- Si tiss og rumpe og pupper. Barn forstår ikke voksenspråk

Det er ofte de yngste barna som blir utsatt for vold og overgrep.

  - Åpenhet om overgrep minsker tabu, skam og stigmatisering. Synergieffekten er at man snakker mer naturlig om temaet, sier Annett Berntsberg Eck til Side2.
Publisert

(SIDE2): «Jeg kan fortsatt være tilstede i den lille kroppen i dag. Jeg kan kjenne luktene, føle redselen og smertene jeg hadde. Jeg husker det som det var i går» sa Annett Berntsberg Eck da Side2 møtte henne etter at hun hadde gitt ut boka «Jakten på en overgriper».

Hun ble voldtatt av nabomannen da hun var seks år gammel.

Nå jobber hun som administrasjonskonsulent i Gyldendal Norsk forlag og er i tillegg foredragsholder og foreleser for leger, psykologer og barnevernspedagoger om hvordan man kan beskytte barn fra overgrep og hvordan man kan snakke med barn om grenser til egen kropp.

LES OGSÅ: Rapport: Hver fjerde jente har opplevd seksuelle overgrep

 - Vi undervurderer hva barn tåler

- Alt ansvar for å gi barna mulighet til å trygge egen kropp, ligger hos oss voksne, sier hun til Side2.

Hun mener samtalen er enklere enn voksne tror. Og at vi bør snakke med barn helt ned i 3-4 års alderen om kropp fordi det barn hører fra ung alder blir en læring de tar med seg opp gjennom oppveksten.

- Fortell barn at voksne også gjør gale ting, sier Annett Berntsberg Eck.

- Barn kan snakkes med om alt, men det er måten man snakker på som er avgjørende. Snakk med deres språk. Si tiss og rumpe og pupper. Barn forstår ikke voksenspråk.

Annett tror mange voksne ikke vil «skremme» barna eller at de selv syns det er ubehagelig å snakke om.

- Barn har ingen preferanser når det kommer til sex. Det er vi voksne som tenker seksuelle handlinger når vi skal snakke med barna. I barnehoder handler det om berøring og følelser det gir. De stoler på oss så hvor skal denne redselen komme fra? Det som er viktig er å snakke om det på en naturlig måte i hverdagslige situasjoner. Ikke sette seg ned med alvorlige ansikter.

Hun mener voksne har et stort ansvar og dersom de ikke snakker om overgrep med barn, begrenses barnas mulighet til å beskytte egen kropp.

- Slik kan det ikke være, bare fordi voksne syns det er vanskelig. Jeg mener vi undervurderer hva barn tåler og evner å forstå.

LES OGSÅ: «Skam» gjør at flere søker hjelp etter overgrep

- Det er riktig å «sladre»

Hun mener nødvendig kunnskap for barn er hva som er rett og galt i fysisk kontakt mellom to mennesker.

- Det er viktig å formidle til barn at ingen har rett til å ta på kroppen deres om de ikke vil. At voksne også gjør gale ting og at de alltid kan snakke om noe som er vondt. Det er også viktig å si til barn at det er riktig å «sladre» når en hemmelighet ikke føles god, selv om det er en voksen som har bedt dem om å holde på hemmeligheten.

Seksuelle overgrep mot barn

3 av 10 seksuelle overgrep mot barn og unge utføres av andre barn og unge.

5 % av kvinner rapporterer at de har blitt voldtatt før fylte 18 år.

Mellom 98 og 100 % av voksne som forgriper seg på jenter er menn, avhengig av type overgrep.

Blant de som utøver seksuelle overgrep mot gutter, er det også flest menn. Det er imidlertid en større andel kvinner som forgriper seg på gutter enn på jenter.

Mellom 16 og 18 % av overgrepene mot gutter utøves av kvinnelig overgriper alene.

(Kilde: Bufdir)

Annett mener den beste forebyggingen av overgrep mot barn er å få barn til å fortelle når overgrep skjer.

- Overgriperne er en del av kollektivet

- Vi må oppnå en kollektiv forståelse av hvor viktig det er at barn tør å fortelle og snakke. Overgriperne er en del av kollektivet og når de forstår at at det er stor sannsynlighet for at barna forteller det til noen, kan dette ha en preventiv virkning.

Hun tror mange da ikke vil tørre å forgripe seg.

- Og de som allikevel forgriper seg kan raskere bli konfrontert og anmeldt fordi barna forteller.

Annett mener vi trenger mer åpenhet rundt tema fordi det gir bedre forståelse og mer kunnskap.

- Åpenhet minsker tabu, skam og stigmatisering. Synergieffekten er at man snakker mer åpent og naturlig om temaet.

