Den nybakte mammaen Johanne (23) tenkte at smertene i brystet ville gå over. Det kunne fått fatale følger

– Jeg hadde et ganske vanlig svangerskap. Etter at jeg sluttet å kaste opp hver dag i andre trimester, ble kvalmen borte og jeg fikk mer energi, forteller Johanne Eidstuen (23).

Hun bor på Gjøvik sammen med datteren Amelia (2).

Mot slutten av svangerskapet ble blodtrykket høyere enn normalt, og hun opplevde å få mer væske i kroppen. Etterhvert kom hodepinen og synsforvirringer, så Johanne var flere ganger innom sykehuset for en ekstra sjekk.

– I tillegg til alt dette ble jeg syk med halsbetennelse og ørebetennelse rundt svangerskapsuke 35, og jeg fikk øyekatarr som ble behandlet med antibiotika. Da jeg kom til fødsel, var kroppen min allerede ganske utslitt, sier 23-åringen.

På morsdagen det året satt Johanne sammen med familien på kvelden for å feire. Plutselig gikk vannet. Etter en sjekk på sykehuset, dro hun hjem med beskjed om å komme tilbake når ting begynte å ta seg opp.

– Klokken fire neste morgen hadde riene blitt så sterke at jeg ikke klarte å sove. I 8-tiden dro vi igjen til sykehuset, og få timer senere ble jeg lagt inn og fikk sitte i et badekar. Det hjalp meg til å slappe av mellom riene.

– Da resten av vannet ble tatt, tok det ikke lange tiden før jenta mi var ute. Det var en fantastisk følelse endelig å få henne på brystet, sier Johanne.

Les også: Katrine har oppdaget en ny trend i barnehagen som kan bli ditt «verste mareritt»

Slet med ammingen

Siden den nybakte mammaen slet med å få til ammingen i løpet av de fem dagene de ble værende på sykehuset, fikk hun tilbud om oppfølging noen dager etter hjemreise.

De første dagene etter hjemkomst besto i hovedsak av pumping av morsmelk, mating, raping, bleieskift, soving og vasking og sterilisering av flasker og utstyr.

Johanne merket at det ene brystet var blitt litt hardere og rødere. Det var likevel ikke så mye at hun tenkte det dreide seg om en ordentlig brystbetennelse, men at hun måtte være oppmerksom å passe på så det ikke utviklet seg.

– Jeg masserte det brystet og håndmelke i håp om å få løsenet litt på klumpene. I tillegg tok jeg varme dusjer.

En ukes tid etter hjemkomst dro Johanne med datteren til sine besteforeldre for å være der noen dager. Bestemoren hadde arbeidet som barnepleier i mange år og hjulpet utallige kvinner med å få til ammingen. Nå var det barnebarnets tur til å dra nytte av kunnskapen hennes.

– Bestemor så at brystet mitt hadde blitt verre siden hun så det kort tid etter fødsel, og vi mistenkte at det var en begynnende brystbetennelse. Jeg hadde ikke så mange symptomer. Brystet hadde bare noen litt rosa flekker og noen harde klumper, men de kjentes ikke så store ut.

– Jeg var selvfølgelig også veldig sliten, men jeg tenkte det var helt normalt rett etter en fødsel og med en nyfødt baby i hus, sier Johanne.

Sammen med bestemoren fikk hun lagt Amelia til brystet uten at det gjorde vondt. I halvannet døgn fikk Johanne ha en god opplevelse av det, kjenne på kosen, nærheten og tryggheten ved det å amme.

Frostanfall og smerter

Så begynte det å gjøre skikkelig vondt i det ene brystet når hun ammet på den siden. Johanne gråt av smerte. Hun begynte å grue seg til hver gang hun skulle amme på den siden, men bet tennene sammen og håpet på at det skulle løsne opp.

– Da disse smertene kom, så skjønte vi at det var en ordentlig brystbetennelse, sier Johanne.

Omtrent et døgn senere fikk hun skikkelige skjelvinger da hun sto opp på natten for å amme. Den unge mammaen tenkte det skyldtes kulden på vinteren, at hun var sliten som nybakt mamma og at det var sent på natten.

Etter å ha ammet, pakket hun dyna godt rundt kroppen og tenkte det ville gå over når hun fikk tilbake varmen i kroppen. Neste morgen var hun likevel ganske kald. Familie, som var kommet på besøk, satt i singlet og var varme.

– Jeg var kald, klam og fikk skjelvinger. Vi forsto da at jeg hadde feber og frostanfall og valgte ringe legevakten, forteller Johanne.

