Rypejakt – 35 tips:
Rypejakt – veien til suksess
Rypejakt: Ingen vet hvor rypa flyr, ei heller hvor den sitter. Ryper kan dessuten oppføre seg litt forskjellig, været varierer og terreng er ulike. Her har vi samlet noen tips som du kan ta med på rypejakta!
Rypejakta er for mange høstens store begivenhet. Endelig skal hundetrening, skytetrening og drømmer få utløp i form av praktisk jakt. Landets største gruppe av jegere legger i vei, og det høstes av naturens overskudd. Det skytes ryper, tingene fungerer og flotte opplevelser i høstfjellet blir varige minner. Et glansbilde, ja vel. Men mange opplever rypejakta nettopp slik.
Vi glemmer helst de dagene når rypejakta ikke fungerer etter boka. Forutsetningene for å lykkes kan være til stede, det er kanskje varslet om vellykket klekking, store kull og bra bestand. Kanskje jaktes det også med bra fuglehunder og flotte hagler. Dessuten er kanskje jegerne erfarne og kunnskapsrike. Alt ligger til rette for mange ryper på jaktsekkene. Så går det likevel ikke så bra.
De første jaktukene er rypejakt enklest. Da er kullene samlet, og rypene er ikke blitt mye forstyrret. Utover høsten kan vi registrere at rypene ofte har en fabelaktig evne til å gjemme seg bort. Kontakt med jegere og hunder kan ha gitt dem erfaring, og årets kyllinger er dessuten blitt enda litt større og flinkere til å ta vare på seg selv.
Vi finner ikke alltid ut hvor rypene er, eller hvordan det bør jaktes for å lykkes. Det finnes heller ikke oppskrifter som sikrer oss vellykket rypejakt. Tipsene vi presenterer her, kan likevel være noe å bygge på når du søker løsninger på noen rypejaktmysterier foran peisen i jaktkoia.
Om rypa
1. Rypemøkka: Disse karakteristiske små haugene av farge og konsistens etter hva fuglene har spist, forteller mye om hvor de holder til. På høsten kan rypemøkka ofte være temmelig tyntflytende av bærinntaket. Bruk øynene godt, og legg den videre jakta til områder med de samme vekstene som der det er mye etterlatenskaper.
2. Ikke bare ei rype: Særlig under lirypejakt tidlig på høsten kan det være vanskelig å finne fuglen fordi den gjerne trykker hardt. Støkkes det da ei rype, eller hunden får stand, er dette et varsel om at det kan ligge flere og trykke i området rundt.
3. Bærryper: Under store deler av høsten spiser rypene mye bær. De foretrekker svarte og blå bær som krekling og blåbær. Er bærhøsten i fjellet dårlig, kan rypene trekke nedover til mer skogkledd terreng hvor sjansene for å finne bær er større.
4. Strekt hals: Hvis (særlig fjellrypa) strekker på halsen og kanskje nikker med hodet, betyr det at den sannsynligvis ganske snart vil ta til vingene. Skyt raskt hvis det er forsvarlig, eller kom deg på skuddhold i en bråvending.
5. Støkte ryper: Rypene setter seg oftest litt høyere i terrenget i forhold til der de ble støkket. Ofte vil du finne igjen enkeltfugl eller flokker ved å følge fluktretningen og så søke litt opp i terrenget. Men vent gjerne en drøy halvtime, da har fuglene roet seg litt, og det er lettere for en hund å kjenne vitringen.
6. Rype i flokk: Jo lenger utpå høsten du kommer, jo større er muligheten for at rypa flokker seg i alt fra tre-fire ryper opp til store flokker på 100 ryper og flere. Særlig under fjellrypejakt er det viktig å bruke kikkerten flittig for å finne slike flokker, og så planlegge hvordan du skal snike deg innpå.
Godt og dårlig rypevær
7. Etter vått vær: Hvis sommeren har vært våt, eller hvis det regner mye når jakta starter, ligger rypene gjerne tørt og høyt i terrenget. Du finner dem da for eksempel på eller i nærheten av lyngrabber.
8. Etter tørr sommer: Har sommeren vært tørr holder rypene seg helst nær eller i våte områder, gjerne lavt i terrenget. Søk etter dem langs myrer og bekkedrag.
9. Tåke: I tåke trekker rypene oppover i terrenget. Ikke nok med det, de blir også vanskelige å komme innpå enn ellers. Samtidig samler de seg lettere i flokker når skodda ligger i fjellet, så om du klan velge, er en tåkedag en dag for andre sysler enn rypejakt.
10. Snøvær: Når det snør, er ikke rypene så lette å komme innpå som vi kanskje kunne tro. De har lett for å flokke seg og trekke høyt i terrenget. Snøvær er avgjort ikke godt jaktvær.
11. Gjenliggerne: Når et rypekull letter, blir ofte en eller et par fugler liggende igjen. Mange har brent seg på ikke å lade hagla raskt etter at de har skutt i en situasjon!
12. Uvær: I dårlig vær med vind og nedbør søker rypene gjerne mot terreng med godt skjul, som dumper i terrenget, variert bevokste biotoper eller steinet terreng med smådaler og hauger.
Hvor er rypa?
13. I vind: I kraftig vind finner du rypa på steder i terrenget der den kan finne ly. Det kan være i en liten dal eller bak forhøyninger i terrenget. I vindvær vil dessuten rypa lette på langt hold og være vanskelig å jakte på. Vindfulle dager blir ofte ikke gode jaktdager.
14. Fint jaktvær: Rypene trykker best i finvær, og siden vi også foretrekker bra vær, blir gjerne en solrik dag uten vind en god jaktdag i dobbelt forstand.
