Norges tøffeste fugl: Når de andre drar, blir den igjen

Vinteren er en stille tid i Norge. De krevende forholdene har tvunget dyr og fugler til å tilpasse seg; noen går i dvale, andre hamstrer hele høsten og mange drar til varmere strøk. Bare et fåtall blir værende og klarer å leve av det de finner.

På lista over fugler som overvintrer i Norge finner vi arter om takler forhold langt vanskeligere enn man skulle tro var mulig.

Men hva gjør at den lille, unnselige fjæreplytten kanskje kan regnes som den tøffeste av dem alle?

Rund og robust

Fjæreplytten er en vadefugl i snipefamilien, og er på størrelse med en stær. Den har, som vadefugler flest, relativt lange bein og et langt, nedoverbøyd nebb. 

Fjæreplytten skiller seg fra de andre vadefuglene ved at den framstår uvanlig tykk og kuleformet, ofte beskrevet som at den er like bred som lang. Det stemmer nok ikke helt, men gir et godt bilde på den tette og kraftige fasongen, som gjør den godt rustet for tøffe forhold. 

Det er ikke slik at fjæreplytten har valgt et behagelig liv om sommeren heller. Nei, når vinteren endelig slipper grepet, da flyr den nordover og høyere i landet. Fjæreplytten hekker i det norske høyfjellet, i Russland og på Svalbard, Island og Grønland. 

Den søker seg ut tundralignende områder, med lav vegetasjon. Reiret legges rett på bakken mellom tørr mose, gress og lav. I fjellene kan den hekke helt opp i den høyalpine sonen, områdene rett før berget er dekket av evig is og snø.

Som boltiten, en annen fjellfugl og slektning i lo-familien, er fjæreplytten en uvanlig tillitsfull fugl. Møter man på en flokk, kan de uforstyrret løpe nærmest rett over føttene på deg, jaktende på småkryp. Fjæreplytten og boltiten deler også en annen kuriositet, som er uvanlig i fuglenes verden. De har omvendte kjønnsroller.

For der hunnfuglen vanligvis er involvert i både ruging og ungepass, er fjæreplytthunnens jobb ferdig når eggene klekker, og hun forlater fjellet. Hannen står igjen med 3–4 dunkledde kyllinger, og et tidspress om å få dem på vingene før den korte fjellsommeren er over. Når fjellet farges av røde, oransje og gule toner og vinteren står for dør, trekker fjæreplytten ut mot havet.

Les også: Ikke gjør dette om du har pinnsvin i hagen

Fjæreplytt på vinterferie

Majoriteten av våre litt over 200 hekkende arter er trekkfugler, og blant vadefuglene er det bare fjæreplytten som overvintrer fast i hele Norge. Langs vår lange kystlinje, fra Oslofjorden og Sørlandet helt til Varanger i nord, og til og med på Svalbard og Bjørnøya, er fjæreplytten å finne også vinterstid.

Norskekysten er fjæreplyttenes Tenerife. Når vinteren gjør sommerområdene ubeboelige, er kystlinjen deres varme vinteropphold. Blant individene som overvintrer langs norskekysten, er mange fra Nord-Norge, Svalbard og Sibir. Fuglene som hekker i fjellområdene i Sør-Norge, trekker i stor grad til De britiske øyene om vinteren.

Helt nordøst i Norge ligger Varangerhalvøya. Selv om sommeren er landskapet hardt, goldt og nesten uten vegetasjon høyere enn en dvergbjørk. Vinterstid blir det ikke mildere. Med Barentshavet som nærmeste nabo og den lange mørketida som legger et mørkt teppe over landskapet, er det ved første øyekast tomt for dyreliv.

Men der, blant stormer, sjøsprøyt og en frossen fjære finnes flokker på flokker av fjæreplytt. Her overvintrer de i tusentall. Som naturfotograf ønsker jeg å ta bilder i deres rette habitat, og vise forholdene de lever i. Å fotografere fjæreplytten i kuling langs Varangerkysten viste meg hvor dårlig tilpasset vi mennesker er deres verden, selv med dyrt og spesialisert vinterutstyr, og jeg har fått stor respekt for hva den lille vaderen er i stand til å tåle.

Utrolige tilpasninger

Hvordan kan egentlig en liten vadefugl på under 100 gram klare seg gjennom den strenge vinteren her i nord, der ingen andre av dens slektninger kan?

Som hos mange arktiske arter, hjelper den kompakte kroppsbygningen med å holde på varmen, men også blant fjæreplyttene finnes det ulikheter i tilpasningene. Forskere har studert forskjellen mellom individer som overvintrer på Varangerhalvøya og i Skottland, og fant at fuglene som overvintret i Varanger hadde 50 prosent tyngre tarm og 30 prosent tyngre lever. En voldsom fysiologisk forskjell for en så liten kropp. Det gjør dem i stand til å fordøye mye mer mat enn sine skotske artsfrender, og dermed produsere nok energi til å overleve vinteren i nord.

Tilpasningene gjør at den lille vadefuglen klarer seg utmerket og takler alt vår kystlinje kan tilby av vær og uvær, selv så langt nord som Varanger eller på Bjørnøya. Neste gang du er ute en vinterdag langs kysten, se litt ekstra nøye etter. Begynner steinene å trille bortover stranda ser du ikke syner, det kan godt være en flokk med kulerunde fjæreplytt på jakt etter neste måltid for å klare seg i vinterkulden.

Les også: (+) «Huleboeren» Michel bodde under jorden i flere måneder. Gjorde utrolig oppdagelse

Hvem er tøffest?

På lista over tøffe fugler er det mange gode kandidater.

Fossekallen klarer seg i bekker og stryk, selv når store deler av elva er frosset. Fjellrypa, kongeørn og ravn står på en eksklusiv liste over arter som lever i høyfjellet om vinteren. Og mange av sjøfuglene våre tilbringer vinteren midt ute på Atlanterhavet, mens stormene herjer.

En hederlig omtale går til alle disse. Men for meg har fjæreplytten, en liten vadefugl som lever høyt til fjells og langt mot nord om sommeren og trosser norskekystens kulde og stormer vinterstid som den eneste i sin familie, gjort seg fortjent til tittelen «Norges tøffeste fugl».