BEREDSKAP
Når krisen kommer: Dette må du ha for å klare deg i 72 timer
Norge er et trygt land å bo i, men katastrofer skjer.
Er du klar over at du er en del av Norges beredskap?
– Vi vil bare gjøre deg oppmerksom på at du er en del av din egen beredskap når store katastrofer og ulykker skjer. Det er viktig at vi som ikke har behov for hjelp fra kommunen klarer oss selv, slik at de kan ta seg av dem som virkelig trenger hjelp, sier Cecilie Daae, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Hun og hennes vel 640 kvinner og menn jobber hver dag for at Norge skal være utholdende og motstandsdyktig uansett hva som rammer.
Det er her det kommer noe som likevel er litt skummelt: DSB snakker om NÅR katastrofen rammer. Ikke HVIS.
Mange typer katastrofer
– Det finnes mange typer katastrofer. Det kan være et skip med radioaktiv last som forulykker, der vindretningen gjør at vi må holde oss innendørs. Men det er mest nærliggende å tenke naturkatastrofer. Klimaendringer og ekstremvær får stadig store konsekvenser, og det preger vår sikkerhets- og beredskapstenkning, sier Cecilie Daae.
Grunnen til at DSB sier 72 timer betyr ikke at de regner med at krisen nødvendigvis er over da.
– I løpet av tre døgn rekker de fleste å områ seg, legge en plan for hva de skal gjøre videre – kanskje dra på hytta, der forholdene er bedre enn i byen? Og ikke minst vil vi ha hatt tid på å sette inn tiltak som trengs, forklarer hun.
Informasjon er viktig i en krisesituasjon, og sjansen for at useriøse aktører sprer disinformasjon er stor. Det er NRK P1 som er den nasjonale informasjonskanalen når katastrofene inntreffer.
– Derfor bør alle husstander ha en DAB radio som går på batterier, og selvsagt passe på å ha batterier. Vi har også tatt høyde for at vi i enkelte situasjoner må ty til flygeblader, sier Cecilie Daae.
Les også: 203 demninger følges med argusøyne av myndighetene. Listen er hemmelig
Vann og jod
Det første du må tenke på er vann. Vannforsyningen kan bli borte av en eller annen grunn – kanskje er drikkevannskilden forgiftet. Hva gjør du da?
DSB anbefaler at du har tre liter vann tilgjengelig til hver person i husstanden, per døgn. Bor det fire personer i huset ditt betyr det at du må sørge for å ha 36 liter vann lagret.
Om katastrofen inntreffer:
- NRK P1 er beredskapskanalen .Her vil du få offisiell informasjon om hva som skjer og hva du skal gjøre.
- Husk at nettet kan være nede. Sørg for å ha en DAB radio som går på batterier, og ekstra batterier. Har du bil, kan du høre på radioen her, og lade telefonen.
- Krisesituasjoner er uoversiktlige, og noen kan ha egeninteresse av å spre feilinformasjon. Vær derfor ekstra oppmerksom på at du får informasjon fra pålitelige kilder.
- Mange har fryseren full av mat, men det tar ikke mer enn 10–30 timer før temperaturen i en full fryseboks stiger fra minus 18 til minus 12 grader. Har du lite mat i fryseren stiger temperaturen raskere. Ved strømbrudd over seks timer må du ta forholdsregler for å berge matvarene.
– Det er ikke nødvendig å kjøpe vann, du kan ha vanndunker som du fyller helt opp. Skifter du vannet hvert halvår holder det seg friskt og fint. Og det er ikke slik at trangbodde studenter får dispen-sasjon. Alle må sørge for å ha vann tilgjengelig, sier Daae.
Hvis du har en varmtvannsbereder i egen bolig kan du tappe vann fra den til å vaske med. Men når dette vannet blir stående stille kan det fort bli oppblomstring av bakterier i tanken. Det anbefales ikke å drikke dette vannet. Uansett er det lurt å ha våtservietter, Antibac, toalett- og kjøkkenpapir tilgjengelig. For når vannet blir borte har vi heller ikke toalett.
– Hva gjør du da? Det er det lurt å tenke på, råder Daae.
Helsemyndighetene anbefaler at alle barn under 18 år, gravide og ammende har jodtabletter tilgjengelig i tilfelle atomulykke.
