Vi har to små barn, men jeg vil ut av mitt ulykkelige ekteskap

Jeg møtte min kone, mor til våre to små barn, for seks år siden. På det tidspunktet var jeg nettopp kommet ut av et turbulent forhold som fortsatt preget meg. 

Kanskje derfor ble jeg ikke ordentlig forelsket i henne, men vi hadde det godt sammen, og jeg nøt roen som senket seg over livet mitt. 

Jeg var bare ikke forberedt, og følte meg heller ikke klar, da min kone allerede etter et år ble gravid og sa at hun ville beholde barnet. Likevel giftet vi oss etter et sterkt ønske fra hennes side. 

Vi fikk sønnen vår, og i perioden etter hans fødsel forandret hun seg. Fra å være avslappet og vanligvis glad ble hun nå vekselvis dominerende og krevende eller forvirret og hjelpeløs. Det var en tøff tid der jeg vurderte skilsmisse, noe jeg snakket med henne om. 

Ikke desto mindre ble hun igjen gravid «ved et uhell», og selv om jeg igjen ikke syntes vi var klare, insisterte hun på å få barnet.

Det har nå gått tre år; vi er foreldre til to barn, men annet har vi ikke sammen. 

Min kone er svært initiativløs og følelsesmessig dypt avhengig av meg. Jeg kan gå på jobb, men hun klager eller blir sint hvis jeg en sjelden gang går ut fordi jeg savner å være sammen med andre – et savn hun ikke deler. 

Hvis jeg forsøker å snakke om forholdet vårt, blir hun lei seg og selvmedlidende.

Jeg er der hvor jeg ikke orker mer. Jeg elsker henne ikke, jeg føler meg kvalt av hennes avhengighet og nok også litt lurt inn i et forhold som jeg aldri egentlig har valgt. 

Jeg har et par ganger forsøkt å gå fra henne, hver gang har hun brutt sammen, og jeg har derfor gått tilbake, mest for barnas skyld. Jeg har oppfordret henne til å snakke med en psykolog, men hun mener det er jeg som trenger hjelp. 

Jeg orker ikke leve slik lenger, har du et råd?

Vibeke Dorphs råd

Vibeke Dorph råder leseren til å forberede alt til skilsmissen. Det virker som at du har giftet deg med en kvinne som har vært villig til å betale en svært høy pris for å holde på deg. Selv din manglende kjærlighet er hun villig til å ofre, bare du blir. 

Det høres ikke sunt ut for verken deg, henne eller barna deres, tvert imot virker det som et klaustrofobisk og giftig forhold som ingen har glede av å være i. Nå har du selvfølgelig selv et ansvar for at dere har endt opp der dere er. 

Din kone er følelsesmessig tonedøv og tilsvarende farlig viljesterk, men du har likevel valgt bare å følge etter. Å ikke gjøre noe, er også et valg, så du har også et ansvar for at dere har endt opp der dere er, og du har følgelig også ansvaret for at dere kommer dere vekk derfra, og vekk derfra skal dere: For du elsker ikke henne, og hun får det ikke bedre av å leve i en evig, forgjeves kamp for at du skal komme til å elske henne.

Nå har du sett og opplevd hvor voldsomt din kone reagerer når du forlater henne. Det er smertefullt å være vitne til, og det er hardt å være den som påfører så voldsom smerte, men slik er det.

Derfor er det også mest skånsomt å være konsekvent når man går, for da kan kjærlighetssåret heles én gang for alle, og begge parter kan komme videre. 

Derfor mener jeg også at du må ta deg sammen. Bruk tid på å forberede bruddet deres. Finn ut hvordan du skal komme deg videre, og hvordan du sørger for at hun også gjør det. 

Ordne økonomien din, finn et sted du kan bo, som er i nærheten av barna dine. Viktig for dem er at du har kontroll på det juridiske. Altfor ofte har jeg sett barn bli dratt inn i en skilsmisse og på det tarveligste bli brukt som våpen i en slik. 

Det frykter jeg kan skje her, og siden barna dine i høy grad har bruk for deg, bør du snakke med en dyktig jurist, slik at du kjenner rettighetene dine og sikrer at du får det samværet med barna dine som du har rett til, og som de trenger. 

Når alt dette er på plass, forteller du din kone at du går, og så går du. Hun vil sikkert bli ulykkelig igjen, men hun må og skal videre, akkurat som du også skal. 

For ingen av dere er tjent med tingenes tilstand slik den er nå, og barna deres er det slett ikke.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.