Tør jeg gi min utro mann en sjanse til?

Jeg ble skilt for tre år siden etter over 20 år sammen med mannen min. Vi møtte hverandre som veldig unge, fikk to barn og rakk å feire kobberbryllup. 

Skilsmissen var voldsom. Kort før bruddet flyttet vi sammen med barna til utlandet på grunn av min manns arbeid, men også for å redde ekteskapet vårt. 

Mannen min har nemlig vært utro mot meg flere ganger gjennom årene. Det var ikke snakk om egentlige forhold, men korte sidesprang basert på sex.

Dessverre løste utenlandsoppholdet ikke utfordringene våre. Mannen min var fjern og uengasjert både overfor meg og barna, og jeg oppdaget at han lenge hadde hatt et ordentlig forhold til en annen kvinne der. Det slo meg ut, så jeg reiste hjem med barna og søkte om skilsmisse. 

Han ble i utlandet og pleiet fortsatt forholdet til den andre kvinnen før han flyttet hjem til Danmark. Barna hadde det veldig vanskelig med ham i etterkant, jeg kjempet med å finne meg selv og gikk til psykolog. 

Han deltok også en periode, og her kom det fram at han er sexavhengig og ifølge psykologen også har narsissistiske trekk - det siste var likevel noe hun bare betrodde meg.

Jeg fikk livet mitt til å fungere for meg selv og barna, men for et halvt år siden begynte jeg å savne ham. Vi har sett hverandre i smug siden, og det hele er intenst og lidenskapelig. 

Jeg elsker ham og har lyst på ham igjen og synes at han har endret seg. Han sier selv at det bare er oss nå, jeg vil gjerne tro ham, men er likevel bekymret.

Den bekymringen deler mine nærmeste. En venninne har vendt meg ryggen da hun oppdaget at vi var sammen igjen, og foreldrene mine har sagt at de aldri har likt ham.

Jeg har derfor trukket meg tilbake fra omgangskretsen min, fordi jeg frykter reaksjonen deres. Så nå er jeg veldig i tvil. 

Skal jeg følge hjertet mitt, eller skal jeg lytte til alle advarslene, hva tenker du?

Vibeke Dorph råder til å passe på

Jeg tror at det du akkurat nå opplever, er en slags nyforelskelse i mannen din, og den er helt sikkert gjensidig. For du begjærer ham og har igjen lyst til sex med ham, så på den måten har han det som blommen i et egg.

Alt er altså nytt, sexy, spennende og lidenskapelig mellom dere. Problemet er bare at det ikke vil forbli slik. For en solrik fredag i mai blir, enten vi vil eller ikke, før eller siden til en regnfull tirsdag i november.

Det gjelder også for dere; hverdagen vil vende tilbake, og uten å måtte dra fram krystallkulen, er jeg ganske sikker på at utfordringene i forholdet deres også vil komme tilbake. For prøv å lukke øynene en gang og forestill deg at du handlet slik mannen din har gjort mot deg. 

Altså, at det var du som i tide og utide gikk til sengs med andre bak hans rygg. Se for deg også at du tok ham med til et fremmed land, attpåtil med barna deres, og at du der fullstendig neglisjerte ham fordi du var mer opptatt av å dyrke et kjærlighetsforhold til en annen.

Narsissist, avstumpet, egosentrisk, ikke særlig kjært barn har mange navn. Ett av dem passer dessverre veldig godt på mannen din, og mennesker som er og opptrer som ham, endrer seg svært sjelden. De kan og later gjerne som om de gjør det, særlig når de vil oppnå noe, slik mannen din vil med deg nå. 

Men når hverdagen inntrer, og han har fanget deg inn, vil han gå tilbake til det samme sykelige mønsteret som han hadde før.

Om du orker det, er ditt valg, men at barna dine igjen skal slepes gjennom det helvetet han har utsatt dere for, og også se deg gå gjennom det igjen, er uutholdelig for meg å tenke på. Derfor, pass på.

Du kan godt velge å nyte den lidenskapelige tilstanden du befinner deg i nå, men vær klar over at det på et tidspunkt tar slutt, og da må du gjennomgå nøyaktig det samme marerittet du én gang har vært gjennom. Vurder derfor om du virkelig orker det, eller om du heller bør gå videre. 

Jeg vet godt hva jeg selv ville ha valgt, men valget er jo ditt.

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.