Malin Sofie velger å ikke få barn: – Sånne utsagn provoserer meg!
Hun tror det er ganske tabubelagt å si det høyt. Selv er hun ikke redd for å angre på avgjørelsen.
– Jeg husker at jeg som ungdom hadde et sterkt ønske om å få barn senere i livet. Etter hvert som jeg ble eldre, så opplevde jeg imidlertid at dette ønsket ble stadig mindre og mindre, forteller Malin Sofie Salvesen (28).
Inntil for noen år siden var hun likevel usikker. Ønsket om å bli mamma var til en viss grad til stede.
Da hun møtte kjæresten sin for fire år siden og fikk vite at han har to barn fra før, så opplevde hun å faktisk kjenne på en følelse av lettelse.
– Han var klar på at han ikke ønsket flere barn, og at han ikke var den rette for meg om jeg ville bli mamma. Avgjørelsen ble for meg ganske enkel, siden jeg visste at jeg ville dele livet med ham. Han er drømmemannen!
Malin har flere venner som har barn, og ser at det er koselig for dem, men føler seg helt trygg på egen beslutning.
– Jeg ser at det livet ikke hadde passet for meg.
28-åringen legger ikke skjul på at mange stiller seg ganske så uforstående til valget hennes og at hun blir møtt med spørsmål og motstand.
– Jeg opplever nok at mange ikke forstår valget jeg har tatt. Noen ganger respekterer folk svaret mitt uten å måtte komme med motforestillinger, men det hører dessverre til sjeldenhetene.
– Jeg kan nok føle på et press noen ganger. Da sier jeg til dem at jeg skal leve mitt eget liv og at jeg ikke kan tilpasse meg etter andres ønsker og forventninger, sier Malin.
Kommentarer som går igjen er: «Du er jo enda så ung, så det valget er ikke noe å tenke på nå» eller «du kommer til å angre» og «tenk på når du blir gammel. Da ender du opp med å ikke ha noen som kan ta vare på deg».
– Sånne utsagn provoserer meg kraftig!
– Ja, jeg er fremdeles ung, men jeg nærmer meg 30. Jeg er sikker på mitt valg. Og om jeg i fremtiden skulle angre likevel, så går det heldigvis ikke utover noen andre mennesker enn meg selv.
Les også: – Jeg begynte å tenke at jeg ikke fortjente å bli mamma
En ekstra voksen i livet
Malin Sofie liker å beskrive seg selv som en ekstra person i bonusbarnas liv.
Allerede tidlig i forholdet sa hun i fra til kjæresten at hun ikke ønsket å blande seg inn i oppdragelsen, siden hun ikke har noen erfaring med det og føler hun ikke har noe å bidra med akkurat der.
Om det trengs kjøring til aktiviteter eller lignende, eller barna spør Malin om råd, så stiller hun mer enn gjerne opp.
– Om det er ting jeg tenker det kan være smart å snakke om, så kommer jeg gjerne med innslag eller tips. Jeg sørger imidlertid alltid for å få grønt lys fra foreldrene først, for jeg ønsker aldri å tråkke over en grense.
Om de to bonusbarna på ni og elleve år sier Malin Sofie:
– Jeg elsker dem som mine egne! De tilfører så mye glede og fantastiske opplevelser.
– For meg er det viktigste å tilføre latter og glede i livet deres, lytte, ha gode samtaler og bare la dem vite at jeg alltid er der om de trenger meg. Ikke minst gir de meg mye kunnskap og glede tilbake, beskriver Malin.
Tabubelagt å si høyt
Selv om Malin Sofie har valgt å være åpen om at hun ikke ønsker egne barn, tror hun det for mange oppleves ganske tabubelagt å si det høyt.
– Det kan ofte fremstå som nærmest en samfunnsplikt at du skal få barn.
Hun påpeker at det er ganske ugreit å spørre fremmede, familiemedlemmer eller venner om når de planlegger å utvide familien.
– Du vet ingenting om deres situasjon: Kanskje ønsker de rett og slett ikke barn. Kanskje har de prøvd i flere år å bli gravide, naturlig eller ved hjelp av IVF. Kanskje har de gitt opp og har godtatt at de ikke kommer til å bli foreldre.
– Folk glemmer ofte at dette er et veldig sårt tema for folk, så her oppfordrer jeg til mye større bevissthet.
