Vakre og myteomspunnet, men de har en stor ulempe
Husker du elgen Albin? Albino-elgen ble først fredet, men en dansk jeger felte den likevel. I høst dukket det opp en ny elg, denne gang i Steigen. Dette bør du vite om albinisme blant dyr.

– Jeg angrer ikke. Jeg er ikke interessert i om den er hvit, grå eller hva den er. Jeg er ikke villig til å delta i en spesiell fredning av et enkelt dyr. Han er en elg som alle andre. Jeg gjør ikke forskjell, fortalte den danske jegeren Ole Frost til VG, etter å ha skutt Albin i 2011.
Da hadde debatten gått en stund, og folkeopinionen syntes å være mer eller mindre samstemt. Albin fortjente livets rett.
En dansk jeger som så for seg et svært spesielt trofé på veggen, ville det imidlertid annerledes.
Kvitelgens rike
I den vestre delen av Värmland i Sverige er det ganske utbredt med hvit elg. I løpet av de siste 20 årene skal det ha blitt skutt omkring 40 hvite elger, ifølge Svensk Jakt.
Allerede i 1979 dokumenterte tannlegen og naturfotografen Nils Viker de hvite elgene i Värmland, i boken «I kvitelgens rike».
I Norge er det mer sjelden, og i fjor høst blusset diskusjonen opp på ny. Denne gang var det jegere i Steigen, i Nordland fylke, som hadde oppdaget en hvit elgkalv. Det lokale jaktlaget bestemte seg for å frede den, i samråd med lokalbefolkningen, og lokale jegere slo spøkefullt fast at det ikke var snakk om å la danske jegere komme til Steigen.

Mutasjon
Albinisme hos dyr er ikke nødvendigvis et enten eller. Det kan være gradvis albinisme hvor dyret eller fuglen er flekkvis hvit og normalfarget. Alternativt kan det være en blekere farge, eller hvit pels eller fjærdrakt, men normalfargede øyne og klør eller klauver. Det er bare ved total albinisme at også øynene er røde fordi det helt mangler fargepigment.
Albinisme skyldes en mutasjon eller genforandring hvor produksjonen av fargestoffet melanin uteblir. Hos menneske er det hele seks forskjellige gener som koder for dannelse av melanin. For å være totalt albino må det være flere av disse genene som svikter i syntetiseringen av fargestoffet.
Les også: (+) «Huleboeren» Michel bodde under jorden i flere måneder. Gjorde utrolig oppdagelse
Ulemper: Ofte selektert vekk
Som for de aller fleste «negative» mutasjoner er arveegenskapene for albinisme recessivt. Det vil si at man må arve det fra begge foreldrene for at det skal slå til. Man kan gjerne være bærer av arveegenskapen i den ene delen av et kromosompar, uten at det viser seg i eget utseende.
Ved total albinisme hvor øynene er helt røde og uten fargepigment i iris, fører det lett til at altfor mye lys slipper inn gjennom øyet og fører til dårligere syn og på sikt også skader i øyet. Ut over dette er det ikke påvist at albinoer blant mennesker og dyr har nedsatt vitalitet eller motstandskraft mot andre skader eller infeksjoner.

Helt hvite eller fargeløse dyr vil imidlertid være lettere å oppdage for predatorer og derfor på lang sikt selektert vekk i naturen. Nettopp dette nyttes av reindriftens folk for lettere å lokalisere reinflokkene. Der holdes det ofte helt hvite rein. Også i enkelte villreinområder forekommer slike «Judaser» blant reinen.
Leukisme
Isbjørn og snøgeiter er ikke albino. De har bare hvitt hårlag for bedre å kunne samle varme om vinteren. De har svart hud, nese, klauver og horn.
Albinisme kan forekomme blant pattedyr som hjortedyr, ekorn, løver og delfiner, men også blant fugler som påfugl og kråker, samt slanger, øgler og andre reptiler.
Albinisme forveksles ofte med leukisme, en annen tilstand som også gir hvit eller blek farge, men som ikke påvirker øynene. Leukisme gir ofte blå eller normale øyne, mens albino-dyr har røde eller rosa øyne. Enkelte forskere mener at elgkalven i Nord-Norge nettopp har leukisme, ikke albinisme.

Liten genetisk variasjon
Albino-grevlinger er også sjeldent, men har også blitt observert enn rekke ganger de siste 15 årene.
I Trøndelagområdet lurer man på om frekvensen av albino og delvis albino-grevlinger er noe høyere enn eller i Skandinavia. Dette skal i så fall være en indikasjon på at det i sin tid var ganske få grevlinger som koloniserte Trøndelag, antagelig via Jämtland og Sverige.
Hvis det ved ren tilfeldighet var noen av grevlingene som kom til Trøndelag som var bærer av genene for albinisme, så vil det når bestanden har sitt opphav i noen få dyr bli slik at denne egenskapen opptrer hyppigere enn ellers. Dette er såkalt genetisk drift, og vi finner det hos mange dyrearter hvor opphavet til bestanden er bare noen få dyr.

Et eksempel på det er dåhjort hvor det en gang i historisk, eller helst førhistorisk tid var bare noen ganske få dyr som overlevde på jorden. Det er nesten ikke genetisk variasjon hos dåhjorten som i dag er tallrik i mange land, bortsett fra på ett eneste punkt, og det gjelder farge.
Her har sikkert mennesket forsøkt å ta vare på alle fargevarianter fra nesten helt svarte individer til de normalfargede med hvite dråpler og over til de helt hvite. Dette har vært mulig fordi dåhjort har vært holdt i dyreparker siden romertiden.

Noe tilsvarende ser man i Sør-Afrika i dag, hvor farmere avler fram hvite, svarte og normalfargede springbukker og blesbukker for å tiltrekke seg betalingsvillige amerikanske jaktturister.