- Jeg vil ha rakkerunger fulle av fantasi

(SIDE2):  - Jeg har skrevet en barnebok, sier Marte Frimand-Anda, som er Side2-bloggeren bak den populære foreldrebloggen CasaKaos. 

Den heter Jeg vil ikke være prinsesse og er en e-bok som er tilgjengelig på iTunes og App Store og handler om Pia som er drittlei av at alle kaller henne en søt prinsesse.

 - Ideen sprang vel ut fra min egen datter og at hun opplevde at alle kalte henne en prinsesse hele tiden, og overalt, sier Frimand-Anda til Side2.

 - Fikk komplimenter for hvor søt og pen hun var

Datteren hennes er snart fire år gammel og som mange jenter flest både hopper, leker hun med biler, sykler, klatrer i trær og tar noen ganger på seg en rosa prinsessekjole.

 - Hun opplevde at hun hele tiden fikk komplimenter for hvor søt og pen hun var, hvor fint hår hun hadde, for kjolen hun hadde på seg og det syns hun ikke noe særlig om. I hvert fall vil hun ikke være søt og pen hele tiden. Hun ble også ganske forbanna når hun ble kalt prinsesse rett som det var.

 - Hvorfor tror du det er slik at mange voksne, både foreldre og andre kaller små jenter for prinsesser?

 - Jeg tror mange i dag setter barna på en pidestall. Vi skal gjøre alt for dem, de fleste aktiviteter er organisert, de skal ikke få være rampete, lei seg eller sinte. Helst bare lykkelige hele tiden, og jeg tror mange beskytter barna alt for mye. Når det er slik så er det vel bare en kongelig tittel som egentlig er godt nok.

 - Greit, så lenge de velger det selv

Marte påpeker at hun syns det er helt greit at barn, både gutter og jenter kler seg ut som prinsesser innimellom.

 - Mange barn elsker rosa, store kjoler og det å kle seg ut som prinsesser. Det er helt greit det, så lenge de velger det selv, påpeker hun.

 - Min datter tar også på seg rosa kjole av og til, og at både gutter og jenter tar på seg rosa kjoler og fantaserer om å være prinsesser eller noe annet, er jo bare lek og testing av identitet. Det viktigste er vel at de skal få være seg selv.

Da Side2 snakket med spesialpsykolog Kari Graver i forbindelse med kroppspress og prestasjonsjag sa hun at det er viktig å se barnet innenfra og at barn skal få ros for å være akkurat seg selv.

- Det å bygge et godt selvbilde hos barn er å akseptere forskjellighet, en betingelsesløs aksept der barnet selvsagt skal få kjenne på mestring, men selvbilde bør ikke knyttes opp mot prestasjon. Det skal få anerkjennelse for å være akkurat seg selv, sa Graver.

 - Jeg vil ha små lømler

Marte sier hun savner de rampete ungene som man ser lite av for tiden.

I blogginnlegget sitt Små drittunger sier hun at i dag er barna våre små prinser og prinsesser uansett hva de gjør.

«Men altså, ærlig talt. Mine to barn er langt fra noen prins eller prinsesse. I hvert fall ikke største delen av tiden. Ikke vil jeg ha noen prins eller prinsesse heller. Noe så kjedelig! Jeg vil ha rakkerunger, fulle av fantasi og kreativitet. Jeg vil ha små lømler som utforsker og tøyer grenser.»

 - Hvorfor er det så viktig å være rampete?

 - Jeg savner bare rampestreker, for når alt blir så organisert så mister barn fantasien sin. Nå avtaler foreldre playdates for barna og alle aktiviteter er så godt som organiserte. Hvor ble det av det å gni isopor på ruta til folk og ringe på å stikke av. Jeg syns slike rampestreker er uskyldig moro som kun er med på å utvikle eget initiativ og fantasi.

Hun tror også at barn selv syns det er frustrerende å bli kalt en prins eller prinsesse hele tiden.

Dette skriver hun i blogginnlegget sitt;

«Jeg tror ikke bare det er jeg som synes det er kjedelig med prinser og prinsesser. Det tror jeg faktisk barna synes selv og. Når treåringen virkelig skal straffe meg med å legge seg ned på gulvet i yttergangen og nekte å ta på seg jakka fordi han ikke fikk ha på seg Spiderman-drakten i barnehagen. Da er det ikke veldig kult å bli kalt en prins.»