Psykiater:  - Barna sier jo ikke «mamma er så dritings at hun ikke kan smøre matpakke»

(SIDE2):  - Vi må aldri sidestille rusmisbruk med mangel på kjærlighet. Rusmisbrukere er glad i barna sine, men kjærlighet er ikke nok, sier psykiater og forfatter av boka «Jeg skal passe på deg», Anne Kristine Bergem.

En rapport fra Folkehelseinstituttet fra 2011 viser at 90.000 barn har foreldre med rusmisbruk av alle typer rusmidler.

I tillegg viser tall fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), fra 2015 at 5.000 foreldre til barn under 18 år er i behandling for rusmisbruk.

 - Vi må ikke glemme at alkohol er det vanligste rusmiddelet, selv om det er sosialt anerkjent. Dessuten skjer alkoholmisbruk i alle sosiale lag. Noen drikker av flaska, mens andre drikker av stettglass.

Hun legger til:

 - Det er mye skam og tabuer knyttet til å være rusavhengig og det er viktig å ikke merke rusavhengige som tapere. Det handler ikke om at man ikke er sterk nok, det handler om at avhengighet er en type sykdom. Og det kan handle om arv, miljø og psykiske helseplager.

Les: Martine (25): - Jeg tenkte aldri at det var min skyld at mamma rusa seg, men det ble min jobb å få henne til å slutte

Kanskje er det ingen hjemme i det hele tatt?

Bergem er forfatter av boka «Jeg skal passe på deg», som er en fortelling som handler om alkohol, barn og ansvar. Boka er ment som et verktøy for å starte en samtale med barn som pårørende.

 - Barn vet gjerne ikke at de har det så annerledes før de begynner å være med andre barn hjem. Før de ser at andre familier kanskje spiser middag sammen, eller gjør ting sammen, og de ser at det er dette som er vanlig, sier Bergem.

Hun forteller at det gjerne er da barna begynner å føle sterkt på skammen over sitt eget hjem.

- Det kan føre til at barna vegrer seg for å ha med venner hjem, at de kan isolere seg og bli ensomme. Det kan også være veldig vanskelig for barn å være i samspill med andre når man bærer på en hemmelighet.

 - Hva er aller vanskeligste for barna?

 - Mange rusavhengige foreldre er lite tilgjengelige for barna sine i perioder og barna får ikke den speilingen de trenger i oppveksten. Barn trenger å bli fulgt opp, de trenger støtte, trøst og hjelp til å utvikle seg. Når de ikke får dette kan relasjoner med andre bli vanskelig og mange føler i tillegg på skam, skyld og frykt. Kanskje sover mamma når barnet slår seg? Kanskje er det ingen som vekker deg når barnet skal på skolen? Kanskje er det ingen hjemme i det hele tatt?

 - Barna har ofte ikke fått respons på seg selv

I noen situasjoner fungerer kanskje mor eller far så dårlig at barnet må ta ansvar for alt det praktiske hjemme. For de tingene voksne egentlig har ansvar for.

I tillegg blir mange barn prisgitt det humøret eller den stemningen som råder hjemme. Med rus kommer ofte psykiske plager på toppen. Eller omvendt, at rusen blir et forsøk på å mestre det som er vondt og vanskelig.

 - Barn trenger voksne som kan gi dem situasjons- og aldersadekvat respons på sine følelser. Altså at barnet får speilet sine egne følelser. Det handler om at barna ikke får utviklet sin mentalitetsevne når de ikke har foreldre som leker med dem eller forstår, irettesetter eller er tilstede for barna i deres oppvekst.

Resultatet er, ifølge Bergem, at barna er nødt til å bruke masse tid og krefter på å finne ut av hva som skjer i ulike situasjoner de ikke kjenner, og bruke masse energi på å tolke reaksjoner hos andre mennesker.

