Mat som belønning og trøst

Ikke gi barnet sjokolade for å rydde opp lekene

Derfor bør du ikke belønne og trøste barna med mat.

IS SOM BELØNNING: Det er lett å love barnet is om det bare oppfører seg pent. Men det er ikke spesielt lurt, mener barnepsykolog.
IS SOM BELØNNING: Det er lett å love barnet is om det bare oppfører seg pent. Men det er ikke spesielt lurt, mener barnepsykolog. Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
Sist oppdatert

Onsdag ettermiddag på Rimi. Dere er bare kjapt innom for å handle brød og melk etter jobb og barnehage.

Da slår treåringen seg fullstendig vrang ved kassa. Han hyler at han vil ha godteri.

For å få slutt på skrikingen sier du: «Hvis du oppfører deg pent, skal du få en sjokoladebit av meg».

Når barnet ditt er midt i et raserianfall, kan det være vanskelig å holde hodet kaldt. Her er tipsene som kan hjelpe deg på vei.

Høres det kjent ut?

Å belønne poden med godterier, kjeks og andre matvarer for å få ham til å gjøre det man vil, er en velbrukt taktikk blant foreldre.

Men pass på: Det kan fort slå tilbake på deg selv og barna, sier ekspertene.

Inngå avtaler

- Man skal være måteholden med spiselige og drikkelige belønninger, sier Willy-Tore Mørch. Han er professor i barn og unges psykiske helse ved universitetet i Tromsø og mener slike belønninger kun bør brukes i naturlige sammenhenger.

- Barnet kan for eksempel få velge dessert hvis det er med og dekker middagsbordet.

Å få sjokolade for å rydde opp lekene derimot har ingen naturlig sammenheng og bør unngås. Både fordi det er usunt og fordi det er uhensiktsmessig, sier professoren.

Han mener norske foreldre i alt for liten grad bruker forebyggende strategier i oppdragelsen.

Foreldre bør aldri gi belønningen på forhånd. Bestikkelser er det dummeste du kan gjøre.

Barn som maser etter godteri og andre matvarer i butikken, er vanlig.

I slike tilfeller er det mye mer gunstig å inngå avtaler i forkant av handleturen, enn å ty til sjokolade ved kassa.

Ikke bestikk barna

- Foreldre bør aldri gi belønningen på forhånd. Bestikkelser er det dummeste du kan gjøre. Hvis du bestikker med godene i forkant, så har barnet full kontroll. Da har du gitt fra deg virkemiddelet, advarer Mørch.

I stedet kan man inngå en avtale på forhånd.

Mamma og treåringen kan for eksempel bli enige om at han skal ledsage henne i butikken, hjelpe til med å finne fram varene og ikke mase om godterier ved kassa.

- Hvis dette går bra, kan man bli enige om å finne på noe gøy etterpå. Foreldre bruker alt for lite avtaler og kontrakter med barna før for eksempel krevende butikkbesøk, mener han.

Bruk sosiale belønninger

Willy-Tore Mørch poengterer at sosiale belønninger er sunnere og mer virksomme enn å lokke med spiselige ting. Vi kan for eksempel ta med barna på kino, dra for å besøke bestemor eller besøke dyrebutikken. Da lærer barna å sette pris på sosialt samvær også.

Gode råd

  • Hverdagslige hendelser som det å vaske hendene etter dobesøk eller henge opp jakka bør ikke belønnes med spiselige ting.
  • Gi aldri barnet mat som trøst hvis det slår seg eller er lei seg. Da vil barnet fort knytte mat til følelser.
  • Ikke fall for fristelsen til å bestikke barna med is, godterier eller andre matvarer. På lengre sikt blir det enda mer masing og hyling.
  • Gjør gjerne avtaler med barnet før krevende butikkbesøk. Da unngås situasjoner hvor barnet hyler etter is i kassa og foreldrene ender opp med å belønne god oppførsel med sjokolade eller annet søtt.
  • Hvis du kan, bør du velge sosiale belønninger i stedet for spiselige. Ta for eksempel en tur på kino, mat endene eller gå en tur på lekeplassen.
  • Spar matbelønningene til de helt spesielle situasjonene.
  • Husk å gi barna masse ros og oppmuntring. Det har stor betydning for barns selvtillit og selvrespekt.

