Vil ha stebarnsadopsjon av surrogatbarn

(SIDE2): I dag, tirsdag, la utvalget for en ny adopsjonslov frem forslaget til ny lov.

Utvalget er ledet av professor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen, som overleverte utredningen til statsråd Solveig Horne (Frp).

- Loven er ikke spesielt gammel, den er fra 1986, samtidig så var loven en språklig modernisering av 1917-loven så behovet for fornying var tilstede. Dessuten åpner loven for mange former for skjønn som vi nå har konkretisert, sa Søvig.

LES MER: - Frykter det vil ta enda lengre tid å adoptere

En av de store diskusjonene i forkant har vært om det skulle være en øvrig aldersgrense for å få lov til å adoptere og om denne skulle senkes fra 45 til 42 år. Men departementet har allerede bestemt at det skal det ikke være. Dette skal ut på høring, sa Solveig Horne i etterkant av utvalgets overlevering.

Det er mange grupper som fanges opp av Adopsjonsloven. Det er blant annet adopsjon av voksne, stebarn og spedbarn,

- Og det er ganske vesensforskjeller blant disse adopsjonene, men alle omfattes av én lov, sa Søvig. Samtidig er praksisen ganske enhetlig fordi det er ganske få adopsjoner av alle arter i Norge.

- Vi har en ganske enhetlig praksis å bygge på. Det er ganske få i Norge som jobber med adopsjon og det sørger for den enhetlige praksisen, sier Søvig.

Skal sikre barnet

Det nye og kanskje mest omdiskuterte forslaget til den nye loven er at barn, som blir unnfanget ved assistert befruktning som ikke er godkjent i Norge, skal komme inn under stebarnsadopsjon.

Dette vil kun gjelde barn  der en av foreldrene er biologisk eller juridisk forelder, men det vil også gjelde barn som er unnfanget ved for eksempel eggdonasjon, som per i dag ikke er lovlig i Norge.

Med andre ord griper Adopsjonsloven inn i praksisen rundt surrogatibarn og bråket som har vært rundt stebarnsadopsjon av disse.

Søvig kalte forslaget for «teknologinøytralt».

- Vi mener ingenting om lovligheten av surrogati, men vi er nødt til å forholde oss til dette og liknende fenomener. Noen av disse sakene dreier seg ikke om adopsjon, men det dreier seg reellt sett å overføre foreldreskap, sa Karl Harald Søvig.

STEBARNSADOPSJON AV BARN UNNFANGET VED ASSISTERT BEFRUKTNING I UTLANDET SOM IKKE ER GODKJENT HER

- Vi er åpne for adopsjon ved befruktningsmetoder som ikke er tillatt i Norge - men kun om en av foreldrene er biologisk og jurdisk forelder etter barneloven, sa Søvig.

- Det er et spenningsforhold mellom det at det er en befruktningsmetode som Staten ikket tillater og barnets beste. Hensynet til barnets beste skal gå først, på en rettslig god måte - selv om foreldrene har gjort noe som samfunnet i dag ikke anerkjenner, sier Søvig.

I 2011 opplevde mange foreldre, deriblant skuespiller Geir Kvarme og hans mann, å få brev fra Staten der det sto at deres foreldreskap ville bli opphevet.

Etter flere års kamp ble Geir Kvarme og samboeren slettet som foreldre for sine surrogatbarn i 2012. De fikk bare lov til å vøre forelder til den av barna som var deres biologiske barn.

Dette gir surrogatbarn dårlige vilkår når det gjelder tilknytning og arv, sa juseksperter.

I 2012 fremmet den rød-grønne regjeringen til slutt et tidsvindu som skulle få juridiske rettigheter på plass for 10 familier med surrogatbarn, derav Kvarme og samboeren.

STEBARN

Barnet har da tilknytning til en av foreldrene, men partneren til mor eller far søker om adopsjon. I fjor kom det 162 søknader, men 46 prosent får avslag.

Utvalget foreslår at forholdet mellom forelder og en partner må være fem år eller lenger.

Barn kan nekte fra de er 12 år gamle og må gi sitt samtykke fra det er 14 år.

