- Konkurranse er en del av idrettens egenart

(SIDE2): Allikevel oppfordrer han alle idrettsklubber til å ha mindre fokus på konkurranse i barneidretten, og heller bruke tiden på å drive aktivitet i eget idrettslag.

 - Jeg har lest kronikken til Vera Micaelsen om at det er for få tilbud til barn innenfor kultur og idrett, som ikke har fokus på framvisning og konkurranse. Og jeg kjenner meg igjen i mye av det hun skriver, , sier leder for aktivitetsutvikling i Norges Idrettsforbund, Mads Andreassen til Side2.

BAKGRUNN: Vera Micaelsen skrev en kronikk i Aftenpostens magasin Oppvekst om at hun syns det er for få tilbud for barn innenfor kultur og idrett som ikke inneholder konkurranse eller framvisning. Hun mener det er et  paradoks at voksne kan velge og vrake i lysbetonte aktiviteter, uten at noen skal se på eller mene noe om det, mens barna nesten uten unntak må konkurrere eller vise seg fram.

Til Side2 sier Micaelsen at barn bør få drive med noe fordi det er gøy.

  - Det er noe eget i det å bare drive med noe som er gøy, uten at det skal føre fram til noe.

Mads Andreassen er  i Norges Idrettsforbund mener på sin side at det ofte ikke er konkurransen i seg selv som er utfordrende for de mange idrettsklubbene rundt om i Norge.

 - Det handler om at konkurranse, det å arrangere turneringer, show og oppvisning er en naturlig del av idretten, men det skal ikke være hovedfokus i barneidretten 6-12 år. Her skal det å lære seg grunnleggende ferdigheter, og gjennom lekbaserte aktiviteter danne grunnlag for livslang glede med å drive idrett. Derfor bør det ikke være for mange konkurranser, da disse tar fokus bort fra det som egentlig er viktig.

 - Demp konkurransefokuset

 - Blir det for ofte mye fokus på dette  allikevel?

 - Ja det tror jeg. Og derfor oppfordrer vi til å dempe konkurransefokuset. Det er aktiviteten og treningen i idrettslaget som skal stå i fokus og dersom det blir for mange kamper og turneringer blir det ofte mindre aktivitet også fordi man sitter i bil på vei til konkurranser eller på tribunen og venter på tur for å delta. Derfor er det viktig at alle klubber tar dette opp til diskusjon. At de diskuterer hva de skal være med på og ikke og at de hele tiden har i bakhodet hva som er best for barna. Også foreldrene bør tas med på denne diskusjonen.

 - Men man vil gjerne ikke være den ene forelderen som «holder igjen laget»?

 - Nei, og det er nok mange foreldre som kjenner på dette. Kanskje ikke tør å si noe. Derfor er det i størst grad klubbene som bør være ansvarlige og sikre at ikke er konkurransene blir hovedmålet med idretten, men aktiviteten i seg selv. Både foreldre og barn kan fort bli slitne og lei dersom det blir for mange cuper, kamper og konkurransesettinger. Det krever ikke minst mye tid.

(Artikkelen fortsetter under)

 - Mindre idretter har færre konkurranser

 - Er det for lite aktiviteter uten konkurransefokus og framvisning for barn?

- Jeg må innrømme at jeg sleit litt med å finne noen selv. Men klatring er for eksempel en aktivitet med lite konkurransefokus. Og det er også slik at de mindre idrettene ikke har så mange konkurranser som det større idrettene. Det fins også idrettsskoler for barn mellom 6-12 år. Disse har ikke konkurransefokus, og man kan gjennom året prøve tre eller flere ulike idretter. Majoriteten av de som er med på dette er rundt seks til sju år. Altså før man kanskje finner helt ut av noe man liker best å drive med.

Andreassen påpeker også at vi i Norge har noe som heter Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett som er anbefalinger om hvordan man skaper god aktivitet for det enkelte barn.

- Det er viktig at alle klubber leser disse rettighetene og bestemmelsene og finner ut av hvilke mål de skal ha for barneidretten for å ivareta barnas beste på en god måte.