I bilen på vei dit kjente 23-åringen at hun ble slappere og fikk stadig mindre energi. Vel fremme måtte hun støttes inn. En rekke undersøkelser ble tatt, og Johanne ble sittende på venterommet en times tid. Kroppen kjentes kaldere og kaldere, og Johanne frøs selv etter å ha tatt på seg tre vinterjakker.

– Til slutt klarte jeg ikke sitte oppreist lenger. På vei inn til legen måtte jeg støttes, og der inne fikk jeg et nytt frostanfall.

Les også: Marie Lunde var femten år gammel da hun fikk vite om pappas hemmelighet

Alarmen går

Johanne ble sendt opp på gynekologisk avdeling, og med ett var hun omgitt av flere helsepersonell. Selv var hun ganske i svime. Nye undersøkelser og målinger ble gjort. Temperaturen hadde økt til over 40c, pulsen var høy og CRP skyhøy. Anestesilegen ble tilkalt.

– Ikke lenge etterpå lå jeg med intravenøst i armen, jeg fikk ulike typer antibiotika, smertestillende og væskebehandling. På døgn tre var CRP fremdeles skyhøy. Jeg hadde fått blodforgiftning, sier Johanne alvorlig.

I fire lange døgn var hun innlagt på sykehuset hvor hun ble gitt antibiotika intravenøst. Blodprøver ble tatt flere ganger i døgnet. Midt oppi alt tror ikke Johanne hun der og da helt forsto hvor alvorlig det faktisk var.

– Jeg distanserte meg nok litt fra det som skjedde og lot helsepersonellet gjøre jobben sin. Jeg fikk hjelp med pumping og gode samtaler rundt pumping, amming og erstatning. Hele tiden følte jeg meg godt ivaretatt, og det hjalp selvsagt at mamma og Amelia var hos meg hele tiden, sier Johanne.

– Jeg hadde virkelig forsøkt alt, og til slutt innså jeg at det beste for både datteren min og meg var at jeg sluttet å amme og pumpe, og heller gå over til å gi morsmelkerstatning, legger hun til.

Sto om minutter

I ettertid har Johanne blitt fortalt at det i følge legen på sykehuset sto om minutter: Hadde hun kommet inn bare fem minutter senere, er det usikkert hvordan utfallet ville ha blitt. Familien fikk virkelig kjenne på redselen for å miste henne.

– Mamma fikk høre at jeg var kritisk dårlig av sepsis. Det var ikke mange minuttene fra at det virkelig kunne ha stått om livet.

Etter utskrivelse fra sykehuset tilbrakte Johanne og Amelia en uke hos besteforeldrene hennes. Her fikk hun muligheten til å komme seg på bena etter den tøffe opplevelsen, mens den lille datteren ble godt ivaretatt.

– 2-3 dager etter hjemkomst gikk det for alvor opp for meg hva jeg hadde vært i gjennom. Jeg tenkte på at datteren min kunne ha vokst opp uten å lære og kjenne mammaen sin, sier Johanne stille.

I dag nyter Johanne det travle livet som småbarnsmamma. Hun elsker å se Amelias utvikling, og hvordan personligheten hennes kommer mer og mer til syne etterhvert som dagene går.

– Jeg tror kanskje jeg setter litt ekstra pris på de små tingene etter den skremmende opplevelsen jeg hadde da hun enda var nyfødt, sier Johanne.

Hun har en klar oppfordring:

– Kontakt legevakten heller en gang for mye enn for lite.

Fakta om brystbetennelse:

Brystbetennelse (mastitt) er vanligst de første månedene etter fødselen, men kan oppstå under hele ammeperioden. Det anslås at 10-20% av ammende kvinner kan få en eller annen grad av brystbetennelse.

Alt som gjør at melken hoper seg opp i brystene lenger enn vanlig, øker risikoen for brystbetennelse. Økt trykk fra melken gjør at vevet i brystet reagerer med å lage en betennelse. Da blir brystet, eller deler av brystet, hovent, vondt og smertefullt.

I noen tilfeller kan bakterier forverre brystbetennelsen. Da utvikler betennelsen seg til en infeksjon. Dette kalles infeksiøs eller bakteriell mastitt.

Når melkeproduksjonen din starter, cirka 2-4 dager etter fødsel, er det vanlig å få brystspreng. Dette går normalt over av seg selv ved hyppig amming, og må ikke forveksles med brystbetennelse.

Det kan være vanskelig å skille mellom ikke-bakteriell og bakteriell betennelse i brystet. Derfor starter du som regel med behandling uten antibiotika.

Hvis denne behandlingen gir tydelig bedring innen 12-24 timer, er det mest sannsynlig en ikke-bakteriell betennelse. Får du høyere feber og en sterkere sykdomsfølelse, som ved influensa, kan du ha en bakteriell betennelse.

Kilde: Helsenorge