Kan bli dyrere å ha barn

(SIDE2:) Firepartiregjeringen ble ikke noe av, og ikke alt i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, Krf og Venstre er veldig klart.

Men den blå-blå regjeringens samarbeidsavtale har noen klare punkter på familiepolitikken.

Blant annet er de enige om at betaling for SFO og barnehage skal differensieres etter inntekt. Venstre vil at de som tjener greit skal betale mer. Det samme har Høyre flagget i sitt alternative nasjonalbudsjett.

Maksprisen øker

Tjener du en grei, normal inntekt, økes sannsynligvis maksprisen i barnehager. I forliket mellom partiene står det ikke hvor mye, men 200 kroner per måned har vært foreslått av Høyre.

- Dersom vi øker maksprisen med 200 kroner vil ikke det utgjøre mer enn den generelle prisøkningen i samfunnet siden maksprisen ble innført i 2005, påpekte Høyres finanspolitisk talsmann, Jan Tore Sanner til barnehage.no i juni. Samtidig mente han at en liten økning i måneden ville bety at barnehagene fikk 873 millioner kroner mer å rutte med per år.

I dag betaler alle 2330 kroner i makspris. Mange betaler også ekstra i «matpenger». 150 kroner er vanlig.

Har du flere barn, vil dette, tross søskenmoderasjon på 30 prosent (barn 2) og 50 prosent (barn 3), utgjøre en god del tusenlapper per år.

Tjener du lite, kan prisen imidlertid bli mindre enn den er i dag fordi betaling for barnehage og SFO skal differensieres etter foreldres inntekt. I dag er ikke rabatten på maksprisen spesielt stor, men den kommende regjeringen har heller ikke tallfestet ved hvilken inntekt differensieringen slår inn.

Denne delen er også en del av tiltakene for å hjelpe fattige barn. Hvilke andre tiltak som rettes direkte mot disse barna, er ikke spesifisert i forliket annet enn at de skal gis mer «likeverdige muligheter».

På vei til å bli foreldre

Tidlig ultralyd

For kvinner (og menn) som er på vei inn i foreldrerollen, blir det ikke offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet fra det offentlige. Slik er det også i dag.

Det som snart kunne ha blitt et offentlig tilbud om blodprøve for å avdekke kromosomfeil stanses.

NIPD-blodprøven

Den såkalte NIPD-blodprøven som skal si om man bærer på et barn med trisomifeil før 12 uker av svangerskapet kan erstatte fostervannsprøve. Mens blodprøven anses som helt ufarlig, gir morkakeprøver og fostervannsprøver 1-2 prosent sjanse for abort.

Blodprøven skal også gi sikrere svar enn den mye brukte duotesten. Det viktigste med NIPD-blodprøven er at den i prinsippet tas langt tidligere enn dagens duotest slik at man kommer innenfor de 12 ukene der selvbestemt abort er tillatt.

Den kristne avisen Dagen skriver imidlertid i dag, fredag, at blodprøven kan bli tillatt innen norsk helsevesen selv om den ikke blir et offentlig tilbud. Det er ingenting i forliket som tilsier at den ikke godkjennes. Universitetssykehuset i Nord-Norge har søkt Helsedirektoratet om å ta i bruk prøven, og de venter på svar fra den ennå ikke utnevnte nye Bioteknologinemnda.

Reservasjonsretten
Før du kommer så langt, kan imidlertid legen din nekte å henvise deg for å få tatt en abort fordi han eller hun av overbevisning mener abort er galt. Han eller hun kan også nekte å henvise deg til assistert befruktning eller gi deg abortpiller og prevensjonsmidler.

I forliket står det bare at det gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening. Reservasjonsretten har vært mye omdiskutert de siste årene.

I 2011 klargjorde Helse- og omsorgsdepartementet loven for fastleger. Den sier klart at allmennleger og fastleger tilknyttet den kommunale helse- og omsorgstjenesten ikke har lov- eller forskriftsfestet rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner. Dette gjelder for eksempel oppgaver knyttet til prevensjon og familieplanlegging samt henvisning til assistert befruktning eller abort.

I 2012 ble et utvalg satt ned for å se på saken. Flertallet i utvalget mente at legene ikke kunne reservere seg. Mens fire medlemmer mente at fastleger burde kunne reservere seg mot å henvise til abort fordi «dagens langvarige praksis når det gjelder reservasjonsretten ved henvisninger til abort ikke har medført vesentlige problemer». Så gikk helseminister Anne-Grete Strm,-Erichsen ut og beordret legene til å følge loven.

LES SUSANNE KALUZAS INNLEGG:Hvorfor skal leger få nekte å hjelpe barnløse?

Da diskusjonen raste som verst i 2011 og 2012 om reservasjonsretten var også temaer som henvisning til assistert befruktning og resepter på prevensjon en del av debatten, spesielt siden flere lesbiske par opplevde at legen ikke ville henvise dem til lovfestet rett til befruktning.

Frp og Krf og Høyre har fått gjennom at reservasjonsretten for leger skal kunne gjelde slik regjeringen og legeforeningen til enhver tid blir enige om den skal tolkes. Venstre signerte ikke denne avtalen i forliket.

Far kan gi fra seg permisjon

Fedrekvoten blir redusert fra 14 uker til 10 uker. De andre ukene skal familien få fordele seg imellom slik de ønsker. Med andre ord skal foreldrepermisjonen deles slik man synes best.

Det innføres store fleksible muligheter til å overføre hele permisjonen til mor.

Forhold som legges til grunn er sykdom og om far er arbeidsledig under mors permisjon. Selvstendig næringsdrivende og de som driver enmannsforetak kan få unntak og fars arbeidsopphold i utlandet vektlegges. Det samme gjør mors arbeidssituasjon. Med andre ord kan mor være den selvstendige næringsdrivende med enmannsforetak.

Uansett så får far etter loven nå en måned mindre med babyen om ikke foreldrene blir enige om en annen fordeling.

Er du student eller av andre grunner ikke har rett på foreldrepenger skal dagens engangsstønad på 35.263 kroner økes. Det sies ikke hvor mye.

Barnetrygden står på stedet hvil.

Lærer mer kristendom

Har du barn i skolen, vil de fremover lære enda mer kristendom enn de gjør i livssynsfaget i dag.

Religion, livssyn og etikk-faget, det såkalte RLE, blir KRLE der kristendom blir en større del, faktisk hele 55 prosent.

Lærerne skal også «få en kompetanseheving og mer videreutdanning». Det samme skal barnehageansatte få.

Det står imidlertid ingen steder at det blir flere lærere og flere barnehageansatte de kommende årene.

Høyre har imidlertid sagt at de støtter at den såkalte bemanningsnormen skal inn i barnehager. De støttet den forrige regjeringens forslag at dette skal skje innen 2020, altså først om seks år.

Fremskrittspartiet støttet ikke dette forslaget. Venstre satt ikke i komiteen som foreslo det, og KrF vil ha det om tre år, fra 2016.