Psykolog med beskjed til besteforeldre: – Vil jage dem hjem fra solstolene 

– Jeg har irritert meg over dette lenge, sier psykologspesialist Eva Tryti til klikk.no.

Hun snakker om «late» besteforeldre som vegrer seg for å passe barnebarn og dermed bidra til å hjelpe og avlaste sine egne barn og svigerbarn. 

Tryti har den siste tiden skapt overskrifter med dette budskapet. Først i podcasten «Foreldrerådet» og deretter på KK.no.

Psykologen er nøye med å understreke at hun først og fremst sikter til besteforeldre i pensjonsalder og med god – eller i alle fall brukbar – fysisk og psykisk helse. 

Besteforeldre med dårlig fysisk og psykisk helse, eller som bor langt unna, er fritatt fra kritikken.

Vil «jage» dem hjem fra solstolene

Men hun legger ikke mye imellom når hun skal karakterisere de friske og spreke besteforeldre som prioriterer solstoler i Syden eller vinkvelder med venner over å tilbringe tid med sine barnebarn.

 – Det er en stor gjeng som jeg vil jage hjem fra solstolene! Særlig de som gjerne sier at de er «ferdige med barn». At «nå er det min tur». At «de har mye å ta igjen». Eller at de skal «nyte livet som pensjonister». De som reiser og fester, går på café og trener og «leker» at de er unge. Det er de jeg er oppgitt over, sier Tryti. 

– Mye travlere for foreldre i dag

Til tross for kritikken mot de besteforeldrene som ikke bidrar nok, er psykologspesialist Tryti klar på at norske besteforeldre jevnt over stiller opp vesentlig mer nå enn i tidligere tider. 

Hun mener det er et resultat av at begge foreldrene ofte jobber full tid i travle jobber.

 – Min erfaring er at besteforeldre stiller opp mer enn før. En av grunnene til dette er at småbarnsforeldrene jevnt over er mye mer travle enn de var for 15 eller 30 år siden. Aldri har foreldre jobbet så mye som de gjør nå. De yter enorm innsats på jobb og er hele tiden påkoblet,  mener Tryti.

– Det de har fått igjen for denne innsatsen er billigere barnehageplasser, men dette spises til dels opp av boliglånet. Mange har store lån og den typiske familien forsøker nå å levere 200 prosent i arbeidslivet fra barnet er ett år for at det økonomiske skal gå rundt. Man har ikke de samme mulighetene til å få noen «hvileskjær» som man kanskje hadde for 15-30 år siden da det for eksempel var mer vanlig å ta permisjoner i en periode, fortsetter hun.

Hun påpeker at det å få barn, og alt dette medfører av arbeid og logistikk, spiser opp en svært stor del av tiden yrkesaktive har til rådighet.

– Hvis man tenker seg at et ungt, barnløst par bor i en liten lettstelt leilighet så kan de sove godt om natten og trenger kanskje bare 25 timer i uken på å få gjort unna alt de skal i hjemmet. Men så får paret kanskje to barn etter hvert hus og hage: Da er de plutselig oppe i 70 timer i uken med gjøremål som skal gjøres i tillegg til jobb og fritidsaktiviteter.

Denne tidsklemmen kan bidra til å skape ubalanse og gnisninger i parforholdet.

– Dette er noe av det første jeg ser på når jeg jobber med par: Om hvordan de fordeler denne tiden og de daglige arbeidsoppgavene seg imellom – og om de kan roe ned noen av kravene i arbeidslivet. Ofte er ikke det mulig fordi arbeidslivet  har blitt mer prestasjonsorientert og målstyrt, mener Tryti.

Les også:

Fastlegens hjertesukk til utslitte foreldre: – Vil dere ha det slik?

– Som å vinne i lotto

Det er her de «uvurderlige» besteforeldrene kommer inn. Tryti er klar på at det å ha en eller helst flere velfungerende besteforeldre er uvurderlig for både foreldrene og deres samliv, samt barnebarnas vel og ve.

