Jeg føler meg forfulgt av min snakkesalige nabo

Jeg er 56 år, barnløs og har en eksmann som fortsatt bor i utlandet. 

Jeg dro selv tilbake etter en udramatisk skilsmisse og flyttet inn i et fint rekkehus som ligger rolig og landlig. Det tok litt tid, men i dag har jeg virkelig vendt meg til å bo alene. 

Jeg jobber i en liten privat virksomhet på deltid, så jeg har godt med tid til å gjøre som det passer meg, og jeg har fått mange interesser. Blant annet har jeg begynt å male og tegne igjen, og jeg drar gjerne på kurs der jeg dyrker den hobbyen. 

Jeg har nok endt opp som litt av en enstøing, men jeg er virkelig svært fornøyd med livet jeg har. 

Min utfordring er en nabo rett overfor meg som er et par år eldre enn meg. Hun har alltid vært veldig oppsøkende og har også invitert meg inn på besøk hos henne, noe jeg har sagt ja til noen ganger.

Så gjorde kjæresten hennes det slutt, og besøkene hennes tiltok. Hun var lei seg for bruddet og kom hit fordi hun trengte å snakke. Det har jeg latt henne gjøre, men nå har det gått et par måneder, og de uanmeldte besøkene hennes har ikke stilnet av. 

Hun er søt og grei, men utrolig pratsom, så jeg er helt tappet når hun endelig går herfra. Jeg er jo hjemme hos meg selv, så det er vanskelig å slippe unna besøkene hennes, men jeg har kommet dit at jeg sniker meg rundt for å unngå henne, og det er ikke holdbart. 

Jeg vil jo ikke bli uvenner med henne, så har du et råd om hvordan jeg kan skape avstand uten at det skjer?

Vibeke Dorph råder til å sette foten ned

Det er alltid vanskelig å få skapt avstand til folk når de først har kommet for tett innpå oss. For da blir vi jo nødt til å skyve dem bort fra oss igjen, og det er nettopp det vi ofte synes er vanskelig, fordi vi er redde for å såre. Det er jo fint at vi har det slik, men som oftest er det best å være tydelig og si tingene rett ut. 

For hvis vi ikke får gjort det, trekker vi pinen ut, og det har ingen glede av. 

I ditt tilfelle tenker jeg også at naboen overfor ikke høres ut som typen som har stukket fingeren i jorda og forsikret seg om at du er like interessert i et nært vennskap som hun selv er. Hun har bare gjort som det har passet henne, uten å se seg for. 

Typen som henne har ofte behov for klar beskjed og er sikkert også vant til å få det. Derfor synes jeg helt klart at du skal sette foten ned, så du slipper å fortsette å gå og gjemme deg i ditt eget hjem. 

Nå skriver du at du bruker mye av tiden din på å male og tegne. Slike ting krever jo ro, fred og fordypelse, og det får man ikke hvis det banker på døra i tide og utide. Det synes jeg du skal få fortalt den selskapelige naboen overfor. 

Fortell henne at du er et innadvendt vesen som trenger mye ro og fred for å jobbe med tingene dine og også mye tid til å tenke over dem. Derfor vil du be henne om å sende deg en sms framover hvis hun ønsker å besøke deg. Når du først er i gang, legg til at hun nok må forberede seg på en del avslag, for kunstprosjektene dine tar den tiden de krever av deg. 

Hun vil kanskje etter den svadaen tenke at du sannelig er en noe spesiell og eksentrisk skrue, men det får så være. 

Sur kan hun i hvert fall ikke tillate seg å bli, og å bli betraktet som eksentrisk og spesiell er vel heller ikke det verste.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.