Svigermor kommer hele tiden med bemerkninger om hvordan jeg er som mor. Hva gjør jeg?
Min svigermor har generelt mange meninger om barn og oppdragelse, for hun er tidligere pedagog og mener åpenbart at det gjør henne til ekspert.
For halvannet år siden ble kjæresten min og jeg, etter lang tids kamp, foreldre til datteren vår, som ble født for tidlig. Hun var derfor veldig liten ved fødselen og lå lenge på sykehus før vi fikk henne hjem.
Hun har også hatt problemer med lungene, så hun måtte beskyttes mot infeksjoner utenfra. Naturligvis har vi hatt fullt fokus på henne, fordi hun lå så langt etter med det meste, og vi har nok også holdt oss mer for oss selv enn vi pleier.
Alt dette har særlig jeg fått høre fra svigermoren min, som synes at jeg er altfor pysete når det kommer til datteren min, og som også mener at jeg gjør mer skade enn nytte ved å fortsette å skjerme henne.
Svigermoren min har i det hele tatt mange meninger om barn og oppdragelse, for hun er tidligere pedagog og legger ikke skjul på at hun mener det gjør henne til ekspert.
Jeg har selv måttet finne fotfeste som mor, og siden datteren vår er sårbar, har det helt sikkert gjort meg ekstra følsom for svigermors direkte og indirekte kritikk. Hun har rett og slett en mening om alt, og den går sjelden i min favør.
Kjæresten min og jeg har snakket om det, og han er forståelsesfull, men samtidig merker jeg at han også er påvirket av morens mange meninger om barneoppdragelse. Det blir ikke lettere av at svigermoren min sammenligner min måte å være mor på med sin egen datters, som har to friske og velfungerende barn.
Jeg har aldri hatt et nært forhold til svigermoren min og har nok alltid vært litt redd for henne. Den følelsen har definitivt ikke blitt mindre etter at datteren vår ble født. Akkurat nå unngår jeg å være sammen med henne, noe hun selvfølgelig også har merket, og det gjør jo ikke akkurat situasjonen enklere.
Vi må få det til å fungere, men jeg er så nervøs når vi er sammen, og jeg venter bare på at det skal komme en eller annen krass bemerkning om måten jeg er mor på. Har du et råd?
Vibeke råder til å holde avstand
Det kan godt være at svigermoren din er tidligere pedagog, men noen spesielt dyktig pedagog høres hun egentlig ikke ut til å være.
For selv en lekperson vet at det bare finnes én riktig måte å bli en god forelder på, og det er sin egen. Alle mennesker er forskjellige, og det gjelder også små barn.
Forholdet mellom barn og foreldre utvikler seg best og på sin egen unike måte hvis det er ro og fred, slik at det kan skje uten for mange forstyrrelser utenfra. Det virker det ikke som om den meningssterke svigermoren din har forstått. Tvert imot høres det ut som om hun mener at det bare finnes én måte å gjøre ting på, og det er hennes egen.
Det er i mine øyne en nedlatende og ikke minst ufølsom måte å oppføre seg på – både overfor dere som foreldre og overfor livet generelt. Dessuten er du og kjæresten din førstegangsforeldre, og det til et lite barn med spesielle behov.
Hvis svigermoren din hadde hatt like mye forstand som hun har munnrapphet, ville hun visst at det dere i den lille familien har bruk for, er støtte til å gjøre ting i eget tempo og på deres egen måte.
Mitt råd til deg er derfor at du inntil videre fortsetter å holde en vennlig avstand til svigermoren din.
Når hun spør deg hvorfor du gjør det, kan du svare henne ærlig at du har behov for å finne din egen rolle som mor uten innblanding fra andre. Hvis hun likevel fortsetter å komme med sine «gode råd», så prøv å lære deg å trekke på skuldrene og si at hun får mene hva hun vil, men at dere gjør ting på deres måte.
Holder du fast ved det, vil svigermoren din forhåpentligvis snart innse at hvis hun vil ha et godt forhold til både deg og barnebarnet sitt, må hun legge om tonen – noe hun burde ha gjort for lengst.
Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.
