Et knust hjerte kan faktisk gjøre deg syk

De fleste vet hvor vondt et knust hjerte kan gjøre på psyken. Men det kan også gjøre vondt rent fysisk. Hvert år får cirka 30 dansker diagnosen Broken Heart Syndrome - en akutt sykdom i hjertet, som typisk blir utløst av en voldsom følelsesmessig belastning som stress eller (hjerte)sorg.

BROKEN HEART SYNDROME: Et knust hjerte er ikke alltid bare billedlig. Det kan faktisk gjøre deg fysisk syk.
Publisert

Hvis du har prøvd å miste en du er glad i, har du sikkert også prøvd å ha "vondt i hjertet". Man kan være så lei seg at det føles som om brystet blir klemt hardt sammen, og det gjør vondt i sjelen.

Angst, ulykker og voldsomme krangler eller stress kan også få hjertet til å hamre løs i brystet, så det føles ubehagelig. Men noen ganger gjør det ikke bare vondt i overført betydning. 

Det kan også gjøre fysisk vondt og "lamme" hjertet, så det ser ut og føles som om en blodpropp har satt seg der, forteller Eva Prescott, som er professor ved Hjerteavdelingen på Bispebjerg og Frederiksberg sykehus.

– Broken Heart Syndrome ligner en blodpropp i hjertet. Man får smerter i brystet, som kan stråle ut i armen, og man kan bli andpusten. De første undersøkelsene på sykehuset peker også på en blodpropp i hjertet, men når man kommer inn og kan se kranspulsåren, er det tydelig at det ikke er det, sier hjertespesialisten.

Man vet ennå ikke helt hva årsaken er til Broken Heart Syndrome, men i cirka to tredjedeler av tilfellene er det forbundet med fysisk eller psykisk stress, hvor et høyt nivå av stresshormoner er blitt utløst av for eksempel angst eller sorg - derav navnet - og får hjertet til å slå raskere og sterkere.

Japansk blekksprutfelle

Når japanske fiskere fanger blekkspruter, bruker de en felle som har form som en vase. Den kalles Takotsubo. Omtrent samme form får hjertet ved den akutte delen av Broken Heart Syndrome, og da det var japanske hjerteleger som i 1991 oppdaget tilstanden, har den også navnet Takotsubos kardiomyopati.

– Broken Heart Syndrome skiller seg fra en blodpropp ved at man på skanninger kan se at hjertet pumper dårlig. Ved en blodpropp pumper hjertet bare dårlig der hvor blodproppen sitter, men ved Broken Heart Syndrome pumper hele hjertet dårlig og får en spiss form som denne japanske vasen, forklarer Eva Prescott og understreker at sykdommen sannsynligvis fantes lenge før 1991.

– Tidligere har man bare trodd at det var en blodpropp, og hvis man ikke kunne finne blodproppen, har man trodd at den har passert av seg selv. I det hele tatt er det en slik tilstand som ikke riktig passer inn på noen hyller, og den blir sannsynligvis fortsatt ofte oversett i dag, forteller Eva Prescott.

Hva er symptomene?

Trykk for brystet, åndenød og magesmerter er typiske symptomer for både en blodpropp i hjertet og Broken Heart Syndrome.

Andre symptomer kan være:

  • Kvalme
  • Svimmelhet
  • Tretthet
  • Oppkast
  • Angst
  • Hjertebank

Kilde: Hjerteforeningen.dk

Rammer flest kvinner

På Eva Prescotts avdeling ser de jevnlig pasienter, oftest kvinner, med Broken Heart Syndrome - men det betyr ikke at det er en hyppig sykdom, understreker hun. 

Man har anslått at omkring to prosent av de pasientene som kommer inn på sykehuset med symptomer på en blodpropp i hjertet, har Broken Heart Syndrome. 

Ifølge Hjerteforeningen får omkring 30 dansker hvert år diagnosen - men det er nok i virkeligheten en del flere, fordi det er et stort mørketall som ikke oppdages. Det riktige tallet kan ifølge Eva Prescott være omkring 160 eller kanskje enda flere - og det kan skje for hvem som helst.

– Det er ingen av de vanlige risikofaktorene som diabetes, røyking eller overvekt som utløser denne sykdommen. Så det kan i prinsippet skje for hvem som helst, men det er hyppigst kvinner, og de er typisk litt yngre enn de som normalt får en blodpropp i hjertet. Vi har ikke egentlig noen forklaring på det, og derfor kan vi heller ikke forebygge det, forklarer Eva Prescott og fortsetter:

– Vi vet ikke om det kan henge sammen med psykologiske ting, men det er en overhyppighet hos de rammede som har vært utsatt for noe stressende som for eksempel sorg, angst, ulykker og krangler, hvor stresshormoner frigjøres og får karene til å trekke seg sammen i hjertet, så blodforsyningen blir påvirket, sier hun og ber samtidig om ro, for det gjelder altså ikke for alle dem som blir rammet.

– Vi ser også pasienter som ikke har vært utsatt for en følelsesmessig stressbelastning, så det kan ikke være hele forklaringen. Man skal ikke gå og være bekymret hvis man nettopp har vært utsatt for noe stressende, sier hun.

Fakta:

  • Det er vanskelig å sette nøyaktige tall på hvor mange dansker som hvert år blir rammet, da det er vanskelig å diagnostisere - og flere tilfeller blir oversett. Ifølge professor Eva Prescott er det sannsynligvis rundt 160 dansker eller kanskje flere.
  • Mer enn 80 prosent av de rammede er kvinner, som typisk er i 60- og 70-årene. Man vet ikke helt hvorfor, men det kan kanskje skyldes forskjeller i våre kjønnshormoner.  
  • Mer enn halvparten har opplevd dyp sorg eller psykisk stress før, men det kan også oppstå uten.
  • De fleste av de rammede har ikke tidligere hatt sykdommer i hjertet.

Kilder: Hjerteforeningen.dk, ncbi.nlm.nih.gov (The National Center for Biotechnology Information), Harvard Health Publishing, professor Eva Prescott og sundhed.dk

Skal hele av seg selv

Det positive ved Broken Heart Syndrome er at det svært sjelden er dødelig - og så går det til og med for det meste også over av seg selv, sier Eva Prescott.

– Etter noen dager eller uker vil hjertet vanligvis pumpe normalt igjen. Man kan selvfølgelig bli rammet mer eller mindre, hvor det verste jo er hvis hjertet slutter helt å pumpe. Men det finnes også milde tilfeller, hvor man ikke merker så mye, og det til og med blir oversett, sier hun.

Det finnes altså ingen kur mot Broken Heart Syndrome, men legene kan selvfølgelig hjelpe med å lindre symptomene, og de fleste vil raskt være på beina igjen, sier Eva Prescott, som også forteller at hvis man først har hatt det én gang, har man dessverre økt risiko for å oppleve det igjen - hun har selv sett pasienter komme tilbake både to og tre ganger.

– Det er ingenting vi kan gjøre for å forebygge det, da vi ikke vet nøyaktig hva som forårsaker det. Men heldigvis går det bra for de fleste, og det er ikke noe som skjer ofte. Og så kan man nok ikke gå gjennom hele livet uten krangler, stress eller et knust hjerte, sier Eva Prescott. 

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.