- Dette er førsteklasses råvarer

Men produsentene får ikke lov å kalle dette for kjøtt.

MEKANISK UTBEINET KJØTT: Denne uken tar «Matagentene» en nærmere titt på MUK. 
Publisert

(SIDE2):  TV-programmet «Matagentene» ser nærmere på maten vi spiser, hva den består av og hvordan den lages. I kveldens episode er det blant annet MUK som blir gransket.

Kjøtt fra kyllingrester

MUK står for mekanisk utbeinet kjøtt. Denne type kjøtt brukes mye i industriarbeidet kjøtt, som for eksempel hermetikk og farsemat. 

- Disse består av MUK, men hva er egentlig MUK? spør programleder Thea Olsen og viser frem en hermetikk boks med «Spaghetti à la Capri».

«Vi har tilberedet Spaghetti à la Capri av førsteklasses råvarer», står det på hermetikkboksen.

Da «Matagentene» spør «God Morgen Norges» TV-kokk Wenche Andersen om hva hun synes om slike MUK-produkter forklarer hun at det ofte kan være noe høyere fettinnhold i disse varene. For henne er dette ikke noe som kan kalles førsteklasses råvarer.

KYLLINGSKROG: Dette er et eksempel på råvarer som blir brukt til MUK-produksjon.

Thea tar deretter turen til Stokke i Vestfold der hun besøker Vestfold Fugl for å få en nærmere forklaring på hvordan MUK blir til. 

- Utgangspunktet er hel kylling som vi får fra slakteriene, forklarer Stein Bringeland, daglig leder hos Vestfold Fugl.

- Også skjærer vi ned fileeter, lår og overvinge. Og det dere ser her er kyllingskrog, sier den daglige lederen og forklarer at det er disse som blir til MUK. 

- Kyllingskrogene går igjennom en slags trommel med bittesmå hull og da vil kjøttet gå igjennom de små hullene og komme ut som en kjøttdeiglignende masse, forteller Bringeland.

- Det er ikke noe bein i dette kjøttet fordi hullene i trommelen er ikke større enn 1 millimeter og da kan det ikke komme noe bein ut av disse.

Men er dette førsteklasses råvarer?

- Ja, det er det. Bakgrunnen for det er at alle varene er ferske. Det er strenge temperaturkrav og det er strenge krav til å ta bakteriologiske undersøkelser, så hver eneste uke følger vi med på kvaliteten på dette her, hevder den daglige lederen.

Hvorfor er folk da skeptiske til mekanisk utbeinet kjøtt?

- Det har nok vært uheldig fokus på hva det blir produsert av, at det er et «mindreverdig» råstoff, mener Bringeland. 

MUK er ikke kjøtt

Men da Espen Fiveland snakker med seniorrådgiver Catherine Signe Svindland i Mattilsynet får man en tydeligere forklaring på hva som egentlig er forskjellen mellom rent kjøtt og MUK.

- For å definere det som kjøtt så er det krav til hvor mye fett og bindevev det er i produktet. MUK har ikke de kravene til andel av rent kjøtt, fett og bindevev som det er i rent kjøtt.

Svindland forklarer at dette betyr at i MUK kan det følge med andre ting som du ikke finner i rent kjøtt, for eksempel sener, bindevev og nerver.  

- Hvis det ikke er kjøtt i produktet i det hele tatt, men bare MUK, så er det misvisende å kalle det kjøtt, forklarer seniorrådgiveren.

Det er altså ikke lov å omtale MUK for kjøtt, og dermed ble det kanskje litt lettere å forstå hvorfor det heter «Max Boller», «Capriboller» og så videre.

IKKE KJØTTBOLLER: Mye av hermetikkmaten inneholder MUK, og da er det ikke lov til å kalle dette for kjøtt.

«Matagentene» tar også turen til produsenten av disse MUK-bollene. Her treffer han blant annet ernæringsfysiolog i Stabburet, Linn Anne Bjelland Brunborg.

- Alle råvarene i dette produktet er  førsteklasses og av god kvalitet. Og vi bruker kjøtt som er av god kvalitet, sier Bjelland Brunborg om hermetikk-produktene.

- I MUK får du med litt andre substanser som er i muskelen enn det du finner i rent kjøtt, forklarer ernæringsfysiologen. Hun mener at både rent kjøtt og MUK begge er førsteklasses råvarer, men er enig med programleder Fiveland i at bollene som består av MUK ikke er noe du ville ha funnet på en gourmetrestaurant.

«Matagentene» ser du på TV 2 torsdager klokken 20:00.