Min fraskilte kjæreste presser på for at vi skal flytte sammen

For halvannet år siden møtte jeg en flott fyr etter å ha vært alene med mine to tenåringer i mange år. Han er fraskilt som meg og far til en sønn på 10.

Jeg er glad i kjæresten min, men jeg føler meg også presset av ham, for allerede et halvt år etter at vi hadde møtt hverandre, begynte han å snakke om at vi burde flytte sammen.

Til forskjell fra ham har jeg det fint med å være alene innimellom. Jeg må innrømme at jeg nyter faktisk de ukene hvor han har sønnen sin, og vi derfor ikke kan se hverandre så ofte. Det gir meg tid til meg selv og til mine egne barn og til å se venninnene mine, og det livet elsker jeg også.

Kjæresten min mener derimot at alt vil bli lettere hvis vi alle flyttet sammen. Det kan han jo ha rett i, men jeg kan merke at noe i meg streiker, også fordi jeg tenker på barna mine, som har skolen sin, faren sin og venner her i nærområdet.

Jeg synes heller ikke at de går særlig godt med sammen sønnen hans, som jo er mye yngre. De liker kjæresten min, men jeg vet at de også nyter det når det bare er oss tre. Kjæresten min mener at jeg er for pysete og redd for å ta steget, og det kan det kanskje være noe i. 

Jeg er glad i ham, så er det meg som er merkelig når jeg ikke bare har lyst til å kaste meg ut i det?

Vibeke Dorph råder henne til å melde sine ønsker og behov klart ut

Jeg kjenner ganske mange kvinner som har stått i en situasjon som ligner din. Single kvinner som har fått skapt seg en velfungerende tilværelse med barna sine, som de egentlig ikke ønsker å gjøre altfor mye om på. En kjæreste vil de gjerne ha, og det er her problemet har oppstått. 

For mens de godt kan se for seg et forhold der man nøyer seg med å ses når tiden og lysten er der, har kjæresten deres ofte et stort ønske og behov for å flytte sammen. Hvorfor det er slik, er jeg ikke helt klar over, men mitt inntrykk er at mange kvinner er flinke til å bygge opp et godt liv alene, mens en del menn ofte savner en kvinne å dele hverdagen med.

Det er jo ikke noe galt i noen av ønskene, mennesker er forskjellige, og derfor er behovene deres også det. Galt blir det først hvis vi holder hverandre hen og ikke sier tydelig fra. 

Det synes jeg derfor du skal skynde deg å få gjort. For det er synd for kjæresten din hvis han hele tiden skal gå og presse på for å oppnå noe du ikke har lyst til. Snakk i stedet om hvordan dere innretter dere fremover, slik at dere begge føler at dere trives i forholdet. 

Her må du også være forberedt på at kjærestens behov for tosomhet er så stort at du kan risikere at han velger å gå andre veier for å få det behovet oppfylt. Det er naturligvis trist, men forholdet deres ender ikke noe godt sted hvis dere fortsetter å holde hverandre hen. 

Så få snakket sammen, og om han her sier at han ønsker å leve i tosomhet, må du jo bestemme deg for om du likevel skal kaste deg ut i prosjektet med sammensatt familie. 

Det endte jeg for øvrig selv med å gjøre i sin tid, må jeg innrømme, med en god del tvil og nøling, men det har jeg aldri angret på.

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.