I spesielle situasjoner vil det også være aktuelt for personer i alderen 18–40 år å ta jod-tabletter. Dette for å redusere risikoen for kreft i skjoldbruskkjertelen ved en atomulykke.
Du kjøper tablettene på apoteket, og tall fra Apotekforeningen viser at det er langt igjen før alle som kan trenge jod har det i hus. Sogn og Fjordane er fylket der flest har skaffet seg jod. Agder har dårligst dekning. Du vil få beskjed når det er aktuelt å ta tablettene.
Les også: «Faren din er død», er alt moren vil si. Så får Bjørn et overraskende livstegn
Spade og hjertemedisin
Kadafi Zaman, reporter i TV 2, blir utfordret av NRK 9-timens Marte Stokstad og Knut Folkestad til å lage en liste over det han ser for seg at han og familien hans vil trenge hvis de blir isolert i 72 timer. I en episode av podkasten «72 timer» røper han sin tilnærming til krisen.
Manglende WC ser han overhodet ikke på som noe problem.
– Barndommens sommerferier tilbrakte jeg i Pakistan, der går vi på do i et hull i bakken. Derfor har jeg en spade på min liste. Blir vi uten do i huset graver jeg et hull i bakken i hagen, sier han i podkasten.
Elin Ørjaseter, forfatter, skribent og hodejeger er også med i en episode i podkasten. Hun hadde tenkt på de sanitære forholdene og planlegger å bruke en bøtte med doble plastsekker og gaffatape.
P3 morgens Silje Nordnes har tenkt mye på at krisen kan ramme henne, og er inne på å kjøpe bark og kattesand. Når vi snakker med henne noen måneder etter at podkasten ble lagt ut, kommer hun med en innrømmelse.
– Nei, jeg har faktisk ikke kjøpt hverken bark eller kattesand. Do-forholdene blir vanskelig, det blir nok en bøtte. Men jeg har tenkt på det, og det hjelper. En krise vil ikke komme helt som et sjokk på meg, sier hun. Det som er litt flaut er at jeg ennå ikke har sikret meg vann heller. Det bør jeg gjøre noe med.
Thomas Seltzer, programlederen for «Trygdekontoret» har ikke tenkt på noe. Hans strategi er å legge seg ut i gaten og vente på å bli hentet av et helikopter. Han betaler tross alt sin skatt, så blir det krise, forventer han at staten ordner opp.
– Våre undersøkelser viser at folk er sikre på at systemene tar vare på dem. Men når du tar hele utfordringsbildet som vi jobber ut fra, tyder det på at vi får flere og flere hendelser, og vi får flere hendelser som skjer samtidig. Derfor er Thomas Seltzers strategi ikke å anbefale. Hver og en av oss er en del av den nasjonale beredskapen, sier Daae.
Hun legger ikke skjul på at toalettproblematikken er en utfordring i de store byene, og det er lagt en plan for hvordan man skal håndtere det.
– Men det tar tid å få gode løsninger på plass, og i noen tilfeller kan det bli aktuelt å evakuere befolkningen, forteller hun.
– Det er et faktum at de som bor ute i bygdene har mer å klare seg med enn de som bor i de store byene. Det har også en sammenheng med at Bygde-Norge har erfart at strømmen blir borte, ofte
lenge av gangen.
Les også: Spådde fremtiden i 1999 – slik traff han
Kamelmelk og hårgelé
De fleste husholdninger har et lager av mat. Likevel anbefaler DSB at vi alle har knekkebrød nok til hele flokken i tre dager og pålegg som tåler lagring. Samt hermetikk.
Daae som har mye med forsvaret å gjøre, ettersom hun rår over sivilforsvarets 8000 kvinner og menn, har gjennom dem fått øynene opp for frysetørket mat. Hennes personlige matlager er derfor for en stor del basert på det.
– Kjekke poser som bare skal fylles med kokende vann, finnes i både frokost, lunsj og middag. De har lang holdbarhet og tar ikke mye lagringsplass. Og ikke minst gir de god næring, sier hun.
TV2s reporter Kadafi Zaman som også har betydelig erfaring fra krig og store katastrofer rundt om i verden, forteller i podkasten at han planlegger å gå til anskaffelse av dadler, som har mye energi og kamelmelk som skal være svært proteinrikt.
