Gapahuk: Dette er lov og ikke lov

Du trenger hverken tjærepapp eller skruer for å få deg tak over hodet. Men en presenning og litt solid tau er ikke å forakte, enten du skal lage tarp eller gapahuk.

SURRINGER: Det lønner seg å bruke noen minutter på å feste både reisverk og presenning skikkelig godt med snor. Da er byggverket rustet til å stå imot både vindkuler og regn.
Publisert

Jegere, fiskere og skogsarbeidere har i uminnelige tider lagd mer eller mindre komfortable og forseggjorte krypinn av naturens råmaterialer. Særlig i trakter med gran og furuskog har gapahuken vært mye brukt.

I sin enkleste form har denne et skråtak, bygd opp av stokker med noe avstand  imellom, og som bakerst går ned til bakken. I framkant ligger de oppå en tverrstokk. Høyden i framkant er ofte fra en til halvannen meter, og dybden i huken 3-4 meter.

En variasjon av den vanligste typen gapahuk er et krypinn med omvendt V-form sett forfra. Her er det en mønestokk, mens kortere stokker er satt opp skrått mot denne fra sidene.

Tak- og sidestokker på de enkle byggverkene har tradisjonelt blitt dekt av granbar. Tettvokste, brede kvister uten mye bøy er best. Da kan det legges flere lag med tett bar som fører vekk regnvann, men selv med et tykt lag av granbar vil likevel ikke taket bli helt vanntett.

Gapahuker som var ment å vare i flere år, hadde i eldre tid takstokker lagt tett i tett, og gjerne torv på toppen. I bakkant kunne de ligge oppå en grov stokk. Det siste innebar at også den aller innerste delen av huken kunne brukes.

I dag er det lett tilgang på solid plast, presenning eller tjærepapp, og derfor helt unødvendig å bruke torv eller kutte mye granbar. Når en i tillegg bruker tørrstokker til reisverk, lages det heller ikke sår i friskt trevirke.

STRAM DUK: I bakkant av takpresenningen på en gapahuk kan det legges en langsgående stokk som festes med snor og eventuelt belastes med steiner. Her er en kjepp banket i jorda for å få stram duk.

Tau, ikke spiker

Enten du skal montere tarp eller lage gapahuk, er det tabu å feste skruer eller spiker i friske trær. Sterkt tau som strammes godt til med gode knuter gjør samme nytte.

Solid tau er lett å ha med, enkelt å kutte med kniv og gir sterke montasjer dersom det knytes og strammes godt. Ved demontering går arbeidet raskt hvis du kutter tausurringene med kniv.

Den som lager sin første gapahuk vil oppleve at det trengs mange meter tau eller sterk snor når det skal lages reisverk.

Du må ikke kunne noen spesialknute for å feste reisverk skikkelig. Det er lurt å surre tauet flere ganger rundt stokker som skal festes til hverandre. Stram hardt til for å sikre at byggverket blir stødig. Knyt gjerne med en stram, tredobbelt kjerringknute.

Taurester av naturmateriale kan brennes på bålet når reisverket demonteres. Nylontaurester tas med hjem.

SNORFESTE: Busker og trær, ja til og med lyng kan brukes til snorfeste. Litt bøyelige trær er spesielt bra fordi de settes i spenn og dermed gir sikker stramming.
STARTEN: Her er den første stokken i gapahuken festet, til venstre i ei bjørk og til høyre i en solid staur. Nå skal enden på takstokkene legges oppå.

Lov eller ikke

Du kan på en hensynsfull måte kutte en mindre mengde granbar fordelt på flere trær til granbarseng eller gapahuk.

Du kan benytte tørt trevirke som ikke har økonomisk verdi for grunneier til å lage bål eller en enkel gapahuk.

Det er ikke lov å hugge friske trær eller kvister som kan påføre skogen skade.

Det er ikke lov å etablere leir med gapahuk eller tarp nærmere bebodd hus eller hytte enn 150 meter.

Leiren kan maksimalt stå oppe i to døgn uten grunneiers tillatelse.

BJØRKEFESTE: Du kan bruke teltplugger, pinner eller steiner som feste for snorene der tarpduken eller gapahukpresenningen går mot bakken. Her er det lagt en nedfalls bjørkestamme som feste.
IMPROVISASJON: Her er en enkel måte å skape seg krypinn på. En langsgående stokk er støttet opp med to mindre stokker i omvendt V-form ved inngangen. Stokkene er bundet sammen med tynn, sterk snor. Over takstokken er det lagt en presenning, som er sikret i sidene med et par steiner og stokker.

Tørrstokker

Et reisverk til gapahuk kan i framkant bestå av en armtykk tverrstokk på tre meter eller mer. Denne festes helst til et eller to trær med passe avstand. Uten egnede trær som hjørner brukes solide stokker, gjerne med avstivere mot siden.

Hvis det er mulig å finne stokker av tørr gran eller furu, er dette førstevalget. På en enkel gapahuk  med bredde på tre meter holder det med tre-fire takstokker, forutsatt at det brukes stram duk til tak.

