Kjæresten min anklager meg for å være utro
Helt ut av det blå anklaget kjæresten min meg for å ha en annen mann. Dette har påvirket meg dypt og skadet forholdet vårt. Hva skal jeg gjøre?
Jeg mistet min fantastiske mann for tolv år siden etter et lykkelig ekteskap med barn, svigerdøtre og barnebarn. Han døde etter nesten to år med kreft, og det var virkelig vanskelig for alle. Litt over tre år etter hans død fant jeg en ny kjæreste. Alle barna syntes det var bra, og etter ett år flyttet han inn hos meg.
Alt gikk bra de første årene, men en dag nektet kjæresten min plutselig å snakke med meg. Jeg ble naturligvis opprørt og spurte ham hva som var galt. Han ble sint og anklaget meg for å ha en annen mann. Jeg ble sjokkert, for jeg ville aldri gjort noe slikt.
Etter noen dager ba han om unnskyldning, og vi gikk videre. Han så ut til å glemme det raskt, men det var vanskelig for meg.
To år senere skjedde det igjen, og kjæresten min var nok en gang overbevist om at jeg hadde en annen. Jeg ble sjokkert, men han ville ikke fortelle hvor han hadde fått den ideen fra. I stedet foreslo han at vi skulle ha et åpent forhold. Han hadde hatt det med sin tidligere kone, som nå bor med en annen kvinne, men jeg var ikke interessert i det i det hele tatt.
Vi diskuterer ikke lenger anklagene hans, men alt dette har påvirket meg dypt og skader forholdet vårt. Akkurat nå er det ikke bra mellom oss. Kanskje skyldes det at jeg ikke klarer å gi slipp på anklagene hans. Han er ofte borte, lever sitt eget liv og kommer og går som han vil. Nylig kom jeg også tilfeldigvis til å se en melding han hadde fått fra noen som ikke skrev særlig pent om meg.
Jeg er så lei meg, sint og opprørt over meg selv fordi jeg ikke klarer å snakke om problemet, siden jeg er så konfliktsky. Han, derimot, er en ekspert på krangling og kan være nedlatende, og da lukker jeg meg helt. Hva skal jeg gjøre?
Ingrid
Relasjonsekspert Vibeke Dorph svarer:
Det virker som om du hadde et usedvanlig sunt forhold til din avdøde ektemann. Et forhold der dere brukte energien deres på å være der for hverandre i stedet for å rive hverandre ned. Derfor forstår jeg godt at du er forvirret nå, fordi du heldigvis ikke er vant til å bli mistenkeliggjort og anklaget helt uten grunn, og heller ikke vant til å bli møtt nedlatende når du prøver å snakke om problemer.
Jeg kan forstå hvorfor dette gjør deg vondt, men jeg forstår ikke hvorfor du klandrer deg selv for det. Du har ikke gjort noe galt – det er kjæresten din som oppfører seg upassende. Det er upassende å anklage deg for ting du ikke har gjort, og det er også upassende at kjæresten din deretter gir deg en rask unnskyldning og går videre.
Han burde være klar over dette, men det er han ikke. Han oppfører seg som om ingenting har skjedd og virker ikke særlig bekymret for hvordan du har det. Det er lite sannsynlig at han kommer til å endre oppførselen sin, så hvis du vil at forholdet deres skal forandre seg og at du skal få det bedre, må du sørge for at det skjer.
Jeg synes du bør begynne med å si til kjæresten din at du trenger å ha en ordentlig samtale om hvordan du har det, for det er slik man gjør i et godt forhold. Gjør det klart for ham at dette bare kan skje hvis han slutter å være nedlatende og i stedet lytter og viser litt følsomhet.
Jeg kan godt se for meg at de merkelige anklagene hans stammer fra en mistillit han bærer med seg fra sitt tidligere ekteskap, som høres ganske turbulent ut. Men du kan bare finne svar på alt dette hvis dere to kan gjenoppdage emosjonell intimitet. Hvis han ikke er interessert i det, er det bedre for deg å være alene. For ingen steder kan du føle deg så ensom og ulykkelig som i et forhold med noen som ikke vil eller kan åpne seg for deg.
Vibeke
Artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.
