jevnt over dobles ved resistente bakterier, sier han .

Konsekvensene av at bakteriene blir resistente for antibiotika er at det blir flere syke, flere uføre (fordi de ikke kan opereres) og flere som dør.

Årsaker til at resistente bakterier spres:

-Vi har et overforbruk av antibiotika. Nordmenn bruker nesten dobbelt så mye antibiotika i dag som for 30 år siden. Berild og hans team mener at det skrives ut for mye antibiotika fordi man vil være «på den sikre siden».

-Vi reiser mer og tar med oss resistente bakterier hjem

-Vi kjøper med oss mat fra land med mindre strenge regler for antibiotikabruk i dyrematen enn Norge har.

-Folk som går på antibiotikakur smitter andre med resistente bakterier de avgir under kuren.

Dette kan antibiotikaresistens føre til:

Vanskeligere å behandle «vanlige» lidelser som:

- Leddgikt

- Bytte av hofte og kneledd og andre transplantasjoner

- Kreft

Fordi immunforsvaret svekkes og det igjen øker faren for en oppblomstring av resistente bakterier.

Når smittefaren blir stor:

-Forsinket behandlingsløp, isolasjon eller ingen behandling

-Lengre liggetid på sykehus

-Flere uføre som følge av mangel på operasjon.

Like mange som i trafikken

25.000 europeere dør av antibiotikaresistens hvert år.Det tilsvarer trafikkdøden på samme kontinent.

Det er like mange som dør av resistente bakterier i USA. Der vet man også at 14.000 dør som følge av at mange får diaré av å bruke antibiotika. Tall for Europa finnes ikke, skriver Forskningsmagasinet Apollon.

LES OGSÅ: Ingen oversikt over antibiotikaverstinger

Utvikler ikke ny antibioitika

Samtidig er det ingen ny antibiotika i sikte fra legemiddelfirmaene på de neste 10 til 15 årene, sier Berild.

- Det skyldes at det er vanskelig å utvikle, men det er også dyrt. Og det er lavere fortjeneste for firmaer enn for eksempel å lage kolesterolsenkende medisin som pasienter tar i årevis. Så nå må hele verden slå seg sammen og det offentlige må ta initiativ gjennom FN eller WHO. De må rett og slett ta seg sammen og gjøre det, sier han til Nettavisen.