Jeg liker ikke sønnens nye kjæreste og barna hennes - kan jeg blande meg?

Vår voksne sønn og eneste barn på 34 år ble skilt for under ett år siden, fordi vår eks-svigerdatter forelsket seg i en kollega.

Det slo sønnen vår helt ut. Han hadde drømt om at de skulle stifte familie sammen, men så langt kom de aldri. Vi var også lei oss for dette, for selv om vår tidligere svigerdatter tok mye plass, var hun en kvinne med bein i nesen som visste hva hun ville.

Det kan man knapt si om sønnens nye kjæreste. Jeg ble overrasket da han for kort tid siden fortalte at han allerede hadde møtt en kvinne han gjerne ville presentere oss for. Han nevnte at hun var alenemor til to små barn. Det gjorde meg litt urolig, men vi gledet oss likevel til å møte henne.

Møtet ble imidlertid en kaotisk opplevelse. Da de dukket opp hjemme hos oss, var de svært forsinket og hadde med seg begge barna hennes, som egentlig skulle ha vært hos faren sin. Kjæresten hilste, men det var ikke mange ordene vi fikk ut av henne.

Barna var derimot urolige, bråkete og vanskelige å få kontakt med. Det var bare sønnen min som irettesatte dem når de avbrøt samtalen eller ble for ville. Den nye kjæresten hans var passiv og virket mest som om hun ønsket å være et helt annet sted.

Jeg syntes det var et pinlig og ubehagelig møte, og jeg frykter at sønnen min er i ferd med å rote seg inn i et forhold uten å tenke seg om, fordi han fortsatt er preget av skilsmissen.

Jeg er heller ikke begeistret for at de allerede snakker om å flytte sammen – men kan jeg blande meg for hans skyld?

Vibeke Dorph råder til kun å komme med råd hvis man blir spurt

Hvis du blander deg inn i sønnens nye forhold, er det i bunn og grunn neppe for hans skyld, men heller for din egen.

Det er tross alt bare dine egne observasjoner fra et enkelt møte med den nye kjæresten hans som får deg til å tenke slik du gjør. Hva sønnen din tenker, og hvordan han og kjæresten ellers har det sammen, vet du foreløpig ingenting om.

Sønnen din er, som du selv skriver, en voksen mann. Hvis han er ved sine fulle fem, vet han nok hva han har begitt seg ut på – og sannsynligvis også hvordan han kommer seg ut av det igjen, dersom det skulle vise seg nødvendig.

Jeg tenker også at den nye kjærestens reserverte væremåte ikke nødvendigvis betyr at hun er verken arrogant eller ufin.

Hun kan like gjerne ha vært sjenert og utilpass fordi det var første gang hun møtte kjærestens foreldre. Kanskje syntes hun det var vanskelig å irettesette barna sine hjemme hos dere, og kom ubevisst til å overlate det til sønnen din, som tross alt er mer hjemmevant der.

Man skal heller ikke være lenge borte fra småbarn før man glemmer hvor støyende og krevende de kan være. Det gjelder særlig andres barn og barn man ennå ikke kjenner godt.

Kort sagt: Hold gjerne meningene dine om sønnens nye kjæreste og barna hennes for deg selv inntil videre, for du kjenner dem ikke ennå. Gled deg heller over at sønnen din har våget å satse på kjærligheten igjen. Om forholdet varer, vil tiden vise – og det er det bare to personer som kan avgjøre: sønnen din og hans nye kjæreste. La dem finne ut av det selv, og kom bare med råd dersom du blir spurt.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.

Føler at eksmannens nye kone tar sønnen min fra meg. Hva gjør jeg?