Ni nybakte mødre møttes første gang i en «mødregruppe» for 41 år siden. I dag ses de hver måned

Kaffen er varm, bollene hjemmebakte, og praten går livlig. I Hanne Vinters hus i den lille byen Lee utenfor Bjerringbro er det dekket opp til formiddagskaffe – akkurat som det har vært så mange ganger før.

De ni kvinnene rundt bordet har fulgt hverandre i 41 år, helt siden de en januardag i 1985 møtte opp til etterfødselsgymnastikk hos en fysioterapeut i Bjerringbro. Ingen av dem kjente hverandre fra før, men de var alle nybakte mødre.

Fysioterapeuten merket raskt at det var en uvanlig god kjemi i gruppen. Siden kommunen på den tiden ikke opprettet mødregrupper, oppfordret hun dem til å holde kontakten. Og det har de gjort siden.

Se video: Malin fyrer løs mot foreldre: – Jeg er ikke redd for å dele en brannfakkel eller ta en kamp, sier mammaen.

I dag er barna voksne, og ingen kan huske navnet på samtlige av de 34 barnebarna som har kommet til.

– Vi hadde alle små barn og de samme utfordringene. Det var fint å ha noen å spørre til råds, og det ga en ro å være sammen med kvinner i samme situasjon. Vi har definitivt reddet mange menn fra å høre altfor mye om små barn og billige ammeinnlegg, sier 70 år gamle Inge Middelhede, som er pensjonert psykiatrisk sykepleier.

– Ja, og vi snakket også mye om mennene våre, sier Ellen Jeppesen på 69 år.

Latteren bryter løs, og Ellen skynder seg å legge til at det selvfølgelig er sagt med den største kjærlighet.

I begynnelsen møttes gruppen en gang i uken til gymnastikk, men det utviklet seg raskt til en kopp kaffe og boller. Mens barna sov eller lekte, vendte mødrene livets opp- og nedturer.

– Vi er hverandres livsvitner fordi vi har vært gjennom alle livets faser sammen. Det gir en ballast, og vi trenger ikke å forklare særlig mye før de andre vet hva vi snakker om. Vi lytter, er ærlige, åpne og respektfulle, sier 69 år gamle Jette Lund, som er pensjonert pedagog.

Et fristed

I dag er møtefrekvensen endret til en gang i måneden, og kaffen og bollene har fått selskap av kaker og iblant godteri og vin.

– Jeg tror at vi fortsatt møtes fordi vi har funnet en god balanse og ikke sitter oppå hverandre. Vi prioriterer hverandre, og selv har jeg aldri tenkt at jeg ikke orket å komme, sier Inge M., som er den ene av de to Inge-ene.

Problemstillingene har endret seg gjennom årene. Først snakket de om sovetider og amming, deretter ble det barnehage og grunnskole, og senere de første festene og alkohol.

– Den gangen bodde vi alle i nærområdet, og det er jo et lite samfunn. Mødregruppen var et fristed der man kunne lufte problemene sine, for ingenting gikk videre, sier 66 år gamle Lene Laursen, som er pensjonert håndarbeids- og tekstillærer.

– Jeg pleier å si at det er de beste psykologtimene, sier Hanne på 65 år, som har arbeidet i eldreomsorgen.

Og gjennom årene har det vært behov for lyttende ører, for når livet gjør vondt, er venninnene klare. Kvinnene er i en alder der deres kjære begynner å falle fra. Bare to av dem har mødrene sine i live, og fire har mistet ektefellen.

– Vi vet at man skal lytte mer enn man skal spørre, fordi man er så sårbar når man er i sorg. Når vi spør, gjør vi det fordi vi oppriktig ønsker å ta del i hverandres liv, fortsetter Jette.

Inge M. nikker:

– Vi aksepterer og respekterer hverandre for dem vi er, og vi har aldri vært uvenner. Det er en trygghet og tillit i gruppen som gjør at man tør å åpne seg, sier hun.

Venninnene kaller hverandre livsvitner. 65 år gamle Mona Mølgaard forsto betydningen av det da sønnen hennes, Steffen, utviklet et alvorlig rusmisbruk som ung.

– Det var veldig skamfullt, men da jeg endelig fikk mot til å snakke om det, var det utrolig godt å ha noen som lyttet, forteller hun.

Steffen kom ut av rusmisbruket, men fikk kort tid etter påvist leukemi og døde, bare 22 år gammel, etter ti måneders sykdom. Blant venninnene kunne Mona snakke om alt det vanskelige, for de var med gjennom hele forløpet og kjente Steffen.

– Jeg hadde det best med å snakke om det, mens andre kanskje ville pakke det bort. Hjemme var det ikke det helt store samtaleemnet, fordi kjæresten min ikke var Steffens far og synes det var vanskelig å snakke om det, sier Mona, som er i tiltaksarbeid (fleksjobb).

Gråt og latter

Helle Dalsgaard opplevde også verdien av gruppens støtte da hun for fire år siden mistet storebroren og faren sin i samme uke.

– Det betydde mye for meg å ha jentene her. De visste hvordan jeg hadde det, fordi de selv har opplevd å miste noen, sier 64 år gamle Helle, som er pensjonert bankrådgiver.

Stemmen brister idet hun fortsetter:

– Jeg vil nødig være foruten dere. Vi kan både gråte og være lei oss, men vi kan også tøyse, og det gjør vi mesteparten av tiden.

Det er mye latter rundt bordet. Inge Knudsen sender Ellen ut på en runde rundt huset når venninnene skal planlegge detaljene rundt hennes kommende 70-årsdag. Det har vært mange jubileer og bursdager gjennom årene, og det har bare skjedd noen få ganger at partnerne deres har vært med.

Som den gangen for mer enn 25 år siden da ektefellene arrangerte en herrekveld mens kvinnene ble hjemme med barna. Det mennene ikke visste, var at konene hadde ordnet barnepass og sto på perrongen for å overraske dem da de kom hjem fra middagen i Viborg. Deretter fortsatte hele gruppen kvelden sammen.

Historiene flyr over bordet mens fatet med kanelsnurrer går rundt.

Det har blitt mange oppskrifter på bakverk gjennom årene, og alle kvinnene har en stor samling. Monas makronkake, Ellens kringle og Helles lakrissmåkaker er bare noen av dem.

– Vi har satt spor etter oss til våre etterkommere i form av utrolig mange oppskrifter på desserter og kaker, sier 66 år gamle Rita Larsen, som jobber med salg og logistikk.

Det er tid for oppbrudd. En av kvinnene, Inge Middelhede, skal videre i bursdag til barnebarnet sitt. Men de sees snart igjen, slik de har gjort de siste 41 årene.

– Samtalen fortsetter bare der vi slapp sist, sier Ellen.

– Ja, vi er venninner for livet. Jeg kommer i hvert fall aldri til å slippe dere, sier Hanne og smiler til den gamle mødregruppen sin.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.