Malin Sofie, som idag jobber som maskinfører, beskriver livet og hverdagen som både rolig og hektisk på samme tid.
– Det blir ofte mange timer på jobb. Men, det viktigste for meg er ro, fred og gode rutiner i hverdagen.
På spørsmål om hun tenker at hun kanskje om noen år kan komme til å angre på valget hun har tatt om ikke å få egne barn, kommer svaret veldig kjapt:
– Så absolutt ikke!
– Jeg gidder ikke bekymre meg for fremtiden. Og om jeg skulle angre, så får jeg uansett ikke gjort noe med det. Jeg vil heller angre på ikke å ha fått barn, enn å angre på at jeg fikk. Barn har jo ingen returbillett, sier Malin med et smil.
Hun er strålende fornøyd med livet hun lever:
– Jeg har egentlig alt jeg kan drømme om.
– Jeg har drømmemannen, fine bonusbarn, drømmejobben og bor på en plass hvor jeg stortrives. Livet mitt er her og nå.
Les også (+): Ekskona hans tar altfor stor plass i livet vårt
Vær åpen
– Det er nok noe varierende hvor åpne man ønsker å være om frivillig barnløshet, men generelt tror jeg det snakkes lite om. Mange kan nok føle seg ganske alene i et slikt valg. Det oppfordres jo helt fra statsminister-hold til at kvinner bør få flere barn i Norge i dag, sier familieterapeut og helsesykepleier Ann Jeanette Heitmann.
Hun tror det å velge barnløshet for mange er et så privat anliggende at man ikke ønsker å dele det med så mange.
– Det kan være mange ulike årsaker til et slikt valg. Det kan handle om en vanskelig oppvekst, om bekymring for fremtiden eller kanskje et ønske om å ha en frihet som ikke lar seg gjennomføre med et foreldreansvar.
– Mange kan nok oppleve at deres grunn for barnløshet fort blir vurdert av andre som «gyldig» eller ikke. Dette kan kjennes utfordrende og kan være en årsak til at mange holder det for seg selv.
Om man går inn i et forhold med et langsiktig perspektiv, mener Heitmann det vil være klokt å være åpen om et ønske om barn eller ikke relativt tidlig.
– For noen er kanskje ønsket om barn sterkt og en selvfølgelighet. Da er det viktig at en partner er åpen om sitt ståsted tidlig. Kanskje vil mange i forelskelsens rus se bort fra slik informasjon, men etter hvert som et forhold går over i nye faser kan dette bli viktigere.
– Hvis man har et helt tydelig standpunkt, og ikke er åpen for å endre på det, så tenker jeg det er klokt å være åpen på et tidlig tidspunkt.
Heitmann tror mange tar det som en selvfølge at «alle» ønsker seg egne barn.
– Men dette kan være i endring. I en så urolig verden som vi lever i, er det ikke utenkelig at flere vegrer seg for å få barn. Vi er ulike som mennesker. For noen er et slikt spørsmål helt naturlig å stille, mens det for andre kan oppleves invaderende. Vi kan ikke skjerme oss helt for slike spørsmål.
– Det viktigste er kanskje å tenke litt i gjennom hvordan man vil respondere. Da står man stødigere. Det å utarbeide et svar kan også være bevisstgjørende for en selv, og en del av avklaringsprosessen.
Heitmann synes det høres fantastisk ut hvordan Malin Sofie stortrives som en ekstra person i bonus barnas liv og påpeker hvor stor glede barna kan ha av det.
– Det at man velger bort å få egne barn betyr jo ikke at man ikke er glad i barn! Kanskje kan det at hun ikke går i gjennom graviditet og fødsel gjøre at hun har enda mer å gi til sine bonusbarn. Det å være bonusmamma er jo noe annet enn å stå med 100 ansvar ansvar for barn.
– Rollen kan omfavnes til det fulle ved å stille opp for barna når de trenger det og være en ekstra ressursperson som barna kan forholde seg til. Kanskje kan barna også oppleve at en bonusmamma kan ta en litt annen rolle?
Og i tenårene kan det for eksempel være lettere å snakke om ulike utfordringer enn med biologiske foreldre.
– Det å ha en rolle som en ekstra voksen i bonusbarnas liv gir så mange muligheter til å støtte, hjelpe og gi barna masse kjærlighet og omsorg, sier Heitmann.