LES OGSÅ: - Det er jo vi menn som voldtar

 - Det kan være ditt barn

«De fleste seksuelle overgrep, og nesten all vold mot barn, skjer fra en som står barnet nær. Det kan være onkel, fetter, søster eller fotballtrener. Det kan være en medelev på skolen. Det kan være mobbing som utvikler seg til overgrep. Det kan være ditt barn, på den ene eller andre siden av streken», skriver barneombud Anne Lindboe på nettstedet Barnehage.no.

 - Foreldre bør fortelle barn at de bestemmer over egen kropp så tidlig som mulig. Vi ser at det ofte er de yngste som blir utsatt for vold og overgrep så foreldre kan fint snakke med barne om grensesetting i barnehagealder.  Det som er viktig er at samtalen tilpasses barnets modenhet og alder, sier barneombud Anne Lindboe til Side2.

- Snakk om at barnet bestemmer over egen kropp. Snakk om at det ikke er lov for noen å ta på kroppen til barna på en måte som føles ekkel, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener foreldre i dag er flinke til å passe på at barn får annen kunnskap som beskytter dem for fare, som hvordan de skal opptre i trafikken, at de må bruke sykkelhjelm og bilbelte.

 - På samme måte trenger barn nødvendig kunnskap slik at de våger å si fra om overgrep. Når vi ser hvor store fysiske og psykiske helsekonsekvenser vold og overgrep kan gi, så bør denne kunnskapen være like naturlig å snakke om som å bruke bilbelte eller bruke sykkelhjelm. Vi trenger på alle måter å ta de samme forholdsreglene for å hindre at barna våre blir skadet av overgrep, sier Lindboe.

LES OGSÅ: Dette skjer når du oppsøker overgrepsmottaket

- Barn kan være truet til taushet

Hun forklarer at overgrepstallene fortsatt er alt for høye og at det er voksnes oppgave å gi barn muligheten til å si fra.

I en undersøkelse fra 2014 oppgir mer enn en 1 av 5 norske kvinner å ha blitt utsatt for en form for seksuelt overgrep før fylte 18 år. Og blant menn opplevde nesten 1 av 10, å bli utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, ifølge Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

 - Barn kan være truet til taushet, de kan føle skam, kanskje forstår de ikke hva som foregår. Men det er viktig at barn har lært om hva som er greit og ikke. Det er viktig at barn føler at de kan si fra til en voksen dersom de bærer på en vond hemmelighet.

 - Hva bør man snakke om som foreldre?

 - Snakk om at barnet bestemmer over egen kropp. Snakk om at det ikke er lov for noen å ta på kroppen til barna på en måte som føles ekkel. Snakk om at de må si fra til en voksen hvis noen gjør noe med kroppen deres som de ikke liker. Snakk med barna om forskjellen på en god og en vond hemmelighet. Og gjenta det ofte.

Seksuelle overgrep

Vil du snakke med noen om seksuelle overgrep?

Ring alarmtelefonen for barn og unge:  116111

Du kan ringe eller oppsøke barnevernsvakta eller barnevernstjenesten der du bor.

Her finner du en oversikt: www.barnevernvakt.no

Du kan også ringe Politiet på telefon 02800.

Barneombudet har en egen temaside, Den finner du her.

(Kilde: Statensbarnehus)

Vil du lese om hva seksuelle overgrep er eller har spørsmål om seksuelle overgrep?

www.ung.no

 - Hvorfor tror du mange foreldre ikke gjør dette?

 - Det handler nok om flere ting. Noen har kanskje lite kunnskap om alvor og risiko rundt overgrep, mens andre igjen kan syns det er ubehagelig. Men vi må huske at dette på ingen måte er en samtale om sex. Dette er en samtale hvor barn lærer om grensesetting og lærer seg å respektere egne og andres grenser og det å beskytte seg selv. Det å tørre å si fra. Her trengs modige voksne og de må tale å snakke om det flere ganger. Dette er noe man bør snakke om opp gjennom oppveksten.

Hun legger til:

 - Det er også forebyggende og god kunnskap for barn som går inn i ungdomstiden. De vil bli bedre rustet til å møte ungdomsårene hvis de vet hvor egne og andres grenser går.

 - Mange overgrep foregår i hjemmet. Bør dette snakkes om i skole og barnehage i mye større grad?

 - Det bør være en del av undervisningen i barnehage og skole. Både for å avdekke overgrep, men også for å forebygge. Det bør innføres obligatoriske programmer i barnehager og på skoler for å snakke med barn om kropp og grenser.