Need for speed

Filmserien The Fast and the Furious er actionfilmer skreddersydd for bilfanatikere. Gatebiler i actionfylte racingscener og masse konflikter. Det er åpenbart samme miljø Electronic Arts henvender seg mot med nyeste Need for Speed.

Her skal man konkurrere i flere ulike typer billøp, alt sammen pakket inn i en overfladisk gatebilkultur. Spillverdenen er stor og åpen og det er morsomt nok å kjøre fritt rundt i den åpne verdene. Samtidig gir de ulike konkurransene vidt forskjellige utfordringer å bryne seg på.

Man kan for eksempel konkurrere i å kjøre mest mulig smidig, forsøke å bygge den kuleste bilen eller kjøre om kapp med politiet. Hver konkurransegren byr på sin egen historie med filmklipp og “kule” figurer.

Sleivete kontroll

I motsetning til mer realistiske bilspill som Forza og Gran Turismo er kontrollen mer sleivete i Need for Speed. Man kan stille inn kontrollen og få mer stram eller løs styring, men det er åpenbart at dette aldri prøver å være noen simulator.

Det gjenspeiler seg også i billøpene, de datastyrte motspillerne jukser gjerne for å bevare spenningen i løpene. Det irriterer tidvis.

For dem av oss som er mer opptatt av å bare ha det gøy bak rattet enn å simulere at vi kjører en ekte bil, er Need for Speed stappet med action.

Det hjelper også at grafikken er helt strålende, med et slags støyfilter som til tider får omgivelsene til å se uhyggelig realistiske ut.

Som bilspill inneholder ikke Need for Speed de store overraskelsene. Men for barn og unge som er opptatt av tøffe biler, er dette en bunnsolid julegave.