Helse
Dette er symptomene på vulvodyni og vaginisme
Tilstanden er kompleks, men kan behandles.
Mellom ti til femten prosent av kvinner vil i løpet av livet rammes av vulvodyni. Noen av de som har vulvodyni utvikler også vaginisme.
Både vulvodyni og vaginisme gir smerter i underlivet, i varierende grad. Noen som rammes sliter med smerter hele tiden, mens andre kan oppleve å ikke kunne gjennomføre samleie.
Men hva er egentlig vulvodyni og vaginisme?
Smerter rundt skjedeåpningen
- Vulvodyni, tidligere kalt vestibulitt, er en tilstand hvor man opplever smerter i og rundt skjedeåpningen, og hvor andre årsaker til smerten er utelukket. Disse smertene kan gjøre det vanskelig å ha samleie, å føre inn en tampong, eller å gjennomføre gynekologiske undersøkelser, sier Ole Aleksander Dyrkorn, spesialist i gynekologi ved Aleris.
Smerten kan oppleves som sviende eller brennende, og kan utløses ved berøring eller trykk mot området, eller være tilstede hele tiden.
- Noen kan oppleve smerter når man sitter, andre kan få vondt når man har på seg for stramt tøy, noen opplever kun smerter ved samleie, mens andre har vondt hele tiden, sier Dyrkorn.
Noen av de som har vulvodyni utvikler også vaginisme.
- Dette er en tilstand med smertefull spenningstilstand i bekkenbunnsmuskulaturen. Dette gjelder de muskelgruppene som omgir skjeden og det vil kunne føles for trangt å ha samleie. Vulvodyni og vaginisme kan opptre sammen eller hver for seg, sier gynkologen.
Noen kvinner er mer utsatte for vulvodyni og vaginisme
Hva som er årsaken til vulvodyni og vaginisme er noe man ikke helt vet.
- Men vi vet at tilstanden rammer mellom ti til femten prosent av kvinner i løpet av livet. Vulvodyni sees ofte sammen med andre smertetilstander som skulder- og nakkesmerter, irritert tarm og fibromyalgi. Kvinner som sliter med depresjon eller angst, stiller høye krav til seg selv eller opplever høyt stressnivå, har større risiko for å utvikle vulvodyni, sier Dyrkorn.
Ofte beskriver kvinner med vulvodyni at det hele startet som en kraftig urinveisinfeksjon eller gjentatte soppinfeksjoner, forteller gynekologen.
- Noen opplever at behandling mot disse tilstandene hjelper i begynnelsen, men plagene kommer fort tilbake og etter hvert hjelper ikke behandlingen. Ofte har de fått behandling i mange omganger til tross for at ingen prøver viser noe galt, sier Dyrkorn.
- Vi vet også at traumatiske hendelser, som en uønsket seksuell hendelse, smertefull behandling i skjedeåpningen eller en traumatisk gynekologisk undersøkelse kan være med på å trigge tilstanden.
Behandling av vulvodyni og vaginisme krever ofte flere tiltak og strekker seg over en lengre periode, men de fleste vil oppleve at plagene blir mindre eller forsvinner helt.
Slik behandles vulvodyni og vaginisme
1. Egenbehandling
Her anbefaler man å unngå barbering, syntetisk undertøy, stramt tøy som presser mot underlivet, samt oljehygiene. Oljehygiene innebærer at man ikke bruker noen former for såpe i underlivet, kun rene oljer ved dusj eller bading. Det er viktig å ikke tørke ut huden og ikke forstyrre den naturlige balansen i skjeden.
2. Desensitiverende behandling
Man får foreskrevet en bedøvende salve som man bruker over en lengre periode. Dette skal redusere smerteimpulsene i området, med mål å få nedregulert nerveaktiviteten.
3. Fysioterapi
Her er det viktig at fysioterapeuten har spesialisering innen bekkenbunnsplager. Avspenningsøvelser og knipeøvelser for bedre muskelfunksjon er noe mange pasienter kan ha god nytte av.
Forøvrig er det også andre behandlinger som inkluderer medisiner eller injeksjoner, men som oftest kommer man langt med behandlingen ovenfor, forteller Dyrkorn.
Smerter i skjeden har vært neglisjert
- Smerter i skjeden og området utenfor skjedeinngangen har lenge vært et neglisjert område. Mange leger opplever at denne gruppen pasienter har vært utfordrende å jobbe med fordi de har vært vanskelig å hjelpe. Den siste tiden har tilstanden vært mer aktualisert fordi flere i større grad har turt å snakke om det i offentlighet. At det har blitt snakket om, av bloggere og andre, er med på å fjerne tabustempelet, og gjør at det kommer mer frem i søkelyset, sier han.
Jenter og kvinner som opplever smerter i skjeden og skjedeåpningen bør oppsøke lege for å få vurdert tilstanden og for få hjelp. Dersom legen din ikke kan hjelpe deg, bør du be om å få henvisning til en gynekolog.
I 2018 valgte Side2-bloggerne Sofie Nilsen og Andrea Sveinisdottir å være åpne om sine diagnoser. Venninne var nemlig begge blitt rammet av tilstanden vaginisme. I etterkant ble de hyllet av leserne sine for åpenheten.
De tror mange synes at det er flaut og skummel å snakke om smerter i underlivet, og de ønsket å spre informasjon om sykdommen slik at flere skal oppsøke hjelp.
- Det er så utrolig mange flere som sliter med dette enn det man tror, sa Sveinsdottir.
- Alt for mange som synes det er flaut og skummelt å snakke om, ofte fordi de ikke vet hvem de skal snakke med.
Sveinisdottir er i dag så og si friskmeldt, skriver hun på bloggen sin.
Artikkelen er oppdatert oktober 2019.
Denne saken ble første gang publisert 14/10 2018, og sist oppdatert 23/01 2020.