SPEDBARN I NORGE

 Her videreføres gjeldende regel.

ADOPSJON AV VOKSNE

I 2013 søkte 72 tidligere stebarn om adopsjon og 40 prosent av søknadene ble avslått. Av 21 voksne fosterbarn som søkte, fikk 10 prosent avslag.

Forslag: 6 års oppfostring (men med unntak).

- Det skal være en nær tilknytning som er stabil og vart over tid. Men her er det en del unntak, for eksempel ved adopsjon av en søskenflokk, sier professor Søvig

FOSTERBARN

Etter barnevernloven - 43 saker (dramatisk økning). Seks prosent fikk avslag.

Etter adopsjonsloven - 11 saker i 2013, Cirka 30 prosent avslag.

Adopsjon etter barnevernloven fattes av fylkesmyndighetene, mens de andre går til adopsjonsloven.

Man foreslår at alle skal over til barnevernsloven fordi det sikrer bedre trygghet for de biologiske foreldrene.

Men en del av barna vil likevel gå etter adopsjonsloven om barna er plassert i et annet hjem, utenfor barnevernet, men med samtykke fra foreldrene.

INTERNASJONAL ADOPSJON

Nesten en halvering fra året før. Det var 154 adopsjoner i fjor og det var en drastisk nedgang fra året før.

Det skyldes at færre barn blir tilgjengelige fra landene det adopteres fra.

Barna som kommer er eldre og har i større grad særlige behov.

De barna krever mer fra foreldrene.

- For all del, dette er statistikk, det kommer mange spedbarn som ikke har utfordringer, sa Søvig.

Forslaget er som følger:

- Haagkonvensjonen skal være førende. Og skal skrives inn i lovverket.

- De fleste utenlandsadopsjoner skjer gjennom adopsjonsorganisasjonene. Det ønsker man skal fortsette fordi det internasjonalt er en fare for at barn blir kjøpt. At det skjer gjennom organisasjonene gjør det mer sikkert at barna er oppgitt av foreldrene og at de har samtykket, sa Søvig.

- Mulighet for adopsjon utenom organisasjonene tas i betraktning, men snevert.

OPPFØLGING AV ADOPTIVBARN

Vi har forståelse for at adoptivbarn skal sees på som andre barn. Men dagens situasjon er at bildet har endret seg at vi må ta et annet grep, sa Søvig,

Med dagens lave adopsjonstall (154 stk).

Øke adopsjonsstøtten til 1 g

Bedre oppfølging etter internasjonal adopsjon.

Sum 6 millioner kroner i året.

MYNDIGHETENES PLIKT

Barnet skal ved 18 års alder bli opplyst om at de er adoptert av staten. Alle barn skal få vite om de er adoptert.

- Vi er veldig glad for at man nå lanserer et obligatorisk oppfølgingstilbud etter adopsjon, og vi er positivt overrasket over at adopsjonsstøtten skal kobles til 1 G i Folketrygden. Dette har vært en kampsak for foreningene i 12 år, sier daglig leder i Adopsjonsforum, Øystein Gudim til Side2.

Samtidig skjedde det som han fryktet nemlig at en del av oppgavene til adopsjonsforeningene nå overføres til staten, sannsynligvis Bufetat.

Dette er blant annet oversettelse av store informasjonsmapper fra land som har godkjent norske foreldre for adopsjon. Det er store informasjonsmengder som skal oversettes og svært korte tidsfrister for de potensielle norske foreldrene å bestemme seg for.

- Vi frykter at det vil ta enda lengre tid å adoptere, sier Gudim.

Han sier til Side2 at han traff flere saksbehandlere som nå forsto at dette ville komme på deres bord. Blant annet krever slike gjennomgang at du kan språket til landet det adopteres fra fordi ingen av mappene kommer på engelsk.

- De har ikke kapasitet til å få oversett store informasjonsmapper, varsle familien og familiens aksept innen den korte fristen som utlandet setter. Ei heller tok utvalget stilling til hvor mye dette vil koste, om de har ressursene eller språkkompetansen i dag, sier Gudim.