Fremtidens barnehager
Slik blir fremtidens barnehage
Ikke usannsynlig at 3-åringene har hver sin laptop.
Vi er i ferd med å få full barnehagedekning. Flere barn en noensinne tilbringer hverdagene utenfor hjemmet. Derfor bør vi også være mer opptatt av hva barnehagelivet innebærer.
Når barnehagene blir flere, får foreldrene automatisk mer makt til å velge og vrake. Betyr det at fremtidens barnehager vil være annerledes enn slik vi kjenner dem i dag?
Foreldrene blir kunder
Thomas Moser, som er professor og driver med barnehageforskning ved Høgskolen i Vestfold, mener framtidens barnehager vil bli mer markedsstyrte. Full barnehagedekning og økt konkurranse har skylda.
- Foreldrene får i større grad en kundeforhold til barnehagen, og det vil bli en hardere kamp om kundene, sier Moser.
Tone Strømøy, høgskolelektor ved ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har samme oppfatning.
- Foreldrene vil i større grad kunne shoppe barnehagetilbud som passer dem selv. Det vil føre til at barnehagene må rette seg enda mer mot brukerne, nemlig foreldrene, sier Strømøy, som er forfatter av boka Oppdragelse mellom frihet og grenser. Barns selvfølelse - voksnes ansvar.
Temabarnehager og klesvask
DETTE KAN SKJE I FREMTIDEN
*Mer konkurranse og kamp om kundene. Foreldrene får derfor mer makt til å velge og vrake.
*Barnehagene må profilere seg. Det blir derfor flere temabarnehager.
*Det kan bli større forskjeller i pris fordi noen barnehager tar ekstra betalt for ekstra god mat og spesielle aktiviteter.
*Tekniske hjelpemidler, som laptop til barna, vil bli mer vanlig. Kanskje vil barna lære å lese og skrive tidligere.
*Noen barnehager vil tilby ekstraservice som barnevaktordning og kanskje middagslaging.
Barnehagene må altså jobbe ekstra med markedsføring og profilering.
- Flere barnehager vil velge en tematisk profil. Det vil bli flere friluftsbarnehager, idrettsbarnehager, kulturbarnehager og lignende. Barnehagene må på forhånd vise foreldrene hva de tilbyr av pedagogiske tilbud, sier Moser.
- Jeg tror vi vil få flere private barnehager og flere spesialbarnehager, med et fokus på idrett, kunst og kultur og natur, samt barnehager med nattåpent. Vi vil kanskje også se barnehager som tilbyr service til foreldrene, som matvarehandlig, middagslevering og vask av klær. I det hele tatt må barnehagene rette seg enda mer mot brukernes behov, sier Strømøy.
Kan bli bedre kvalitet
Også temabarnehager må følge barnehageloven og rammeplanen.
- Hver enkelt barnehage må derfor i større grad tydeliggjøre hvordan de lever opp til rammeplanens helhetlige krav. Jeg håper dette ikke bare blir retorikk, men at det faktisk resulterer i bedre kvalitet. Det er en viktig oppgave å unngå at barnehagen blir redusert til en barnepassinstitusjon, nå når den endelig har blitt en pedagogisk virksomhet, sier Moser.
Strømøy tror ikke barnehagens pedagogiske innhold vil endre seg noe særlig.
- Vi har jo rammeplanen og barnehageloven som gode styringsdokumenter. Innholdet i disse skulle jo tilsi at vi har verdens beste barnehager, sier hun.
Skeptisk til spa-barnehager
Moser er skeptisk til enkelte temabarnehager.
- Jeg liker ikke når man prøver å tre en voksenverden over hodet på barna. Jeg har ingen sans for å kalle en barnehage for spa-barnehage, selv om barn selvsagt synes det er gøy å leke med vann.
Trolig vil kommunene sørge for at det ikke blir altfor mye konkurranse mellom barnehagene. Noen kommuner har mer enn full barnehagedekning, men da har den økte konkurransen, ifølge professoren, en tendens til å møtes med at de kommunale barnehagene bygges ned og mister plasser.
Nattåpne barnehager
De aller fleste barnehager er i dag åpne i tidsrommet 07.00 til 17.00. Noen få har prøvd å ha kvelds- og nattåpent, men Moser tror ikke dette vil bli en stor trend.
