Stor dramatikk når 55 millioner liter med vann plutselig forsvinner
I et lite vann i Nordland er det stor dramatikk når 55 millioner liter med vann plutselig forsvinner.
Ved jevne mellomrom tømmes Engavatnet for vann. 55 millioner liter vann forsvinner og hele bunnen kommer til syne.
Ifølge boka «De Usynlige – Om hulder og andre underjordsvesen» av Vigdis Ellingsen, har huldra egne fiskevann med dobbelt bunn. To dager i året skal det komme opp trollfisk som lever i det nederste sjiktet, og i Sør-Samisk folketro finnes det flere sagn som slike vann.
Selv om Engavatnet, som ligger 64 meter over havet, på Liåsen i Hegge i Velfjord ikke kan knyttes direkte opp til folketroen, er dette vannet nettopp slik som trollvannene beskrives i sagnene.
LES OGSÅ: Vulkanutbruddet som endret verdenshistorien
Korte, tjukke fisker
Onsdag 7. juni 2017: Det er varm og god junidag på Hegge. Temperaturen ligger rundt 20 grader, og det blåser en svak vind fra sørøst. Vannet i det 600 meter lange og 150 meter breie Engavatnet ligger flatt og stille. På det dypeste måler vannet rundt seks meter.
Mot kvelden vaker ørreten, noen av dem er over kiloen, på døgnfluer. Skal vi tro Malmfrid Lillhegge, som bodde rett ved vannet på 70-tallet, da Arvid Sveli intervjuet henne i forbindelse med boka «Til Åbjøras kilder gjennom villmark i Sør-Helgeland», dro bestefaren hennes opp en fisk på sju kilo i dette relativt lille fiskevannet. Men det er en stund siden det var fisk av den størrelsen her.
Når det er skrevet, har den lokale grotteentusiasten og sportsfiskeren Jan Odvar Nielsen tatt ørret her på 1,5 kilo.
– Dette her er et av våre mest næringsrike vann. Fiskene her blir korte, men tjukke, sier han.
Denne kvelden i juni er tilsynelatende som en helt vanlig sommerkveld i Nordland. Men under overflaten er noe dramatisk i ferd med å skje. Innen kort tid vil Engavatnet være tømt, og 55 millioner liter vann vil så å si være sporløst forsvunnet.
Karstlandskap
Vi skriver «så å si», for forskerne vet hvor vannet blir av. Engavatnet er det som kalles en turlough, eller turlach, som er gælisk, og betyr «tørt sted». I Irland er det nemlig flere vann hvor dette fenomenet oppstår, og fellesnevneren er en geologisk landskapsformasjon som kalles karst.
– Karst er landformer dannet ved at vann løser opp bergmassen. Landformene dannes både oppå og under jordoverflaten, sier Stein Erik Lauritsen.
LES OGSÅ: Sannheten om 17 myggmyter
Han er professor ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen, og har skrevet om Engavatnet i boka «Grotter – Norges ukjente underverden».
Et karstlandskap kan altså bestå av grotter og tunneler som typisk dannes i karbonatbergarter som kalkstein og dolomitt, og berggrunnen rundt Engavatnet består nettopp av kalkstein.
Jan Odvar Nielsen vært fascinert av Engavatnet og grottene rundt siden han var liten gutt. Han har avdekket cirka 480 grotter i området, og i disse har han funnet alt fra kullrester etter steinaldermennesker til 7000 år gamle bjørneskjeletter til hjemmebrentapparater. En av dem er 730 meter lang, og i den er det en innsjø langt inn i fjellet.
Proppen ryker
Torsdag 8. juni 2017: Det har vært en tørr sommer i Nordland, og grunnvannet i det underjordisk grottesystem under Engavatnet er lavt. Det har kommet luft inn i tunnelene.
I bunnen av Engavatnet har det over tid dannet seg en propp av mudder og løv, og denne proppen hindrer vannet i Engavatnet i å trenge ned i grottesystemet. Nå har imidlertid proppen begynt å tørke fra undersiden. Gjennom vannet siger det opp små bobler. Engavatnet er blitt til et boblebad.
Fredag 9. juni 2017: Så skjer det: Proppen ryker – det går hull på den – og vannet renner ut i grottesystemet, som i et badekar. Det hele går relativt fort.
Denne junidagen er ikke første gangen at Engavatnet tømmes. Forrige gang det skjedde var i 2014. Før det igjen var det i 2012. Det skjer i det hele tatt med jevne mellomrom, og første gang fenomenet ble beskrevet var i 1930, i hvert fall så langt denne journalisten vet.
– Dette skjer i tørkeperioder når grunnvannstanden rundt vannet er lav, sier Lauritzen.
Enorme vannmasser
Mandag 12. juni 2017: Engavatnet er nå helt tømt for vann. Noen ørreter ligger og spreller i mudderet som er igjen. Noen tynne bekker er alt som er igjen, og de leder ned i krateret hvor resten av vannet har funnet veien. Det hele har tatt relativt kort tid.