15. Vanskeligere jakt ut i sesongen: Seint i september eller først i oktober får rypene sine første hvite fjær på holdet. Med draktskiftet følger også at kullene begynner å løse seg opp, og at fuglene slår seg sammen i småflokker. Er fjellet helt snøfritt eller helt dekket av snø, er rypene gjerne lette på vingene og trykker dårlig for hund.
16. Bekkedaler: Dette er fine rypeområder, særlig i tørt vær og hvis det er bær å finne. Her finner du også vanligvis vierkratt, som er yndlingsvegetasjon for lirypene.
17. Vierkrattet er nøkkelen: Uavhengig av mange forhold, og ikke minst om du er ukjent i et terreng, er det lurt å søke etter lirypene der det er vierkratt. Der er det gjemmesteder, mat og passe fuktig.
18. Hvit rype: Hvis rypene er hvite, vil de anstrenge seg for å finne snøflekker eller kanten på den snødekte delen av fjellet. Du kan da oppleve at de trykker spesielt hardt. Det samme gjelder hvis de i mangel av hvit snø må trekke til tett bjørkeskog eller områder med "hvitmose ".
På fjellrypejakt
19. To jegere samarbeider: En effektiv jaktform for to jegere, er å gå på hver sin side av en fjellkam. Fjellrypene vil fly opp for den ene jegeren og ofte bare bikke over kammen før de går inn for landing. Slik kan det oppnås flere skuddmuligheter.
20. Her er fjellrypa: Denne minste av rypeartene våre finner du gjerne høyt i uveisomt terreng med store urer og blokkmark over vierregionen. Oppdager du i tillegg en høstskråning med sein groe, er du midt i smørøyet.
21. Når fjellrypa signaliserer: Det kan være et alternativ å snu og gå rolig unna hvis du ser at fjellrypa har oppdaget deg og er i ferd med å forberede flukt. Mens du trekker unna, bør det letes etter en annen angrepsvinkel ute av syne for fuglen.
22. På fjellrypejakt: Under "skarvejakta"er været helt avgjørende. Sterk vind er dårlig jaktvær, som under så mye annen jakt. Tåke er heller ikke ideelt. Da trekker ofte fjellrypa til topps, og du har dessuten større fare for å gå deg bort eller få dårligere vær. Sol og klarvær, derimot, er godt jaktvær også under fjellrypejakt.
23. Når fjellrypa letter: Fuglene flyr ofte ikke langt når den støkkes, og har du øynene med deg, kan du se hvor den lander. Støkkes den derimot flere ganger, vil du raskt oppdage at det kan være nytteløst å gå etter.
24. Signalfarge: Mørke eller røde hunder kan være svært vanskelig å få øye på i høstnaturen. Bredt halsbånd eller dekken i lys oransje gjør at du lett får øye på den firbeinte. På samme måte kan det være nyttig å ta signalfarge til hjelp under jakt i snøterreng med lyse hunder.
25. Motvind: Legg gjerne opp jaktturen slik at hunden har motvind i de antatt beste områdene. Det letter arbeidet for hunden, og gir større mulighet for å lykkes der det ligger ryper.
26. Gå jevnt: Hvis du lar hunden reise på avstand, er det spesielt viktig å gå stille, jevnt og uten å stoppe til du er i posisjon, ellers kan rypene lette for tidlig.
27. Vitringen: Fuglehunden har best mulighet for å lykkes på formiddagen og særlig om kvelden, og helst i lett motvind.
28. Isklumper: Under vinterjakt har settere en lei tendens til å få snø- og isklumper mellom tredeputene på føttene. Beste forholdsregel er å smøre med vaselin morgenen før jakta.
29. I skuddposisjon: Både når det jaktes med og uten hund, bør marsjruta legges opp slik at en er i best mulig skuddposisjon til enhver tid. Det betyr å søke mot glenner i terrenget og unngå dumper, store steiner og høyt kratt som kan dekke for lettende fugl.
30. Hundens hørsel: Dessverre er mange eldre fuglehunder mer eller mindre døve. Dette skyldes ofte at det er skutt rett over eller bak ørene deres under rypejakt. Forsøk å komme på siden og litt unna hunden når det skytes.
31. Sikkerheten i første rekke: En god jeger går med brukket gevær inntil hunden har funnet fugl. De fleste legger uansett vekt på bare å skyte i stand, og da har vi tid nok til å lade når hunden markerer fugl. Ta ut patronene når fuglesituasjonen er slutt, og pek uansett ikke mot hunden eller andre jegere med geværet.
Etter skuddet
32. Henging: Ryper henges uåpnet etter hodet og med fjærene på i minst 40 døgngrader (eksempelvis 4 dager i 10 grader). Er været tørt og kaldt, kan hengetida også være vesentlig lengre.
33. Ribbing eller flåing? De lærde strides om rypa skal ribbes eller flås. Flåing er enklest og raskest, men skal du være riktig tradisjonsbevisst, bør du ta deg tid til å ribbe.
34. I fryseren: Fryser du ned rypene uåpnet og med fjærene på, kan de uten noe særlig kvalitetsforringelse ligge opptil flere år i en god, kald fryser.
35. Krås, hjerte og lever: Når tida vel er inne for å åpne rypa, bør du ta vare på krås, hjerte og lever. Kråsen er glimrende å koke kraft på sammen med halsen, og lever og hjerte skjæres opp i små biter og brukes i sausen.
Denne saken ble første gang publisert 14/08 2007, og sist oppdatert 15/09 2021.
