Kamilla havnet på legevakten flere ganger i året – først 20 år senere forsto hun hvorfor

Verken Kamilla selv eller legene klarte å forstå hva de ubehagelige plagene egentlig handlet om.

Kvinde med rødt hår og blå øjne holder en kaffekop foran juletræet
DIFFUSE SYMPTOMER: Da Kamilla som tenåring fikk menstruasjon, var hun plaget av smerter, kvalme og mageproblemer. Det utviklet seg til voldsomme magekramper, som resulterte i utallige besøk på legevakten. Nå har hun fått svar.
Publisert Sist oppdatert

Så lenge Kamilla Albek kan huske, har hun hatt behov for smertestillende medisin, når hun har hatt menstruasjon. 

Hun fikk vite at det var normalt med kraftige menstruasjonssmerter, så i mange år forsøkte hun bare å leve med det.

Men en økende kvalme kom tilbake igjen og igjen og gjorde det vanskelig for Kamilla å spise.

– Det ble jeg faktisk undersøkt for som tenåring, men de fant ikke noe. Jeg har faktisk fortsatt kvalme – den kommer litt i perioder. Nå kan jeg spise, for jeg har lært å leve med kvalmen, men den sitter helt oppe i halsen.

Kamilla Albek

  • Eier av Center for Samlermani
  • Utdanner seg til pedagog
  • Mor til Vera på 3 år
  • 44 år og bor i Rødovre på Sjælland, vest for København.

I tillegg til kvalmen var magekramper også et stort problem når Kamilla nærmet seg menstruasjonen. Faktisk ble de så kraftige at hun flere ganger i året endte på legevakten.

– Der fikk jeg beskjed om at det nok bare var muskelspenninger, og så ble jeg sendt hjem igjen, fordi jeg fikk smertestillende som virket. Så jeg ble aldri egentlig undersøkt.

Gjennom 20- og 30-årene ble Kamillas symptomer bare verre - men samtidig ble hun også vant til dem. Hun lærte seg at så snart krampene begynte, skulle hun ta en høy dose smertestillende og legge seg ned, for da kunne hun holde dem ut.

– Det kom jo en form for angst, fordi jeg ikke kunne gjøre noe, og jeg visste ikke hvorfor det kom. Jeg hadde ingen kontroll over det, og jeg visste ikke hva det var. Jeg visste bare at det var ganske voldsomt, sier Kamilla.

Hun har fortalt hele sin historie i den danske podcasten «Skål Søster» som du kan høre her.

Les også: «Alle» kvinner har opplevd det, men hvor går grensen mellom vanlige ufarlige smerter og sykdom?

Passer ikke inn i boksen

På et tidspunkt foreslo Kamillas venninne at det kunne være at hun hadde endometriose. Men da hun leste om diagnosen, la hun raskt den tanken fra seg igjen.

– Jeg så på symptomene og sa, det kan jeg jo ikke ha, for jeg passer ikke inn i disse boksene. For symptomene mine kom ikke konsekvent hver gang, og det var ikke så kraftige smerter at jeg ikke kunne gjøre noe. Jeg kunne fungere på smertestillende.

Siden begynnelsen av 20-årene har Kamilla flere ganger blitt undersøkt av forskjellige leger, men hver gang har beskjeden vært at det nok var muskelspenninger eller cyster, som jo kan gjøre vondt.

Faktisk var det en tilfeldighet da Kamilla fant ut hva som egentlig var galt.

– Da jeg fikk fjernet egglederne mine i forbindelse med fertilitetsbehandlingen min i slutten av 30-årene, kom det en lege inn til meg da jeg våknet etter operasjonen. Hun fortalte meg at i tillegg til at de hadde fjernet eggstokkene mine, så kunne de også se at jeg hadde endometriose.

Les også: (+) Sophie hadde en fobi for å rødme - en spesiell teknikk hjalp henne med å overvinne frykten

Hva er endometriose?

Har man endometriose, sitter en lignende type vev som slimhinnen i livmoren er laget av også på andre organer utenfor livmoren. Vevet reagerer på samme måte som inne i livmoren, noe som betyr at når man nærmer seg menstruasjonen, vil endometriosevevet på de andre organene også blø og gi smerter. 

Man anslår at ca. 10 % av kvinner i fruktbar alder har endometriose. Det er en kronisk tilstand, men fordi den er påvirket av kvinnens syklus, vil symptomene bedres under graviditet og i overgangsalderen, når menstruasjonssyklusen stopper.

I tillegg til smertene dannes det cyster og arrvev i underlivet, som man ikke kan rette opp igjen. Jo senere sykdommen blir oppdaget, desto større skade har altså skjedd, noe som vil gi kraftigere symptomer. Vevet medfører også sammenvoksninger, for eksempel i egglederne, og det kan få stor betydning hvis man ønsker å få barn.

Kilde: sundhed.dk (Danmarks offentlig oppslagsverk om helse, red.anm.)

En kunnskap som må bygges opp

Og nettopp det ser direktør hos den danske organisasjonen Endometriose Fællesskabet, Anne Hovmøller, som en av de største utfordringene når det kommer til å diagnostisere kvinner med endometriose. Når hun og hennes kolleger snakker med kvinner som har endometriose, opplever de at det i høy grad er manglende kunnskap som setter kjepper i hjulene.

– For det første er det kunnskap fra kvinnen eller jenta selv. Hva vet man om kroppen sin og om menstruasjon? Hva slags oppfatning har man av hva som er normalt og ikke normalt? Det er jo noen som venter i ti år med å gå til legen fordi de tenker at sånn er det i vår familie. Man går jo ikke til legen med noe man får høre er en normal tilstand, sier Anne Hovmøller.

Hun påpeker også at noen blant fagpersonellet fortsatt mangler god nok kunnskap til å kunne gi riktig rådgivning når pasienten kommer og forteller om smertene sine. Hun mener at vi alle har et ansvar for å spre den kunnskapen og opplyse om sykdommen.

– Kvinner skal ha den nødvendige kunnskapen om kroppene sine, slik at de får mulighet til å ta godt vare på seg selv og treffe de riktige beslutningene. Og det skal være en selvfølgelighet i samfunnet vårt, sier hun.

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.