KRISEberedskap

Dette er det viktigste du gjør når det oppstår en krise

Slik er du forberedt.

VÆRE FORBEREDT: Dersom noe uforutsett skulle inntreffe, som for eksempel at strømmen går, bør du ha tenkt gjennom hva du gjør og ha et lager av det nødvendigste liggende.
VÆRE FORBEREDT: Dersom noe uforutsett skulle inntreffe, som for eksempel at strømmen går, bør du ha tenkt gjennom hva du gjør og ha et lager av det nødvendigste liggende. Foto: GLENN ROKEBERG/DSB
Publisert

Er du forberedt dersom du blir vann- og strømløs over flere dager? Eller at du står der og skal betale i butikken, og så er kortet ditt deaktivert? De fleste av oss går rundt og er uforberedt på uforutsette situasjoner.

Vi leser flymagasinet mens sikkerhetsrutinene gjennomgås før avgang, og dropper å sjekke hvor nødutgangene på hotellet er.

Mestringstro

– Vi er godt vant med at ting ordner seg, og at ting fungerer, derfor slapper vi av, sier Marius Herberg, oberstløyntnant i Forsvaret.

Herberg er nå i ferd med å avslutte en doktorgradsavhandling ved NTNU med tittelen "Kompetanse for det uforutsette".

Ett av hans funn er det han kaller generell mestringstro. Det er noe av det viktigste for å håndtere uforutsette hendelser.

I FORSVARET: Marius Herberg. er oberstløyntnant i Forsvaret og hovedlærer i militær ledelse ved Stabsskolen og Forsvarets høgskole.
I FORSVARET: Marius Herberg. er oberstløyntnant i Forsvaret og hovedlærer i militær ledelse ved Stabsskolen og Forsvarets høgskole. Foto: Forsvaret/Håvard Madsbakken

– Det handler om troen på at du klarer å håndtere nye og uventede ting, og denne troen kan trenes opp. Ved å gjøre noe nytt som krever en viss mestring, vil man også bygge opp en tilsvarende mestringsfølelse. Samtidig er det viktig å være ydmyk og kritisk til egen erfaring og kompetanse når man står overfor noe nytt og sammensatt, sier han.

Les også: Når krisen kommer: Dette må du ha for å klare deg i 72 timer

Mental beredskap

Herberg er tydelig på at det ikke er mulig å forberede seg på alt, men det går an forberede seg til en viss grad.

– Uansett hvor mye vi prøver å forutse, så klarer vi det likevel ikke. Det er menneskelig å ikke tenke på alt det ubehagelige som kan skje. Vi mennesker er heller ikke så rasjonelle som vi skulle ønske, og gjør istedet det som umiddelbart gir mening for oss der og da.

– Det gjelder derfor blant annet å ha en holdning til at ting ikke alltid går som planlagt. En mental beredskap, som er evnen til å være forberedt på det uforutsette.

– Da blir det lettere akseptere og møte det som er flytende, usikkert og komplisert, utdyper Herberg.

– Man blir ofte satt ut og kan føle seg hjelpesløs når noe uventet skjer, og da er det viktig å komme over i et annet modus og kunne agere i stedet for bare å reagere, sier han og legger til:

– Mye er fortsatt fast, sikkert og rutinemessig. Men i et globalisert, integrert og sårbart samfunn, der politiske, sosiale, økonomiske, teknologiske og miljømessige endringer skjer raskt, er det fornuftig å ha økt beredskap for det uforutsette.

Samhandling viktig når noe uventet skjer

Men det handler ikke bare om hva den enkelte skal foreta seg når noe uforutsett inntreffer. Herberg har i sitt doktorgradsarbeide funnet at også relasjonene til andre mennesker har avgjørende betydning.

– Beredskapsplaner, utstyr og gode rutiner er viktige og grunnleggende, men funnene viser at relasjonelle og sosiale faktorer ser ut til å være enda viktigere når uforutsette hendelser faktisk skjer, sier han.

– I tillegg til troen på egen evne til å mestre, dreier det seg også om evnen til å samhandle og ta beslutninger i dilemmasituasjoner basert på at man lærer underveis, er fleksibel, kan improvisere og evner å bruke emosjoner på en positiv måte.

Ikke minst må man ha et sosialt miljø rundt seg med stor grad av emosjonell og moralsk støtte.

Les også (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på

Gå på gult

I 1972 utkom boken Principles of Personal Defense, skrevet av den amerikanske marineinfanterioffiseren Jeff Cooper. Der introduserer han fargesystemet Coopers Color Code.

Fargene hvit, gul, oransje og rød beskriver hvilken bevissthetstilstand man bør være i.

Den hvite, hvor man er fullstendig ignorant overfor hva som skjer, bør man kun bruke når man er i trygge omgivelser, først og fremst hjemme.

Ellers bør man ifølge systemet være i gult. Her er du årvåken, forsøker hele tiden å danne deg et bilde av situasjonene rundt deg.

Og kan raskt bevege deg opp til oransje dersom en situasjon oppstår. I oransje er du på alerten og klar til å handle dersom situasjonen eskalerer. I rødt er det snakk om handling.

Les også: Dette irriterer oss mest i trafikken

BEREDSKAPSLAGER: Rådet fra DSB er å ha et beredskapslager med det aller nødvendigste, som hermetikk, tørrmat, fyrstikker og stearinlys.
BEREDSKAPSLAGER: Rådet fra DSB er å ha et beredskapslager med det aller nødvendigste, som hermetikk, tørrmat, fyrstikker og stearinlys. Foto: GLENN ROKEBERG/DSB

Tenk igjennom behovene i en krisesituasjon

Dette lageret er beregnet å skulle holde i 72 timer:

  • 9 liter vann per person
  • To pakker knekkebrød per person
  • En pakke havregryn per person
  • Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
  • Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
  • Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • Medisiner du er avhengig av
  • Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
  • Grill eller kokeapparat som går på gass
  • Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
  • Fyrstikker eller lighter
  • Varme klær, pledd og sovepose
  • Førstehjelpspakke
  • Batteridrevet DAB-radio
  • Batterier, batteribank og mobillader til bilen
  • Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • Tørke-/toalettpapir
  • Litt kontanter
  • Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin
  • Rødsprit til oppvarming og matlaging
  • Jodtabletter (til bruk ved atomhendelser)

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Se mer

Den mentale forberedelsen på at noe uventet kan skje, er den ene siden av det å etablere en personlig beredskap.

Den andre siden handler om de praktiske tiltakene man bør gjennomføre i forkant.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjennom flere kampanjer satt fokus på det å klare seg i 72 timer dersom noe uventet skulle inntreffe.

På nettstedet Sikkerhverdag.no kommer de med råd for hvordan man best skal kunne klare seg de tre første døgnene i en krisesituasjon, som for eksempel når vannet eller strømmen blir borte.

"Tenk igjennom hvilke farer og ulykker som kan ramme deg hjemme, og forbered deg best mulig. Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv noen dager", skriver de på nettsidene.

En del av egenberedskapen, som er begrepet DSB bruker, er å tenke igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser det kan få og hvordan nettopp din familie vil håndtere det.

I tillegg råder DSB til at man tenker gjennom hvem som kan trenge din hjelp, og hvordan du i så fall kan bidra.

På Sikkerhverdag.no skriver DSB at man bør etablere et beredskapslager som dekker de grunnleggende behovene de første tre døgnene av en krise. Det handler om varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon.

"Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål.", skriver de.

Denne saken ble første gang publisert 16/11 2020.

Les også