Vera Micaelsen:  - Barn har godt av å ikke alltid klappes og heies på

(SIDE2):Kronikken forfatteren og den tidligere programlederen, Vera Micaelsen (41), skrev i Aftenpostens magasin Oppvekst, har blitt delt heftig i sosiale medier det siste døgnet.

  - Jeg er litt overveldet over responsen, men det kan jo være at vi er flere som ikke har tenkt ordentlig på dette før nå. Alle vil jo det beste for barna sine, og det er kanskje fler enn meg som føler litt uro over at det alltid skal presteres og konkurreres så voldsomt, sier Vera Micaelsen til Side2.

Trebarnsmoren Vera Micaelsen har tidligere jobbet 12 år i NRK og er kjent for mange som programleder for blant annet  Jubalong, Holger Nielsens Metode, VeraVera og Go' elg. Nå er hun ansatt i Norsk Kulturråd og har også skrevet en rekke barnebøker de siste årene.

Mange foreldre er nok enig med henne i at det finnes få kultur- eller idrettsarenaer der barn bare kan få oppleve, uten å skulle prestere, konkurrere eller vise seg fram.

 - Barn bør få danse fordi det er deilig

I kronikken sier hun det slik:

«Konkurranser og fremvisninger kan motivere eller presse de fleste til å yte mer, men det kan jo også være at det hadde vært fint å slippe innimellom. Det gjør jo ikke noe om man bare er i opplevelsen, og ikke nødvendigvis blir så mye flinkere.»

Hun sammenligner også barnas aktiviteter med voksnes aktiviteter.

«Jeg syns det er et paradoks at voksne kan velge og vrake i lysbetonte aktiviteter, uten at noen skal se på eller mene noe om det, mens barna nesten uten unntak må konkurrere eller vise seg fram».

 - På samme måte som mange voksne setter mest pris på å få holde på med hobbyer i fred, tror jeg det finnes barn som ville hatt det mye bedre om de fikk romstere på egenhånd. Det er også noe eget i det å bare drive med noe som er gøy, uten at det skal føre fram til noe, sier Vera Micaelsen til Side2.

Hun mener rett og slett at barn skal få slippe å vise seg fram eller konkurrere hele tiden.

 - Barn bør få danse fordi det er deilig, gjøre dramaøvelser fordi det er interessant og trene fordi det er moro.

(Artikkelen fortsetter under)

 - Alt skal måles i prestasjoner og resultater

Om grunnen til at hun ville skrive denne kronikken, sier Vera at da hun skrev barneromanen «Discosatan»,  gjorde hun mye research på barneidrett.

 - Da ble jeg oppmerksom på hvor ekstremt mye konkurranse og prestasjon det er for barn.

Boka hennes handler om en jente på 12 år som selger sjela si til djevelen for å bli verdensmester i Discojazz.

 - Discojazz er en fantastisk atletisk idrett, men konkurranseaspektet er helt crazy. Det er så mange pokaler, så mye glitter og så mange konkurranser at jeg aldri har sett maken. Det var også derfor jeg valgte den idretten og jeg ville skrive en bok for barn som får dem til å reflektere over valgene de tar, og at det å konkurrere for en hver pris, kanskje koster mer enn det smaker.

Etter at hun hadde skrevet boka, tenkte hun at det kanskje kunne være en idé å si noe om dette til voksne også.

Dagens unge blir gjerne kalt for generasjon prestasjon og ifølge psykiater Anne Kristine Bergem er dette et begrep de unge kjenner seg igjen i.

Micaelsen mener vårt samfunn med mer og mer konkurranse og prestasjon, henger sammen med at vi er blitt mer markedsorienterte.

  - Det er synlig i hele samfunnet. Vi har gradvis blitt mer og mer markedsorientert, og alt skal måles i prestasjoner og resultater. Jeg tror det har vokst fram sammen med økonomien og vår sterke orientering mot det kommersielle og alt skal vokse hele tiden. Mer lønn, mer penger, bedrifter skal vokse, markedene skal bli større, det gjennomsyrer hele samfunnet vårt, og plutselig har det blitt så naturlig at vi glemmer at vi egentlig liker å få være i fred og ikke jage etter mer hele tiden.

 - Barn har godt av å ikke alltid heies på

 - Hva tror du det gjør med samfunnet?

  - Jeg vet ikke hva det gjør med samfunnet. Jeg vet faktisk ikke om det er bra eller dårlig, selv om magefølelsen sier meg at det umulig kan være utelukkende positivt med bare konkurranse og fremvisning. Rent praktisk opplevde jeg et voldsomt press på å følge opp barna hele tiden, fra trenere og andre foreldre, enda jeg mente de hadde det best om jeg ikke alltid hang rundt og ropte meg hes. Jeg hadde mange andre ting jeg heller ville bruke tiden på enn å renne rundt i idrettshaller og ta fri fra jobb for å kjøre til kamper i huttiheita. Jeg tror også barn har godt av å ikke alltid klappes og heies på, for livet er en jammerdal og det er like greit å lære seg å sette pris på aktiviteter på egenhånd, uten applaus.

 -Merkelig at det fins så få tilbud

  - Hva tenker du om at konkurranse kan være bra for barn? At fremvisning gjør dem stolte. At de kan få mestringsfølelse og at det motiverer?

  - Det er klart det er gøy med konkurranser og framvisning! Selvfølgelig er det mange som liker det kjempegodt, mestring er supert, og jeg mener ikke at vi skal slutte med det. Jeg mener bare at det er merkelig at barn har så få tilbud som ikke handler om konkurranse og framvisning. Som voksen kan jeg selv velge når jeg vil konkurrere og når jeg vil være i fred. Det kan ikke barna, og det er merkelig syns jeg.

 - Bør det bli flere areanaer for barn uten konkurranse og framvisning?

  - Ja det skulle jeg ønske, i tillegg til alt det fine kultur og idrett gjør i dag. Det hadde vært fint om barn kunne melde seg på et dansekurs eller et dramakurs, eller spille fotball eller gå på ski, uten at det skulle vises fram for noen eller ende i en konkurranse. At de kunne være i flyt og kose seg med det de driver med, uten at de må bli bedre eller prestere hele tiden. Bare nyte det.