– Da moren gjorde dette, opplevde faren at det føltes skremmende for datteren
Vi må våge å kjenne på de følelsene vi helst ikke vil ha. Når en voksen lærer å tåle hele seg selv, blir det også enklere å forholde seg til alt som rører seg i barnet, skriver Kjersti Salvesen i dette innlegget.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Det finnes mange hygienesanger om å vaske hendene og pusse tennene. Lano-sangen «Vask de henda» har vært populær i barnehager det siste tiåret. Det finnes langt færre barnesanger om mentalhygiene.
Vi har riktignok en del sanger og regler om følelser, der de fleste handler om å smile, være glad og rope hurra.
Å kunne føle glede er en viktig del av mentalhygienen, men begrepet rommer langt mer enn de gode følelsene.
Dårlig mentalhygiene
Som EQ-terapeut snakket jeg med en alenepappa som var bekymret.
Da han og moren bodde sammen i datterens første leveår, så han at hun dyrket de gode og glade følelsene hos datteren – noe som isolert sett kan være fint.
Men når moren opplevde barnet som vanskelig, ble hun vanskelig selv, ifølge faren.
Moren truet ofte med å bli sint. «Sitt stille og spis fint! Hvis ikke, må jeg bli sint, og det vil du vel ikke?» kunne hun si.
Moren ble sint på barnet når ting ikke ble slik hun forventet – og hvis hun følte at hun ikke ble respektert.
Faren opplevde at hun kunne bli såpass sint at det føltes skremmende for datteren.
Andre ganger straffet moren oppførsel hun ikke ville ha noe av – med et kjølig blikk etterfulgt av taushet og fraværenhet.
Følelsesmessig flat
Faren opplevde at datteren var engstelig for disse reaksjonene, noe som resulterte i at det ble få «krumspring» og at hun virket følelsesmessig flat.
Etter skilsmissen erfarte faren at datteren lukket seg for ham. Han visste det var krevende for henne å ha mer tid alene med moren – uten at han var der som en motvekt og støttet henne.
Faren spurte meg hva han kunne gjøre. Det er umulig å gi et enkelt svar på det, men jeg tror det blir enda viktigere å være en nær, trygg og forutsigbar voksen.
En voksen som er mentalt til stede og tilgjengelig for barnet, både fysisk og mentalt, og som evner å «reparere» litt.
Les også: – Dette bidrar til robuste barn
Som en trykkoker
Barn som oppfatter at de må legge sterke bånd på seg selv, kan bli som trykkokere.
Når barn ikke klarer å sette ord på det som er vanskelig, kan det noen ganger hjelpe å få lov til å rope, skrike eller gråte hos en man er trygg på. Jeg rådet faren til å se etter muligheter til å hjelpe datteren til å få ut frustrasjon og sinne.
Da jeg snakket med faren på nytt, sa han at han hadde fulgt rådene. En dag datteren hadde uttrykt irritasjon over en venn som hadde behandlet henne dårlig, grep faren tak i dette og sa tydelig at INGEN fikk lov til å behandle henne dårlig!
Faren så på det som en åpning, et lite hull i en høy mur hun hadde bygget rundt seg. Han spurte om han fikk lov til å holde rundt henne. Datteren nikket og begynte å gråte voldsomt.
Gråten ble etter hvert til skriking. «Bare skrik så mye du vil! Skrik ut alt som gjør deg vondt, sint og redd», sa faren. Hun fortsatte å skrike til hun ikke orket mer. Faren sa ikke så mye, men holdt henne inntil seg. Etterpå ble hun roligere. «Ansiktsuttrykket og hele holdningen endret seg. Hun virket lettere», fortalte faren.
Bli kvitt din egen skam!
For å lære barna god mentalhygiene, trenger vi å se på vår egen mentalhygiene. Det innebærer å være ærlige med oss selv om hvordan vi har det. Vi må våge å kjenne på egne følelser, også de følelsene vi helst ikke vil ha.
Jeg tror alle voksne har kjent på for eksempel skamfølelse. Det kan være veldig ubehagelig å føle skam.
Men skyver vi følelsen bort, gjør vi det bare mer komplisert for oss selv – og i neste rekke for barna. Skammen vil da bli liggende som en verkebyll i følelseslivet vårt og gjøre oss dårligere i stand til å håndtere skyld- og skamfølelse hos barn.
Våger vi derimot å kjenne på og anerkjenne vår egen skamfølelse, kan vi forløse den. Bli kvitt skammen, rett og slett!
Stå stødig når det koker inni barnet
Når en voksen lærer å tåle hele seg selv, blir det også enklere å forholde seg til alt som rører seg i barnet. Gleden, tilliten, varmen og det lyse hos barnet, er for de fleste voksne både enkelt og behagelig å møte hos barn.
Å stå stødig i klaging, mas, sutring, sinne, skriking, surmuling, kritikk og all den frustrasjonen barn kjenner på i ulike faser, oppleves derimot vanskeligere.
Det er lett å bli sint, kjefte – og både si og signalisere med kroppsspråket at du ikke liker den oppførselen. En voksen som har turt å kjenne på alle sine egne følelser, inkludert de vonde, vanskelige, krevende, skamfulle og kjipe, vil tåle barns følelsesutbrudd bedre.
Disse voksne er ikke redde for vanskelige følelser og evner i større grad å møte barnet med ro og tålmodighet. Ved å sørge for din egen mentalhygiene, hjelper du med andre ord også barnet med dets mentalhygiene.
Les også (+): Jeg ble utrolig nært knyttet til datteren hans, men så kom samtalen som endret alt
Mental milepæl
Å lære barn god mentalhygiene er i mine øyne like viktig som å lære dem god personlig hygiene. I Det norske akademis ordbok forklares mentalhygiene som åndelig hygiene og pleie av sinnet. Mentalhygienebegrepet er ikke noe nytt. Tvert imot.
Verdens første internasjonale mentalhygieniske kongress ble arrangert i Washington allerede i 1928. Mentalhygiene har med andre ord vært et begrep i samfunnet i flere foreldregenerasjoner. Likevel tør jeg påstå at foreldregenerasjonene før oss har hatt langt mer fokus på personlig hygiene sammenlignet med mentalhygiene.
En mental milepæl var det da Verdensdagen for psykisk helse ble markert for første gang den 10. oktober i 1992. Fra 2020 ble mental helse («Folkehelse og livsmestring») omsider også inkludert i læreplanen i grunnskolen.
Det skal gi elevene mulighet til å gjøre gode livsvalg og håndtere ulike utfordringer i livet. Svært mange av dagens foreldre er opptatt av mental helse, og det er fantastisk at vi har kommet dit.