Noen måneder etter innspillingen forteller han at det ble kjøpt inn, men ble raskt spist og drukket opp.
– Satser på ny forsyning, forteller han nå.
Etter pod-kasten er likevel det meste på plass. Vann og boksemat, ikke minst.
– Jeg har blitt mer bevisst på hva man bør ha i hjemmet i tilfelle det oppstår en krise. Mine foreldre, som bor i samme hus som meg og min familie halve året, er både hjertesyke og har diabetes. Nå har jeg kjøpt inn ekstra medisiner til dem. Utfordringen blir å huske å sjekke holdbarhetsdato hvis de blir liggende lenge. Det er viktig for meg å ta vare på foreldrene mine. De kan norsk, så de vil ikke ha problemer med å ta inn over seg alvoret hvis katastrofen skulle inntreffe. Og pappa er heldigvis handyman, så han får trå til hvis det skjer noe, sier Kadafi Zaman.
Dette bør du ha hjemme
- 9 liter vann per person
- 2 pakker knekkebrød per person
- En pakke havregryn per person
- Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
- Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
- Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
- Medisiner du er avhengig av
- Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
- Grill eller kokeapparat som går på gass
- Fyrstikker eller lighter
- Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
- Varme klær, pledd og sovepose
- Førstehjelpspakke
- Batteridrevet DAB-radio
- Batterier, batteribank og mobillader til bilen
- Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
- Tørke- og toalettpapir
- Litt kontanter
- Ekstra drivstoff til bilen og ved/gass/parafin
- Rødsprit til oppvarming og matlaging
- Jodtabletter (til bruk ved atomhendelser)
Vil du vite mer, gå inn på dsb.no eller sikkerhverdag.no
Han røper for øvrig at hårgelé står høyt oppe på hans beredskapsliste.
– Plutselig kan det skje at jeg må gå live, sier han.
Elin Ørjaseter har lang erfaring med regelmessig faste, så hun planlegger å bruke de 72 timene til faste. Men hun har en mor på 91 år og en ektemann som ikke er interessert i å faste, så til dem tenker hun å ha en stor spekeskinke og et godt fenalår klart.
– Det holder seg lenge, smaker kjempegodt og er lett å tilberede. Smart, synes Ørjaseter. Men her får hun stryk av DSB.
– Å basere seg på så salt mat er uheldig med tanke på knapphet på vann. Men kanskje viktigst av alt, dette er ikke tiden for faste. Hvis det blir evakuering er det en dårlig idé å ha lavt energilager, sier Daae.
Les også: Undersøkte lungene til eksrøykere – gjorde overraskende funn
Varme og kos
Hvis katastrofen inntreffer på vinteren vil mange få problemer med å holde varmen. Det finnes ovner som går på parafin og gass. Det kan være en stor hjelp. Et annet alternativ er at du avtaler med venner med vedfyring at du kan komme til dem.
– Jeg vet hvem av mine venner som bor i nærheten som har peis og vedovn, men jeg har ikke avtalt at det er OK at jeg kommer hvis krisen rammer. Vi har det så godt i dette landet, jeg må innrømme at jeg har problemer med å se for meg den store katastrofen. Vi må kanskje oppleve det en gang for å ta det helt inn over oss at det kan skje, sier den populære P3-programlederen, Silje Nordnes.
Daae understreker at hun sover godt om natten.
– Jeg anbefaler alle å ha tenkt over hva de skal kose seg med mens det står på, sier hun og røper: – Jeg er veldig glad i potetgull, så det må jeg ha. Jeg har også et raust lager av sjokolade, samt en kortstokk
i hus. Det kan bli lange 72 timer, sier DSB direktøren.
Selv om hun bor alene, har hun estimert sitt beredskapslager ut fra muligheten av at to av hennes fire barn kommer hjem til mor når krisen rammer.
– Per Fugeli snakket så fint om at vi må passe på flokken vår. Når krisen rammer er det kanskje på sin plass å inkludere naboen i flokken din? Eller kanskje noen av våre nye landsmenn som ikke kan norsk godt nok til å forstå alvoret? Dugnadsånden står sterkt i Norge. Det gjør meg veldig optimistisk, sier Daae.
Denne saken ble første gang publisert 17/02 2020, og sist oppdatert 04/10 2021.
