#SEHVERANDRE

«Alle kjenner vi på følelsen av å være litt alene»

Forsvinnende få snakker høyt om det tabuet det er å ikke ha noen å ringe, skriver Kamille-redaktør Madeleine Strand.

Du kan ikke se på noen at de er ensomme, selv de mest "vellykkede" menneskene rundt deg kan føle seg utenfor, mener Madeleine Strand.
Du kan ikke se på noen at de er ensomme, selv de mest "vellykkede" menneskene rundt deg kan føle seg utenfor, mener Madeleine Strand. Foto: Danielle Macinnes / Unsplash
Publisert Oppdatert

Jeg har alltid misunnet de som har en sånn skikkelig jentegjeng. Du vet, en sånn som sikkert har holdt sammen siden barnehagen. Mye tyder på at mammaene deres sikkert var en sånn gjeng også, så de fødte vel side om side, nøye timet og planlagt.

Jeg ler litt av sånne gjenger, men sannheten er at jeg nok er litt sjalu. For det fellesskapet der, det kjenner jeg ikke til. Og det virker utrolig fint, å ha en sånn gjeng som stiller opp for hverandre, drikker vin sammen og reiser på turer sammen. Blåtur, er det så mange som snakker om. De skal på blåtur, og nå er det Joruns tur til å bestemme. Aner ikke hvor de skal. Jeg skal ikke på blåtur, det er liksom ikke noe du gjør med én venninne.

Jeg er heldig, jeg har mange gode venner, men de er ikke én gjeng, det er en herfra og en derfra. Og av og til, når alle samler seg med gjengene sine, så føler jeg meg litt alene. Det kan kanskje ikke kalles ensomhet, mer et mildt utenforskap.

Det finnes mange former for ensomhet, som stikker langt dypere enn en følelse av å savne å ha en jentegjeng. Min misnøye med at jeg sjelden kan helle opp rødvin i mer enn to glass på jentekveld, er neppe godkjent som definisjonen på ensomhet, men jeg ville likevel nevne det for å si at vi alle – alle – kjenner på følelsen av å være litt alene, enten det bare er en gang i blant – eller hele tiden.

Det snakkes mye om kroppspress, om jaget etter det perfekte idealet. Det jaget gjelder jo også det sosiale, men det snakker vi jommen minimalt om. For i en perfekt verden, slik vi ser den i sosiale medier og på filmer, skal vi jo ha en litt quirky og rar, men varm og fantastisk vennegjeng. Og mangelen på den er det veldig få som snakker om.

LES OGSÅ: Familien feirer jul med både "dine og mine barn"

For mens komikere stadig fjaser om den uperfekte kroppen, eller rotete hjem blottlegges på sosiale medier, er det forsvinnede få som er med på å fjerne tabuet det er å ikke ha noen å ringe.

Her i Kamille skal vi sette fokus på nettopp dette i tiden fremover, sammen med organisasjonen Sanitetskvinnene. Vi heier på et rausere og mer inkluderende samfunn. Ved å #sehverandre kan vi gjøre en forskjell, enten det er å sette seg ned ved siden av hun som sitter alene på foreldremøtene eller å også invitere hun i nr. 14 på den nabomiddagen.

BLI ABONNENT: Få Kamille rett hjem i postkassa

Vi er flinke til å lære barna våre at alle må med, men er vi egentlig så flinke selv? Er det parmiddag på nyttårsaften, vel hva med hun som nettopp skilte seg fra mannen sin? Og når det er lunsj, og du oppdager at det bare blir deg og hun litt rare kollegaen, ikke smyg unna og spis på pulten ...

#sehverandre. Det koster deg så lite å dele et smil eller en halvtime i kantina, men det kan bety så mye.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning