Min søster er i ferd med å gi bort arven vår

Min søster og jeg begynner å bli godt voksne, og søsteren min er en god del eldre enn meg. 

Derfor har hun også fått barn tidligere, hennes er voksne og har stiftet familie, mens jeg har en sønn og en datter som så smått er i ferd med å flytte hjemmefra.

Som den siste av foreldrene våre mistet vi moren vår for noen år siden. I den forbindelse fikk vi ordnet alt med arven på helt vanlig vis. 

Det var likevel en god del ting fra foreldrenes hjem som vi ikke klarte å skille oss av med, men som ingen av oss hadde plass til. 

Det dreier seg om noen malerier, møbler, sølvtøy og porselen. Derfor har det stått oppbevart hos søsteren min, som har plassen, uten at vi ennå har fått snakket om hva vi skal gjøre med tingene.

Nå har jeg oppdaget at søsteren min har begynt å gi bort noen av tingene til datteren sin, som er veldig glad i den retrostilen foreldrene våre praktiserte. 

Det gjelder en del av porselenet samt en vakker stol og et bord, som nå står og pryder i hjemmet til niesen min, noe jeg oppdaget tilfeldig, for søsteren min har ikke sagt noe.

Jeg ble ærlig talt både sjokkert og sint over at hun ikke har snakket med meg om det. Hun avfeide det med at tingene har bedre av å være i bruk enn å stå lagret.

Det kan hun jo ha rett i, men det kommer jo en dag da barna mine kanskje får lyst til å ha noe fra besteforeldrene sine.

 Jeg tror søsteren min merket mitt forbehold, men jeg har ikke tatt konflikten med henne, for jeg vil nødig fremstå som smålig.

Likevel gnager det meg, for det er jo også mine ting som jeg har et forhold til. 

Så har du et råd til hvordan jeg bør gripe det uten å bli uvenner med søsteren min?

Vibeke Dorphs råd

Lite kan som arv sette sinnene i kok og skape bråk i en ellers harmonisk familie. 

Selv kjenner jeg til tre søstre som ellers alltid hadde hatt det godt sammen. Da deres ikke særlig velstående far gikk bort, røk de i tottene på hverandre over et verdiløst maleri som den ene søsteren hadde tatt til seg, og som alle tre plutselig hadde et svært lidenskapelig forhold til. 

De var uvenner over selvsamme maleri i et par år, men ble heldigvis gjenforent.

Hva som kan utløse en slik arvestrid om et verdiløst maleri, kan det være mange forklaringer på. 

Mennesker er sårbare og følsomme når de mister en som har stått dem nær, og om en etterlatt plutselig begynner å disponere over den avdødes arv, som om hun hadde mer rett til den enn andre, kan det helt sikkert ende galt – også selv om det bare var gjort i all ubetenksomhet.

La oss gå ut fra at det siste gjelder for søsteren din. Hun har sikkert ikke gått og tenkt at hun har mer rett til tingene enn deg; hun har bare tenkt at tingene har bedre av å bli brukt enn bare å bli stående.

Det er jo helt riktig tenkt, men det betyr ikke at hun kan disponere over en arv som du har like mye råderett over, for halvparten av den tilhører deg. 

Det mener jeg at du bør få tatt opp med søsteren din. Si til søsteren din at det er på tide at dere deler tingene fra foreldrene deres likt.

 Nå har hun tatt en del og gitt det til datteren sin, så bør du få velge noen ting først, slik at balansen blir gjenopprettet. 

Resten fordeler dere likt ved å velge én ting hver etter tur. Når det er gjort, må du finne ut hva du vil gjøre med dine egne ting. 

Viktigst er at de nå er i din besittelse, så du ikke lenger skal gå og bekymre deg for at søsteren din fortsetter å gi tingene bort til barna sine.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.