- Jeg har full forståelse for at skiftarbeidende foreldre ønsker andre åpningstider, men er det lurt å tvinge barna inn i det samme mønsteret? Det kan tenkes at noen barnehager vil tilby en slags barnevaktordning utenom ordinær åpningstid, men jeg håper ikke at dette tapper ressurser fra det pedagogiske tilbudet. Man må trekke en klar grense mellom barnehagen som pedagogisk tilbud for alle barn og en form for barnehagebarnevakt.
Skole i barnehagen
Vil framtidens barnehager inneholde flere læringsmål og mer skole?
Dette var et sentralt tema da de såkalte Brenna-utvalget nylig utredet det pedagogiske tilbudet til barnehagebarn. Utredningen resulterte i rapporten NOU 2010:8 - Med forskertrang og lekelyst.
- Jeg håper ikke det vil skje, samtidig som jeg ikke ønsker at vi skal forby enhver aktivitet som minner om det barna lærer på skolen. Barna må få lov til å lære seg bokstaver dersom de har lyst, sier Moser, som selv satt i Brenna-utvalget.
3-åringer med laptop
Strømøy mener det ikke er usannsynlig om bokstavene i større grad sniker seg inn i barnehagene.
- Jeg tror at vi om 10-15 år vil se at barna i barnehagen har hver sin laptop, og det vil ikke forundre meg om 3-4 åringene da allerede kan skrive, fordi dette kan føre til økt motivasjon.
Øremerking av midler
Moser tror fremtidens barnehage vil preges av om finansieringen er øremerket barnehagene, eller om pengene bare havner i den store kommunekassa, slik det er blitt nå.
- Det er stor konkurranse om midlene i kommunekassa, så jeg frykter at denne ordningen vil resultere i færre ressurser til for eksempel vikarbruk og pedagogisk personale. En øremerking ville derimot fungert som en kvalitetsikring av barnehagen som pedagogisk institusjon. Jeg håper og tror at bevissthet blant foreldrene kan hindre at barnehagen bare blir en oppbevaringsplass.
HÅP FOR FREMTIDEN
May Britt Drugli, førsteamanuensis ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) ved NTNU:
"Jeg håper de som har ansvar for barnehager i fremtiden blir opptatt av å utvikle barnehager på barnas premisser, og at de gir barnehagene de rammebetingelsene de trenger. Blant annet håper jeg at kvalitet skal bety mer enn kostnadseffektivitet og utbytte. Ingenting er viktigere for samfunnet enn at barn får en god start på livet, noe som plasserer et stort ansvar på de som har ansvaret for barnehagens innhold. De små barna må få et tilbud tilpasset behovene sine, med små avdelinger og mange nok omsorgsfulle ansatte rundt seg. For de større barna må lek og utforskning være en sentral del av hverdagen. Dette stiller særlige krav til de ansattes kompetanse og til barnehagens fysiske utforming. Siden barn er mer i barnehage enn før, håper jeg også at samarbeidet mellom personal og foreldre utvikles videre til beste for barnet."
Prisforskjeller
Maksprisen har stått uendret i flere år, og det er derfor, relativt sett, blitt billigere å ha barn i barnehage. Moser mener det er umulig å si om prisene vil endre seg.
- Det kommer blant annet an på hvilken regjering vi har. Foreløpig er det en utbredt oppfatning at barnehagetilbud skal være mest mulig gratis.
Samtidig ser han tendenser til at det til tross for maksprisen kan oppstå forskjeller i totalprisene mellom barnehager.
- Det er lov til å ta ekstra betaling for mat, og mange barnehager har et mattilbud utover det vanlige. Noen tar også litt ekstra for enkelte aktiviteter, noe som kan være særlig aktuelt i temabarnehager. Den økte profilringen av barnehagene kan derfor føre til forskjeller i pris.
Følg oss på Facebook - trykk på liker!
Foreldre & Barn iPad-utgave om graviditet og fødsel er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.
Les også:
Gjør alt for å få barnet inn i elitebarnehage
Magnus kan leve til han er tenåring - i beste fall
Slik får barna dine den kuleste matpakken
Denne saken ble første gang publisert 03/01 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.