Christina gikk ned 54 kilo – og holdt vekten. Dette er hennes suksessoppskrift
Forskning viser at de fleste kan gå ned i vekt, men at de færreste klarer å holde vekten. Christina har holdt vekten stabil i over to år. Dette er nøkkelen, ifølge henne selv.
Da 43 år gamle Christina Jensen veide som mest, viste vekten 145 kilo. Hun ønsket egentlig å gå ned i vekt, men manglet den virkelige motivasjonen.
Søsteren hennes kjempet imidlertid med enda større overvekt, og da hun skulle ta førerkort, men ikke kunne sitte bak rattet, bestemte de to seg for å gjøre noe med de mange ekstra kiloene sammen.
I første omgang valgte de å satse hardt med mye mosjon og kost med lite fett.
Christina kunne imidlertid ikke drive med den mengden mosjon som ble anbefalt, uten å få vondt. Føttene og knærne sa stopp, og hun hadde vondt hver dag. Det tappet selvsagt motivasjonen.
Hun tok en pause. Deretter bestemte hun seg sammen med søsteren om å endre tilnærmingen til vektnedgangen: Hun la om kosten til lavkarbo, og fokuserte på å kutte ned på karbohydratene.
– I takt med at vekten gikk ned, tålte kroppen min å gå litt lenger, forteller Christina, som gradvis økte distansen.
Etter et par år med det nye kostholdet – og med en hel del tapte kilo som resultat – gjorde hun enda et skifte i vektnedgangsreisen sin: I en periode på ni måneder valgte hun å prøve slankemedisin for å kunne fokusere på andre aspekter ved vektnedgangen.
I den perioden jobbet hun veldig mye med vaner, spisemønstre og matro.
– Etter de ni månedene var vekten min nede på 95 kilo. Da hørte jeg for første gang om canicross. Det ga meg lyst til å prøve å løpe med hunden min, Humle. Så etter å ha gått rundt fire kilometer hver dag i to år, begynte jeg så smått å løpe, forteller Christina, som bor på en gul bindingsverksgård i Visborg litt utenfor Hadsund sammen med søsteren sin.
Fellesskap motiverer
Historien hennes skiller seg ikke ut fra de fleste andre vekttapshistorier: Man kommer ikke utenom å se på kosthold og mosjon.
Men der Christina skiller seg ut, er at hun i over to år har holdt vekten stabil.
Hun har gått ned 54 kilo, og selv om hun ennå ikke har nådd idealvekten sin, sliter hun ikke med den jojo-vekten som mange andre som har vært gjennom et vekttap, gjør. Flere ting har fungert for henne.
Hun har blant annet funnet en morsom treningsform som også gir fellesskap.
– Å løpe alene har aldri vært noe for meg. Det er rett og slett bare kjedelig, og når noe er kjedelig, er det vanskelig å holde motivasjonen oppe. Derfor meldte jeg meg inn i en canicross-løpeklubb. Jeg var veldig spent, siden jeg ikke er noen særlig habil løper, men de andre støttet meg og heiet på meg fra første dag.
Christina er også svært bevisst på at hun aldri kan slippe fokuset på kosthold og mosjon. Men selv om det er en varig livsstil, er det samtidig en fleksibel livsstil.
– Nå er jeg så langt nede i vekt at det som virket for ti kilo siden, ikke virker lenger. Det betyr at jeg må finjustere for å gå ytterligere ned i vekt. Derfor hyret jeg ved årsskiftet en personlig coach som hjelper meg med de siste kiloene. For meg er et vekttap mer en prosess som endrer seg over tid, enn en ferdig oppskrift.
Avgjørende for å lykkes
– Det er selvfølgelig helt avgjørende at man søker mot noen livsstilsendringer man kan se for seg å leve med alltid, men du må gjerne gjøre endringer underveis og tilpasse både kosthold og mosjon etter hvor du står i livet akkurat nå.
Christina sørger for å få i seg rikelig med proteiner til alle måltider. De gir metthetsfølelse og krever ikke en spesiell diett.
I tillegg passer hun på med søtsaker, men uten å gi seg selv et forbud.
– Det vet jeg av erfaring ikke virker. Så snart noe er forbudt, tenker jeg på det hele tiden. Så småspiser jeg en masse sunt, helt til jeg til slutt gir etter og tømmer en hel pose chips. På den måten får jeg både kaloriene fra alle substituttene og fra chipsen. Da er det bedre å gi seg selv lov til å nyte en liten skål chips. Her vet jeg også at jeg må helle de chipsene jeg vil spise, opp i en skål og la resten bli igjen på kjøkkenet.
Mat dempet ubehag
Christina har unngått å gå opp igjen, fordi hun hele tiden tenker over kostholdet sitt og har motiverende treningsvaner.
Men aller viktigst har det, ifølge henne selv, vært at hun fikk jobbet med årsaken til overvekten sin.
– De færreste blir svært overvektige bare fordi de elsker god mat. Det ligger nesten alltid noe mer bak. For meg går det helt tilbake til barneskolen, der grov mobbing festet seg som et traume i meg. Jeg hadde ingen venner gjennom hele skoletiden og var enormt ensom. Jeg ble møtt med at jeg ikke var god nok, ikke var pen nok og ikke verdt å leke med. Her lærte jeg å spise på følelsene mine, og at mat kunne dempe ubehag. Jeg har jobbet mye med å forstå det mønsteret og bryte med det, forteller Christina, som blant annet har hatt stor nytte av å dele historien sin på Instagram-profilen sin.
– Det har vært enormt helende å åpne opp om hvilke konsekvenser mobbing kan ha. Og å fortelle at overvekt nesten alltid har en dypere bakenforliggende årsak enn at man bare ikke har selvkontroll.
Hun bruker også profilen til å fortelle om løpeeventyret sitt med Humle samt om vekttapets opp- og nedturer. Det gir henne enda mer motivasjon at så mange følger med og kan kjenne seg igjen i opplevelsene hennes.
I dag stråler Christina. De fleste tror at det skyldes det store vekttapet hennes. Det er også en del av forklaringen, forteller hun, for det er fantastisk å kunne komme seg raskt rundt uten all den ekstra vekten. Men hovedsakelig skyldes det at hun har jobbet med årsaken.
– Det betyr ikke at jeg ikke fortsatt iblant ender opp med å spise på følelsene mine. Men nå er jeg bevisst på det valget jeg tar, og jeg kjenner mekanismene bak. I dag kjenner jeg noe jeg ikke gjorde tidligere i livet mitt: ro, glede og stolthet.
Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.