 - Det er ikke så rart, mange av barna har ikke lært dette hjemme. Ofte har de ikke fått respons på seg selv når de har trengt det. Da blir det vanskelig å sortere ting. Får de ikke hjelp, er risikoen større for at de får helseplager og relasjonsskader selv.

«Bare jeg er snill nok»

Barn er lojale mot sine foreldre. Barn av rusmisbrukere er også like glade i foreldrene sine som andre barn, og enkelte ganger tar de på seg skylden for rusmisbruket deres.

 - Det er ikke uvanlig å føle skyld. Barn kan for eksempel tenke at «bare jeg er snill nok» eller «bare jeg er flink nok» så kanskje mamma eller pappa vil slutte å drikke. De kan også lete etter om mor eller far har en god dag. De ser etter gode eller dårlige ansiktsuttrykk, for å føle seg fram til hvordan dagen blir.

Ifølge Bergem er det sjelden barn av rusmisbrukere tør å  kreve mye av foreldrene sine.

 - De kan være redde for å bli forlatt hvis de setter krav. Eller at foreldre vil drikke mer eller ikke tåler at de setter krav. Og derfor setter de som regel ikke krav. En annen følelse er at barna kan tro at de ikke er verdt særlig mye, at de ikke er verdt å elske, fordi behovene over så lang tid ikke er blitt dekket.

 - Hvordan kan man som voksen oppdage at et barn lever med rusavhengige foreldre?

 - Det kan ofte bli tydelig hvem som ikke får oppfølging hjemme i hverdagssituasjoner. Som på skolen eller i barnehagen. Matpakker som ikke blir smurt, gymtøy som «glemmes» til stadighet, den som aldri har sekk klar til turdagen på skolen, eller på leirskole og lignende. Kanskje kommer barna ofte for sent på skolen. Barna vil kanskje selv prøve å unngå aktivitetsdager eller turdager på skolen.  De kan jo ikke si: «Mamma er så dritings at hun ikke kan smøre matpakke og pakke bagen min».

 - Ikke kjeft på et barn som kommer for sent

 - Hva bør man si som voksen?

 - Som lærer tenker jeg at det er viktig å ikke kjefte på et barn som kommer for sent eller glemmer til stadighet. Ikke si: «Har du ikke med deg gymtøy i dag heller?» Si heller: «Så fint at du er her.»  For bare det at barnet faktisk er på skolen, er en bragd i seg selv.

 - Bryr vi oss for lite?

 - Voksne må tørre å bry seg, voksne må være litt modige. Sårbare barn trenger voksne som tør å gå utenfor komfortsonen. Hvis ikke de som ser barna i hverdagen sier fra, så er det ingen som gjør det.

Bergem mener at det er viktig å tro på og innse at virkeligheten er vanskelig for mange.

 - «Du ser det ikke før du tror det» er det noe som heter. Som voksen må du tørre å erkjenne at noen barn kanskje ikke har det så bra. Et annet ordtak er «brent barn skyr ilden», men det stemmer dårlig. Brent barn skyr ikke ilden, brent barn sliter med å finne riktig avstand til ilden. Å vokse opp i et hjem med rus er kun belastende og du blir skadet av det i større eller mindre grad. Det er ikke noe du nødvendigvis blir sterkere eller klokere av.

 - Barn trenger å få være barn

 - Hva trenger barna?

 - De trenger å få være barn. De trenger at foreldrene deres får behandling og de trenger å snakke med noen om det som er vondt og vanskelig. Det kan være nyttig å få møte andre barn i samme situasjon og de trenger å bli avlastet hjemme, slik at de heller kan få bruke tiden og kreftene sine på å utvikle seg. Ikke bruke tiden på å vaske huset, rydde bort tomflasker og smøre matpakker til småsøsken. Barn skal ikke måtte bruke barndommen sin til å jobbe hjemme, de skal bruke den til å utvikle seg. Noen ganger trenger de å bli tatt ut av hjemmet de bor i.