Min bortskjemte mor går meg på nervene

Moren min, som er i midten av 70-årene, har alltid vært litt bortskjemt. 

Min avdøde far, som var en del eldre enn henne, beskyttet henne og tok seg stort sett av alt. 

Det var han som tjente pengene, tok seg av økonomien og alt annet praktisk i livet deres.

Da faren min døde, sto moren min igjen ganske hjelpeløs. Jeg og til dels lillesøsteren min brukte derfor lang tid på å introdusere henne for blant annet bank-ID og nettbank og vise henne hvordan man betaler regninger via datamaskinen. 

Det lyktes delvis, men moren min er fortsatt slik at hun gjerne overlater ansvaret for slikt til andre, les: meg. Hun ringer meg derfor daglig med ting hun ikke får til, og forventer at jeg fikser det.

Jeg har forsøkt å forklare moren min at jeg har et travelt liv med barn, mann og jobb, men det synker ikke inn, og hvis det en sjelden gang gjør det, blir hun gråtkvalt og selvmedlidende, og så ender jeg likevel opp med å trå til. 

Jeg tror jeg bruker til sammen en dag i uken på å hjelpe moren min, og siden hun jo bare blir eldre, kan jeg se frem til at behovet hennes for hjelp blir større. 

Moren min er ellers kvikk og har et travelt liv med mange venninner og aktiviteter, men evnen til å ta ansvar for seg selv har hun ikke, og det går meg på nervene. 

Har du et råd?

Vibeke Dorph råder til å være avventende, og til å si at hun ikke har tid

Hjelpeløse mennesker er merkelig nok alltid dyktige til å samle handlekraftige og effektive folk rundt seg. Som med moren din, som tidligere nøt godt av at faren din var praktisk, og som nå tar for gitt at du trår til og overtar den rollen.

Det har du jo også gjort, men, som så mange andre i dine sko, gjør du det ikke uten klager, noe jeg godt kan forstå. 

For moren din virker jo å være fullstendig blottet for ansvarsfølelse og forventer i stedet at andre skal fikse tingene for henne, mens hun nyter livet.

At hun overhodet ikke forstår hvor belastende oppførselen hennes er, avsløres av at hun gråter av selvmedlidenhet når hun blir konfrontert med sin krevende atferd i stedet for å lytte og skifte kurs.

Moren din skifter først kurs når hun blir tvunget til det. For å få henne til det krever det nok at du tåler hennes selvmedlidenhet uten å handle straks og løse problemene for henne. Prøv i stedet å være avventende, si at du ikke har tid eller skal noe annet. 

Trekk for øvrig flittig deg selv og ditt travle liv inn i bildet, og tving henne på den måten til selv å finne andre løsninger. Moren din har vel også en bank som kan hjelpe henne med å få tingene satt i system, venninner eller venner som kan trå til, eller et annet familiemedlem som vil hjelpe henne.

Er du ikke der til å ta over med en gang, er moren din sikkert lur nok til å finne noen andre som vil.

De er kanskje litt mer hardhudete og litt mindre tålmodige enn du så snilt har vært til nå. 

Bli derfor bedre til å tåle din mors klaging og jamring, og se så om hun ikke lærer seg gleden ved selv å ta ansvar, for det vil være det beste – også for henne selv.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.