Humørsvingningene til svigersønnen min går utover hele familien. Er det greit at vi sier ifra?
En leser føler at svigersønnens svingende humør påvirker hele familien.
Mannen min og jeg har et problem som plager oss. Vi har to døtre. Den eldste lever i et frivillig barnløst ekteskap med en mann vi er veldig glade i.
Vår yngste datter er derimot gift og har to små barn med en mann vi ikke kommer like godt overens med. Han er svært humørsyk; han kan være sarkastisk og morsom det ene øyeblikket, for så plutselig å bli sint og fornærmet over den minste ting.
Jeg synes han styrer familien med humørsvingningene sine, og datteren min virker kuet av ham. Og for å være helt ærlig: Ingen i familien liker ham egentlig særlig godt, fordi han også har for vane å komme på kant med folk – deriblant den andre svigersønnen min, som ellers er en hyggelig og imøtekommende mann.
Til bursdagen min inviterte jeg hele familien på en langhelg med hotellopphold. Det tok lang tid før den «vanskelige» svigersønnen min svært nølende ga beskjed om at han, og dermed resten av familien, ville bli med.
Turen ble ingen suksess – igjen fordi svigersønnen min gjorde seg vanskelig. Den siste kvelden deltok han ikke i bursdagsmiddagen min, uten at datteren min ville forklare hvorfor. Jeg har en følelse av at han har lagt min eldste datter og mannen hennes for hat, enda de er veldig gavmilde og rause mennesker.
Siden den gang har vi ikke sett så mye til den delen av familien, og jeg forstår på min yngste datter at de helst bare vil komme hvis den andre datteren min og mannen hennes ikke er der.
Dette gjør alt vanskelig. Jeg merker at min yngste datter er presset, og jeg vil ikke miste kontakten med barnebarna mine. Derfor går vi på tå hev når de er her, uten at jeg synes svigersønnen min er blitt mer medgjørlig av den grunn.
Mannen min er lei og har lyst til å si noe til ham, mens jeg er redd for at det bare vil gjøre vondt verre. Har du et råd?
Vibeke Dorphs råd
Det virker som om den lunefulle og martyriske svigersønnen din har lykkes med å ta kontroll over sin egen familie med sin tyranniske oppførsel. Nå virker han klar til å erobre mer territorium i form av resten av familien, som han kan bestemme og regjere over.
Det er både bra og forståelig at dere ikke vil finne dere i det, for det vil det ikke komme noe godt ut av. Tvert imot – du ser det allerede nå: Jo mer omgivelsene retter seg etter svigersønnen din, desto mer egenrådig og lunefull blir han.
Forslaget til mannen din er jeg likevel ikke så begeistret for. Ikke fordi jeg ikke forstår ham, men jeg frykter at det bare vil føre til at svigersønnen din trekker seg helt unna og i ren hevnlyst tar med seg datteren og barnebarna deres som «gisler».
Datteren din virker allerede kuet av ham, og det ville vært forferdelig om dere mistet kontakten med hverandre – selv om det sikkert ville passet svigersønnen din utmerket.
Det er derfor nettopp datteren din jeg synes du skal ta tak i. Både fordi det vil hjelpe henne, men også for å skape et sterkere bånd til henne som han ikke klarer å bryte. Ta en prat på tomannshånd der du forteller hva du observerer ved ektemannens oppførsel.
Du skal ikke være fordømmende, men nøktern og konstaterende. Fortell henne så at du elsker henne, at du støtter valgene hennes og ønsker å være der for henne – uansett hva som skjer.
Hvis datteren din opplever at hun har et trygt og fordomsfritt fristed hos dere der hun og barna alltid er velkomne, vil hun kunne senke skuldrene. Det vil knytte dere tettere sammen og diskret plassere svigersønnen din på det sidesporet der han, ut fra oppførselen sin, hører hjemme.
På sikt kan det kanskje også føre til at datteren din finner mot til å gå fra ham – noe man nesten kan håpe at hun gjør dersom han ikke evner å endre atferden sin.
Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.