Kilder: Barnepsykolog Willy-Tore Mørch, ernæringsfysiolog Kristine Kårstad Skjøthaug og helsenett.no

- Å bruke sosiale belønninger er smart fordi selve belønningen eller konsekvensen fremmer sosial kompetanse og sunne interesser.

Bortskjemte og krevende barn

Å bruke godterier, is og andre matvarer som trøst hvis barnet har falt og slått seg eller er lei seg av andre grunner, er heller ikke lurt.

- Da bør vi sette barnet på fanget, trøste det og kose med det. Hvis foreldre faller for fristelsen til å gi barnet noe godt som trøst, kan de få et barn som er kravstort og begynner å skrike for å få mer, sier barnepsykologen. Barnet lærer kjapt at hvis det begynner å gråte og er lei seg, kan dette føre til goder. Enden på visa kan ifølge Mørch bli et bortskjemt og krevende barn.

Knytter mat til følelser

Kristine Kårstad Skjøthaug er ernæringsfysiolog og småbarnsmamma. Hun sier at det å tilby mat som trøst eller belønning vil knytte mat til følelser.

- Når foreldre kobler mat til følelsen barna har når de lykkes eller trenger trøst, legger vi til rette for at barna våre strekker seg etter mat når denne følelsen kommer igjen, sier Skjøthaug som også driver bloggen Bare barnemat.

En læringsprosess

Å lære barna å spise som svar på følelser er ikke lurt, og kan bli starten på en dårlig vane.

- Sjokolade løser ikke et følelsesmessig problem, verken når det dreier seg om et skrubbsår på kneet til femåringen eller senere selvfølelsen til tenåringen.

Alt som handler om mat er en læringsprosess for barna. De sunne matvanene blir lett fordreid om maten ikke lenger handler om å bli mett og gi kroppen det den trenger, men om å tilfredsstille en følelse, påpeker ernæringsfysiologen.

Mye fett og sukker

Hun poengterer også at matvarer som brukes til trøst eller belønning ofte inneholder mye sukker, fett og tomme kalorier. På den måten vil de bidra til overspising.

- Vi er født med en god evne til å regulere matinntaket vårt og mat brukt for å belønne og trøste, kan forstyrre denne evnen ved at vi oppmuntrer barna til å spise når de ikke er sultne for å trøste eller belønne seg selv, sier Skjøthaug.

Lager uvaner

Hun mener foreldre bør ha et bevisst forhold til bruk av mat som belønning og trøst.

Velger vi å bruke sjokolade for å premiere første potteprestasjon, mener ernæringsfysiologen vi må vi være klar over at minsten forventer sjokolade for prestasjon nummer to også.

- Hverdagslige hendelser bør ikke belønnes eller trøstes med mat. De aktivitetene gjentas så mange ganger at du enten lager en uvane for barnet ditt eller må ta et oppgjør med en illsint toåring som nettopp har prestert på potta for tiende gang og plutselig ikke får sjokolade, sier hun.

Spis middagen under bordet!

Hennes råd er å spare matbelønningen til de spesielle situasjonene, og heller bruke sosiale belønninger i hverdagen. For eksempel å lese en ekstra bok før leggetid, ta en tur på biblioteket, overnatte hos besteforeldre eller ta en tur ut med lommelykt etter at det har blitt mørkt.

Ernæringsfysiologen mener det er lurt å flytte fokuset fra belønningen til det å lage maten sammen, eller felleskapet måltidet gir.

- Hvorfor ikke tilby middag under bordet etter en rask og effektiv handlerunde? Da er jeg ganske sikker på at selve matvaren blir mindre i fokus enn det at dere sitter under bordet og spiser den, tipser Kristine Kårstad Skjøthaug.

Les også:

Slik skader sinte foreldre barna

Dette bør du ikke spørre barnet ditt om

Slik får du selvstendige barn

Denne saken ble første gang publisert 23/11 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også