– Om du da har fire besteforeldre som kan bidra, er det som å vinne i lotto, fastslår hun, og utdyper:

– Da er du «superrik» i en valuta som ikke kan måles i penger. Både du og barna er rike: Tenk så deilig det er om man får alle barna av gårde av gangen til besteforeldre og alle er fornøyde etterpå og har hatt det fint! Det er så viktig for småbarnsforeldre å få par-tid, og det er sunt for barna å få tid med besteforeldrene.

– Kan hvorvidt besteforeldre stiller opp eller ikke bidra til å undergrave eller berge et forhold?

– Så absolutt. Hvis man får skikkelig kjip motstand fra folk som står en nær, kan det bidra til å ødelegge forhold. Et par påvirkes av flere faktorer enn man tenker på. Venner eller familie som for eksempel ikke kommer overens med partner, kan helt klart bidra til å skape problemer. På samme måte kan besteforeldre som kan avlaste og som har tro på parforholdet, bidra til å redde parforhold. Om folk er slitne, så er nærhet og intimitet noe av det første som ryker, påpeker Tryti.

Advarer mot vanlig «tabbe»

Psykologen advarer samtidig både foreldre og besteforeldre mot å stille for rigide krav til hverandre. En problemstilling hun gjerne erfarer i sin kontakt med familier. 

 – En typisk uenighet kan være at en svigerdatter føler seg overkjørt av svigermor fordi hun gjør ting annerledes. Kanskje gir hun barna for mye godteri, eller andre ting. Det går an å snakke om regler og bli enige om kompromisser, for det er jo meningsløst at besteforeldre og barnebarn skal gå glipp av denne tiden på grunn av små knuter på tråden.

 Tryti påpeker at det dessuten kan det være positivt at barna erfarer at besteforeldrene har litt andre regler.

– Vi vet av forskning at selv små barn skjønner at det er ulike regler i ulike hjem, så det å møtes litt på midten er å anbefale, sier hun. 

Hvis forholdet er svært dårlig og fastlåst, anbefaler psykologispesialisten familier til å kontakte for eksempel familievernkontoret eller private aktører som kan hjelpe til å løse opp i situasjonen.

Les også: Derfor skal du aldri bruke mat som belønning

Viktige og lykkelige

Et godt og fungerende forhold til besteforeldre er nemlig verdt å kjempe for, mener hun.

– Besteforeldre kan være så viktige for hele storfamilien. De kan skape et sårt tiltrengt pusterom i en hektisk foreldrehverdag. De kan hente barnet litt tidligere en dag og ta det med på middag, ha de på overnatting eller lignende. Denne tiden har veldig stor betydning for både barna og foreldrene. Vi skal dessuten ikke glemme de store barnebarna! Å ha en besteforelder å snakke med om de vanskelige tingene som kan skje i ungdomstiden, kan være gull verdt.

– Besteforeldre kan dessuten bidra til å lære bort ting som kanskje har gått litt tapt i vår tid der barna er omgitt av skjermer.

 Tryti understreker at lykkeforskning tyder på at det å gjøre noe godt for andre uten å ta betalt for det, er noe av det som gir størst lykkefølelse.

 – Man blir lykkelige av gode relasjoner til nærpersoner og ved å stille opp for dem. Mange blir lykkelige av å ha et større perspektiv på livet, og det får man av å se slekters gang, mener Tryti.

 – Det er en bedre medisin å være hjemme med barnebarn enn å drikke vin i Syden, konkluderer hun.

Forskning: Så mye stiller besteforeldre i Norge opp

Aldersforsker Katharina Herlofson ved OsloMet har forsket på besteforeldrerollen i Norge. Hun forteller at de siste tallene som foreligger (fra 2017) tyder på at besteforeldre i Norge stiller opp mer for barnebarna enn noen gang. 

Hennes forskning viser nemlig at 70 prosent av norske besteforeldre oppgir at de passer barnebarna minst en gang i måneden.

Dette er en klar økning: På begynnelsen av 2000-tallet var tallet rundt 60 prosent.

Dette gjør norske besteforeldre til blant de beste i Europa. 

– Våre studier viser at mange besteforeldre stiller opp mye for barn og barnebarn – ikke på daglig basis, men ukentlig eller i hvert fall minst en gang i måneden, sier Herlofson til klikk.no.