Rypejakt: Rypetips fra ringrev

Rypejakt med stående fuglehund

Rypejakt er samspill mellom hund og jeger. Det finnes ingen fasit for vellykket rypejakt. Men noen tips kommer godt med for alle som driver med rypejakt!

Rypejakt med engelsksetter er en stor del av livet til Leif Halvorsen. Hundetrening, skytetrening og rypejakt går hånd i hånd. (Foto: Dag H. Karlsen)
Rypejakt med engelsksetter er en stor del av livet til Leif Halvorsen. Hundetrening, skytetrening og rypejakt går hånd i hånd. (Foto: Dag H. Karlsen)
Sist oppdatert

Rypejakt med stående fuglehund:

- En vellykket rypejaktdag kan være så mangt. Rypejakta skal være en flott naturopplevelse. Spennende jaktsituasjoner, en sprudlende jaktkompis med fire bein som med intens kroppsspråk forteller hva den sanser. Antrekk og stand med åndeløs spenning, hjerteklapp når fuglen går, følelsen av å lykkes når fugler deiser i bakken - og hunden kommer inn med den. Er det noen ryper i sekken ved dagens slutt, er det selve lykken, sier Leif Halvorsen mens han blar i fyldige jaktdagbøker og viser fram bilder av gode jaktkompiser, for lengst pensjonerte engelsksettere, bålkos og gode fangster.

Halvorsen har et anselig antall ryper notert, og for den beste hunden har hatt, Troy, skjøt han 1150 ryper fordelt på ni sesonger!

Hunden først

Leif mener forberedelsene til jakta er viktige. Han begynner med hunden. Den kan ikke trenes nok. Verken når det gjelder sosial trening, dressur eller kondisjon.

- Jeg har sett settere som løper løse store deler av året og virkelig er topptrent. Selv de blir slitne etter lange jaktdager. Alt for mange jegere reiser på ukeslange jaktturer med hunder som ikke orker å jakte mer enn et par dager. Ved å trene mye med hunden holder du deg selv i form også, det er like viktig. En sliten jeger med høy puls er mindre konsentrert og skyter dårlig, sier Leif.

- Hunden må også få sosial trening. Størsteparten er året er jakthunder familiemedlemmer, og må fungere i familiesituasjonen og i andre sammenhenger. Dressur er viktig når det gjelder fuglehunder, påpeker Leif.

Jaktegenskaper

- Ellers er det viktig med jaktlyst og viltfinnerevne. Det er langt på vei medfødt, men kan påvirkes ved å være mye ute med hunden. Det er særlig viktig når hunden er ung. Antrekk (å finne vær og/eller fot av fugl) og standegenskaper er også viktig. Reising av fugl og apport må også trenes på og holdes ved like. Det er fint hvis hunden står i oppflukt og skudd, men jeg har levd godt i mange år med knallapportører. Det er opplangt at det beste er en hund som står, men praktisk jakt og jaktprøve er tross alt to forskjellige ting. Jeg har fått fugl som ellers hadde gått tapt ved at hunden har ruset ut og hentet før kommando...

Jeger og hund

- Jeg krever mye av hundene, og da må jeg også kreve mye av meg selv. Jeg må være i brukbar form, slik at kameraten (hunden) også har glede av meg en jaktdag, og at jeg kan følge ham når den står og holder fuglen og venter, sier Leif.

- Jeg må også trene avtrekkerfingeren. Fingeren må ikke være "gipset", det skal smelle, men den må heller ikke være for raskt i aksjonen. I alle år har jeg og jaktlaget trent jaktmessig skyting på leirduebanen ukentlig i tida før jakta. Det er for galt å begynne skytetreningen når man er på plass i terrenget. Det er det alt for mange som gjør. Jeg synes det er bortkastet å bruke tid på andre forberedelser, ta ferie, spandere dyr reise og jaktleie og ikke ha skytinga i kroppen!

Leifs beste råd:

* Vær nøye med valg av valp.

* Legg ned mye tid i kondisjonstrening med hunden.

* Vær i god fysisk form.

* Skyt leirduer regelmessig.

* Tenk på jakta i god tid før du faktisk drar på jakt - vær forberedt.

Denne saken ble første gang publisert 03/08 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også