Raser mot friluftsfolk som gjør dette: – En tragedie
Én type bålfyring får ekspertene til å se rødt.
Øyvind Stranna-Larsen er trolig en av Norges aller største tilhengere av ved- og bålfyring.
Som fagansvarlig for Norsk Ved Forum for vedprodusenter taler han vedprodusentenes sak og jobber med å opplyse folk om riktig vedfyring.
I tillegg er han en svært ivrig friluftsmann som har fyrt utallige bål i skogene gjennom årene.
Stranna-Larsen har tidligere fortalt klikk.no om hvilke tresorter som gir aller mest varme for pengene.
Likevel er det én type ved han aldri fyrer med, nemlig kelotrær, også kalt «furugadder».
Disse dannes ved at furua gjennom et langt og tøft liv har blitt gjennomtrukket av kvae og harpiks i kjerneveden, slik at treet i praksis ikke råtner, når de til slutt dør, forklarer biologpprofessor ved NMBU og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson til klikk.no.
– Spesielt i fjellskogen finner man en del av disse gamle sølvgrå furuene. Før de dør på rot, utvikles tyri i den innerste delen, noe som beskytter mot råtesopp. Dermed kan de bli stående i veldig mange år, sier Stranna-Larsen til klikk.no.
River seg i håret
«Oi, et gammelt, dødt og tørt tre – perfekt til bålfyring», tenker nok mange – og sager de grå gaddene ned. Det får vedeksperten til å rive seg i håret.
– Friluftsfolk hugger disse ned for fote fordi de brenner og varmer så godt, men det er en tragedie for det biologiske mangfoldet. Disse gaddene er levested for sjeldne sopper og lav, for eksempel ulvelav, som er rødlistet. Hakkespettene hakker seg inn i stammene og de kan stå der og bli benyttet til reir i mange hundre år, sier Stranna-Larsen.
Det tar nemlig mange hundre år å skape et kelotre, og nydannelse er svært begrenset i dagens skoger. Det anses derfor som viktig å bevare kelotrær der de finnes.
– Da gjør man noe ulovlig
Stranna-Larsen framhever også at det slett ikke er fritt fram å hogge slike trær.
– Det er en utbredt misforståelse at hogst av tørre trær er en del av allemannsretten. Hogger man tørre trær uten tillatelse fra skogeier, gjør man faktisk noe som er ulovlig, påpeker Stranna-Larsen.
Han sier videre at man neppe vil få en slik tillatelse fordi de aller fleste skogeiere må forholde seg til Norsk PEFC- skogstandard. Den forbyr også skogeier å hogge slike trær.
– I standarden står det: «Stående og liggende død ved av lauvtrær og furu som har vært døde i mer enn ett år, og gran som har vært død i mer enn 5 år, skal spares.», forklarer Stranna-Larsen.
Les også: Norges nest største tre er majestetisk og sagnomsust
– Koker kaffe på en «stavkirke»
En av Norges fremste eksperter på trær, biologiprofessor ved NMBU og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson, er lidenskapelig opptatt av å ta vare på kelotrær.
I januar i år la ut en video på Instagram der hun trygler folk om å hjelpe med å spare og verne disse trærne.
Videoen har fått over 9000 likes. Du kan se den lenger opp i saken.
– Kelotrær kan stå i skogen i mange hundre år og være viktige levesteder for mange trude arter, sier hun i videoen.
– I skogbruket skal disse trærne spares hogst og også vi andre må bidra til at kelotrærne for stå i fred. At disse naturens stavkirker kan fortsette å være levested for arter i mange hundre år til, sier hun videre.
Også i april 2025 rettet hun søkelyset mot dette da hun oppdaget at noen brukte et stort kelotre som bålved ved en gapahuk.
– Dette er ikke et ordinært dødt tre. Og det er absolutt ikke bålved! Like lite som du ville kokt kaffe på en stolpe fra ei stavkirke. Det er heller ikke kjekt å grille pølser på rødlistearter, skrev Sverdrup-Thygeson på sin Facebook-side.