Skal reisverk av fersk bjørk stå over litt tid, bør stokkene slinnes for å forsinke at de råtner. Dette gjøres ved at man med øks eller samekniv skjærer vekk felter eller striper med bark i hele stokklengden for å framskynde tørking.

Avhengig av hvor lenge reisverket skal stå og hvilken avtale men har med grunneier, er det fornuftig å sette stokker fra reisverk skrått opp mot et tre etter bruk. Da kan du eller andre bruke materialene om igjen seinere om det passer slik.

SURRING: En rimelig type sterk snor er helt grei å benytte når du fester stokker til hverandre.

Tett tak

Fordi gapahuken er åpen på minst en side, bør den settes opp slik at den er minst mulig utsatt for vind forfra og dermed at regn kan blåse inn. Dominerende vindretning, formasjoner i terrenget og om det er dempende skog i forkant avgjør dette. Uansett er det lurt å ha helt tett tak over der man sover.

En fornuftig løsning er å bruke medbrakt presenning av den lette, rimelige typen til tak. Du kan også montere tak av solid plast, en tarp og annen vanntett duk. Dermed spares skogen for granbarsanking.

Taket legges oppå skråstokkene og gjerne rundt tverrstokken i forkant. Spisse pigger fra avbrukne eller kuttede greiner må spikkes vekk eller bankes flate. Stryk hånda lags stokken og kjenn at den ikke møter noe spisst eller skarpt. Da unngås det at duken gnisser i vindvær så det oppstår hull.

Det beste er om takduken er så stor at du kan trekke den helt eller delvis ned på sidene. Bruk snor til å feste den slik at den er stødig også i vind, og belast eventuelt med steiner ved bakken. Duken må være så stram i begge retninger at det ikke kan dannes vanndammer.

AV BJØRK: En gammel huk i fjellbjørkeskogen. Her er det solide stokker og torv på taket med tanke på at bygget skal stå noen år.

Stor nok tarp

Tarpen og gapahuken er i slekt, for å si det slik. Tarpen består av et flak tett materiale, som kan være alt fra sterk teltduk til rimelig presenning. Et viktig punkt er størrelsen. Selv om det bare er en person som skal overnatte, synes jeg tarpen bør være minimum 3 x 4 meter.

Da kan du variere monteringsmetoden og er stort sett hindret fra å få inn regn selv om det blåser en del. Jo mer det blåser og regner, jo lavere bør montasjen være.

VINTER-TARP: Å overnatte i tarp når kulda biter er ikke et førstevalg, men med bål foran kan natta bli trivelig.

Et annet viktig punkt er at det er mange nok forsterkede snorfester. I tillegg til de i hjørnene og midt på sidene, er det veldig nyttig å kunne feste snorer i et par punkter midt på taket. Uten slike er det bryet verdt å ta jobben selv før en legger ut på tur.

Med lim, nål og tråd festes en bit stoff på hver side av duken. På yttersiden har lappen hempe for feste av snor. Dermed kan du løfte duken med snor festet i et tre eller stokker som settes opp mot hverandre utvendig, og hindre at duken buer ned og kanskje blir oppsamlingsplass for regnvann.

Velger du å løfte duken med en støttestokk inni, må toppenden stikkes inn i en sokk eller jevnes helt til.

TRIVELIG: Under tarpen får du nærkontakt med naturen, men er sikret om regn. 

Montering

Tarpen min har montert snor i nesten hvert snorfeste. Snorene er gjerne minst tre meter lange, og under transport er hver enkelt samlet i en bunt slik at den er lett å løsne til full lengde. I tillegg har jeg med flere umonterte snorer, slik at det er mulig å forlenge der det er behov for å øke lengden.

På de leirplassene der det er enklest å montere en tarp, står det trær rundt på nesten alle kanter. Disse brukes som snorfester. Unge trær har den fordelen at de kan bøyes litt, slik at spennet strammer duken. I mangel av trær kan det settes opp pinner eller staker/rajer, gjerne to mot hverandre for stødighet.

Det er vesentlig at tarpen monteres stramt med tanke på regn og vind. Samtidig bør det ikke være fare for at festene revner. Et tips ved kjøp av tarp er derfor å sjekke at snorfestene ser forseggjorte ut.

LY: En tarp gir mange muligheter.

Mange muligheter med tarp

I stille, fint vær kan tarpen monteres som et slags tak med åpninger og utsyn til alle retninger.

Dersom det blåser eller er varslet vind, sett opp tarpen med en bredside helt ned til bakken mot vindretningen.

I dårlig vær kan tarpen monteres med omvendt V-form, med langsidene helt ned til bakken. Duken kan legges over en stokk mellom to trær, med  stramme snorer til to trær, eller festet til støttestokker.

Særlig på turer med et lite telt uten fortelt, sett opp tarpen så den dekker over hele eller deler av teltet og gir både ly og mye tørr plass.

Med en tarp montert over hengekøya kan ei regnværsnatt bli trivelig.