– Dersom Engavatnet tømmer seg på to til fire dager, betyr det at grottene under vannet vil øke sin vannføring med 100 til 300 liter i sekundet, sier Lauritzen.
Det er imidlertid ikke alltid at vannet tømmes i en slik hastighet. Da Engavatnet tømte seg i 2014, gikk tømmingen over flere måneder, og flere ganger har det skjedd at vannet tømmes halvveis før det fylles opp igjen.
Lauritzen forteller at det også er mulig at de underjordiske kanalene danner et hevertsystem som gjør at det vil fortsette å renne til vannet er tomt når tømmingen først har kommet i gang.
Fisken kommer tilbake
En skulle tro at et slikt voldsomt vanntap ville tatt knekken på alt dyreliv i vannet. Men slik er det ikke med Engavatnet.
Søndag 18. juni 2017: Nå har regnet kommet til Velfjord. Vannet laver ned, og trekker inn jordskorpa og videre ned i grottesystemet. Fenomenet i Engavatnet er i ferd med å reverseres.
Opp av krateret siger vannet sakte, men sikkert, og kanskje enda mer merkelig er det at fisken følger etter.
LES OGSÅ: Dette er verdens raskeste bil. Til vanns.
– Det sies at fisken kommer raskt tilbake. Sannsynligvis overlever den i grottekanalene og finner veien opp igjen når vannet fylles opp, sier Lauritzen.
Det var imidlertid antageligvis ikke tilfelle i 2017.
9. juni 2017:Grunnvannstanden er lav, og Engavatnet holdes igjen av en propp bestående av løv og mudder. Men så ryker proppen, og vannet synker ned i kalteinsgrottene under Engavatnet.
12. juni 2017: Engavatnet er helt tømt for vann. Vannet og mye av fisken befinner seg nå i grottesystemet. Der vil det være til regnet kommer og grunnvannstanden heves. Foto: Stein Erik Lauritzen
Hardfør ørretstamme
Jan Odvar Nielsen har fulgt tett med på Engavatnet, og vært vitnet til at vannet har forsvunnet seks, sju ganger. Han forteller at fisken normalt kommer tilbake.
– Fisken har ikke kommet tilbake denne gangen, og det er første gang i historien at det har skjedd ifølge de gamle som bor her, sier Nielsen i en oppdatering 1. juli 2020.
– Fisken har nok dødd i grottene ettersom det tok for lang tid før vannet ble fylt opp igjen. Nå er det heldigvis påvist yngel i elvene rundt vannet, så vi kan få små gytefisker i vannet allerede i år, sier han.
Nilsen kan for øvrig melde om at vannet holdt på å bli tømt igjen tidligere i år, men at mye nedbør fylte det opp igjen før det skjedde.
Sjøørret i vannet?
I Arvid Svelis bok fra 1975 diskuteres det om det også kan ha kommet sjøørret opp i Engavatnet, men Sveli skriver at det høres utrolig ut: «Et underjordisk vatn kan jeg nok tenke meg inne i kalksteinsgrottene, men ned til sjøen er det flere kilometer, og en slik passasje gjennom fjellet fortoner seg vel litt for fantastisk, selv om sjøørreten kan følge synlige bekker et stykke innover. Det er likevel flere enn han [Andreas Fredriksen som bodde på Lillehegge. red.anm.] som har påstått at de har sett typisk blank sjøørret, som nylig er kommet fra fjorden, bli halt på land fra Engavatnet».
Når skjer det igjen?
Da Engavatnet ble tømt i juni i 2017, var det andre gangen det skjedde det året. Nielsen forteller at det også ble tømt en gang tidligere på vinteren.
Flere vann
Engavatnet er ikke det eneste vannet i Norge som er en turlough. Stein-Erik Lauritzen forteller at fenomenet også skjer i et lite tjern i Dunderlandsdalen i Rana. Ved Ulvik i Hardanger er det i tillegg et vann som heter Solskinnstjern som også skifter vannstand, men det ligger i ei grov steinur, og ikke i et karstlandskap.
– Da hadde isen lagt seg på høy vannstand, og da vannet forsvant, la isen seg og ble som en rutsjebane, eller et glatt badekar. Det ble en felle for elg og rådyr, og vi måtte lage en vei ut av vannet som dyra kunne følge, sier Nilsen.
På høsten samme år forsvant vannet en tredje gang.
Når det eventuelt skjer igjen, er vanskelig å si, men det forutsetter at været er tørt.
– Sannsynligheten er stor etter lange tørkeperioder, sier Stein Erik Lauritzen.
Alt i alt har fenomenet i Engavatnet lite med huldrer og troll å gjøre, men heller en naturlig kombinasjon av rett type berggrunn og vær.
Følg gjerne bladet Villmarksliv på Facebook.
Denne saken ble første gang publisert 30/06 2019, og sist oppdatert 01/07 2020.
