#sehverandre
– De mest alvorlige tilfellene kan ha den samme helserisikoen som et alkoholproblem
Ensomhet er definitivt ikke bra for helsa, allikevel rapporterer så mange som hver femte kvinne at de føler seg ensomme.
KOMMENTAR:
Vi bor i ett av verdens rikeste land. Vi har ressurser andre land bare kan drømme om. Likevel greier vi ikke å sikre at alle føler seg inkludert og har et nettverk. Staten kan ikke, og skal ikke fikse alt. Vi trenger mennesker, venner og tilhørighet. Uansett hvor rike vi er på olje, kan dette aldri kjøpes.
«Kem kan eg ringe?» var en av sommerens store hits. Kygo og Lars Vaular rettet oppmerksomheten mot fortvilelsen over det å ha mange bekjentskaper, men ingen å snakke med når livet virkelig strammer seg til.
«Eg har bare vært nede altfor lenge, eg går gjennom listen og alle kjente, prøver bare å finne ut kem eg prøver å finne», lyder teksten.
Helserisikoene ved ensomhet
Helse er mer enn en frisk kropp. Helse er trivsel, aktivitet og engasjement. Helse er å være trygg og ha mennesker rundt seg som en kan lene seg på. Ensomhet er definitivt ikke bra for helsa.
I levekårsundersøkelsen fra 2015 sier rundt hver femte kvinne i Norge at hun har vært litt, ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet. En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (2018) viser at rundt en av tre av landets studenter føler seg ensomme. De mest alvorlige tilfellene har den samme helserisikoen som et alvorlig alkoholproblem.
Om skribenten:
Grete Herlofson er generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening og jobber med tiltak for at flere føler seg mindre alene.
Les også: "Det er enorm trøst i å vite og merke at du ikke er alene"
Slik kan man hjelpe
I 22 år har jeg jobbet i frivillige humanitære organisasjoner, som møter mennesker i sårbare faser av livet. Mennesker som er fortvilet, lever i utenforskap eller har fysiske eller psykiske helseutfordringer. I dag er jeg så heldig å være generalsekretær for Norske Kvinners Sanitetsforening, en av mange frivillige organisasjoner som historisk sett hatt en avgjørende i å sikre gode helse- og sosialtilbud i Norge.
Generalsekretær i Norske
Kvinners Sanitetsforening Foto: John Petter Reinertsen
- Jeg vet jeg kan ringe Sanitetskvinnene om livet skulle stramme seg til, sa en syrisk kvinne til meg en gang. Hun var deltager på aktiviteten «språkvenn» der minoritetskvinner kan praktisere norsk og bygge nye nettverk. Hun fortalte meg at hennes møte med den frivillige sanitetskvinnen var hennes første møte med en norsk kvinne som ikke fikk betalt for å være sammen med henne.
Ensomhet følger ikke åpningstider, følelsen av fellesskap følger et liv, og frivilliges rolle er avgjørende.
Hvem har sagt ...
Ett av min absolutt favorittdikt heter «Hvem har sagt …» av Kolbjørn Falkeid, der han uttrykker sårbarheten og skjørheten i livene våre på en fantastisk måte.
Hvem har sagt ...
Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?
Les også: "Alle kjenner vi på følelsen av å være litt alene i blant"
Veien ut av ensomhet
En studie fra OsloMet (2019) retter oppmerksomheten mot betydningen av et godt sosialt nettverk som beskyttelse mot ensomhet. Ensomhet kan forebygges, ensomhet kan også behandles. Gode samfunn skapes i relasjon mellom mennesker. Den beste medisinen for et menneske er ofte et annet menneske.
Mange av livets situasjoner er tilfeldige, et resultat av hendelser og situasjoner vi selv ikke er herre over. Vi er hverandres nødvendighet, i noen faser av livet er vi som mennesker fulle av ressurser, klare til å dele vårt overskudd med andre, i andre faser av livet trenger vi noen som løfter oss, ser oss og heier. Skulle vi stå fast i tunnelen som Kolbjørn Falkeid så vakkert beskriver, vil «heiagjengen» vår hjelpe oss og livet blir lettere å bygge ferdig.
Veien ut av ensomhet kan virke tung, men frivillige organisasjoner kan være en del av løsningen. Frivillige organisasjoner er både en folkehelsearena og en folkehelseaktør. Vi representerer nettverk med mening og mulighet for å bidra eller ta del i noen av aktivitetene som bruker. Forskjellen er ofte ikke så stor.
Denne saken ble første gang publisert 14/02 2020, og sist oppdatert 17/02 2020.
