Jeg orker ikke flere lekegrupper og foreldrefester. Kan jeg sette foten ned? 

Spørsmål:

Jeg har en glad gutt som går i 2. klasse, og jeg er litt overveldet av alle de planlagte aktivitetene – både for barna og de voksne. Nå skal jeg både ha en lekegruppe bestående av seks barn med hjem – samtidig som det ofte er arrangementer kun for foreldrene.

Jeg har ikke noe stort behov for å tilbringe kostbar fritid med foreldre fra klassen – og jeg synes også den påtvungne leken i lekegruppene er anstrengende. Men det er vanskelig å si det høyt på foreldremøtene … Er det bare jeg som er asosial?

En presset mor

Svar:

Engasjementet vi forventes å ha i barnas skoleliv har vokst og vokst gjennom de siste par tiårene, så jeg forstår godt at du føler deg overveldet. Grensene for hvor vårt ansvar som foreldre starter og slutter virker mer og mer utvisket, og det er også viktig å slå fast at det til dags dato ikke finnes noen som helst valid forskning som påviser at foreldrenes engasjement i lekegrupper og samvær utenfor skolen øker barnas trivsel i skolen. 

Det kan selvsagt finnes mange subjektive opplevelser og meninger om at det er hyggelig for både barn og voksne – men det er noe annet enn evidens.

Og nettopp forskningsmessig belegg kan være godt å støtte seg til når man opplever at det kreves mer enn man har lyst til og kan levere. Lekegrupper kan også raskt få det til å virke som om skolen trenger ekstra hjelp for at barna våre skal trives i skolen. På klinikken min møter jeg absolutt foreldre som synes lekegrupper fungerer for barna deres – men de færreste har egentlig plass og overskudd til det i hverdagen.

Så tenk over hvordan du og dere kan bidra til klassens fellesskap på annen måte.

Hvis barnet ditt forteller om gjentatte konflikter med et annet barn, kan en lekeavtale godt være en del av en god løsning. Du kan også spørre om barnet ditt tror at alle føler at de hører til i klassen, eller om noen kanskje trenger å bli invitert mer inn i lekene? 

Å se seg som en del av et fellesskap viser seg ofte i ordvalget vårt og evnen til å sette oss i andres sted. Men det er ikke det samme som at hyppige lekegrupper i store grupper på tvers i klassen har positiv innvirkning på klassens fellesskap. Men hva gjør du så helt konkret med motviljen din?

Nå som lekegruppene er vedtatt, kan du kanskje ta opp omfanget på neste foreldremøte? Skal det være ofte, mange timer og med middag – eller er en times tid på lekeplassen eller hjemme greit? For du behøver jo ikke lage hjemmelagde pizzaer til dem, ha planlagt quizer og kunne navnet på alles kjæledyr.

Hvis det føles vanskelig å ta ordet på foreldremøtet, kan du starte med å sende en melding om at du gjerne vil tenke gjennom aktivitetene utenfor skolen på nytt. Man kan fort komme til å føle seg misforstått, men prøv å vende tilbake til dine egne og barnets verdier og behov og undersøk hvordan man kan støtte opp om fellesskapet på andre måter. 

For eksempel kan dere møtes en ettermiddag på lekeplassen – alle barn og foreldre i klassen – hente noen pizzaer og gjøre det enkelt for alle? Her kan man bli litt kjent med hverandre uten at det krever spesielle foreldrearrangementer.

Og husk at det er helt ok å si nei til foreldrefester hvis man ikke har lyst og heller vil prioritere et glass vin med sine egne venner. 

Det er så mange forventninger til skolelivet, og det er i orden å velge hva man sier ja og nei til. Så nei, det er ikke du som er asosial. Det er stor verdi i å tenke over hvor du legger energien din – både som forelder og på barnas vegne.

Eksperthjelp: Les flere spørsmål og svar her

Mer fra Klikk+: Se vår samleside her