- Frykter det vil ta enda lengre tid å adoptere

(SIDE2): Adopsjonsloven i Norge har etter 1917 vært utsatt for en god klipp- og lim flikking. Nå har et utvalg gått gjennom hele loven.

Siden 1986 har det vært masse småendringer. Det er en mer teknisk begrunnelse for at loven nå endres, sier daglig leder i Adopsjonsforum Øystein Gudim til Side2.

Gudim har sittet i noen grupper som har fått si sitt og vet hva som har vært på bordet.

LES OGSÅ: - Vi hadde opplevd mange nedturer i kampen for å få barn

Både stebarnsadopsjon og adopsjon rundt surrogati har vært debattert.

-Man har sett på alle typer adopsjoner, sier han.

Det er imidlertid ikke her Adopsjonsforum forventer store endringer. Men de frykter forslaget om at en del kontrollinstanser rundt adopsjon vil tilbakeføres til Staten. I dag har Staten delegert ut til de tre store adopsjonsbyråene å håndtere mange sider rundt adopsjonsprosessen fra utlandet.

LES OGSÅ: For fem år siden adopterte tenåringsparet bort datteren

Adopsjonsforeningene har siden slutten av 1990-tallet fått delegert deler av myndighetenes oppgaver i adopsjonsprosessen. Nå frykter foreningene at de skal miste disse oppgavene, skriver NTB.

– Vi vet at det har vært diskusjoner innad i utvalget om det er rett å la private organisasjoner opptre på vegne av norske myndigheter. Hvis man nå går inn for at norske myndigheter skal gjøre mer av papirarbeidet, så vil det forsinke adopsjonsprosessen ytterligere, sier Gudim.

LES OGSÅ: Historisk lave adopsjonstall

I dag tar prosessen gjennomsnittlig mellom fire og fem år.

Adopsjonsforeningene har i dag oppgaven med å kontrollere papirer og utstede erklæring om at saken kan gå videre, når en adopsjonssøknad er godkjent i utlandet og barnet matchet med en familie i Norge.

I Sverge og Danmark har myndighetene, ikke organisasjonene, denne oppgaven.

-For å gi et eksempel. Vi får mange av våre adopsjoner fra Latin-Amerika og mottar side opp og side ned på spansk av informasjon om barnet og annet i tilknytning til informasjonen. Ingen av de sentrale myndighetene som eventuelt skal håndtere dette kan spansk, mens hos oss i Adopsjonsforum snakker halvparten spansk. Vi kan lett finne ut hva som er kjernen, om umiddelbart er viktig at familien får vite, og hva som er relevant og ikke. Dette er viktig fordi utenlandske myndigheter har en kort svarfrist, vi eller familiene har ikke tid til å vente i ukesvis på at myndighetene skal oversette papirene, sire

Andre faktorer som har vært diskutert har vært å senke den øvrige anbefalte aldersgrensen fra 45 år til 42 år. Dette blir etter alle solemerker ikke noe av.

-Vi tror ikke det kommer store endringer på systemet, men frykter at en allerede lang prosess blir enda mer tungrodd, sier Gudim.

OPPDATERING: Utvalget som har jobbet med ny adoptlivlov foreslo i dag, tirsdag, at den delen foreningene fryktet skal tilbakeføres til Staten, Øystein Gudim sier dette ikke er heldig for adopsjonsprosessen.

Gudimsier til Side2 at han traff flere saksbehandlere som nå forsto at dette ville komme på deres bord. Blant annet krever slike gjennomgang at du kan språket til landet det adopteres fra fordi ingen av mappene kommer på engelsk.

- De har ikke kapasitet til å få oversatt store informasjonsmapper, varsle familien og familiens aksept innen den korte fristen som utlandet setter for å akseptere et barn. Ei heller tok utvalget stilling til hvor mye dette vil koste, om de har ressursene eller språkkompetansen i dag, sier Gudim.