- Ikke få panikk hvis barnet ditt lyver

- Det er viktigere å finne ut av hva barna vil fortelle oss, sier barnepsykiater.

Har du, som mammablogger Jona Runarsdottir, fått servert noen skikkelige skrøner av poden? Om monstre så store som fjell som faktisk satt på taket av barnehagen i dag?
Publisert

(SIDE2): «Første gangen arvingen lirer av seg en løgn med en slik letthet at man skulle tro de hadde en doktorgrad i emnet, kan være skremmende.»

Det skriver mammablogger Jona Runarsdottir i sitt blogginnlegg «Første gangen barn lyver er en anledning som bør feires».

Jona skriver bloggen Mammalivet og presenterer hverdagen hjemme hos familien som et salig kaos med fire aktive barn, en pappa som er ingeniør, en mamma som skriver i nattemørket, og et hus som bugner i klesvaskfjell og fredede hybelkaniner.

 - Setter meg inn i hvorfor de lyver

I blogginnlegget forteller hun at med fire barn i alderen 1-7 år, så har hun fått servert sin porsjon med skrøner, ljug og lureri. Og noen ganger har hun blitt en smule bekymret.

 - Når jeg vet eller jeg mistenker at barna lyver, så ser jeg an situasjonen og forsøker å sette meg inn i hvorfor de gjør det, sier hun til Side2.

 - Er det en treårings fantasihistorie så spiller jeg kanskje litt med og sier «oi, det var en morsom historie! Men jeg tror kanskje du lurer meg litt?» med glimt i øyet.

Hun forteller at de da som regel raskt innrømmer at historien ikke var sann.

  - Da sier jeg noe sånt som «Ja det var det jeg tenkte, men det er lov å tulle litt.»

LES OGSÅ: Psykiater: - Ikke fortell ungene at de kan bli hva de vil

Jona Runarsdottir er firebarnsmor og har fått sin del skrøner.

 - Helt normalt å lyve

Mange småbarnsforeldre har nok opplevd barn som serverer den ene skrønen etter den andre og ifølge barne- og ungdomspsykiater Melanie Ekholdt Huynh så er det å lyve en del av fantasien og helt normalt.

 - Generelt tror jeg nok mange foreldre kan bli litt redde når barna lyver. Men det er viktigere å finne ut av hva de vil fortelle oss og vår oppgave er å hjelpe barna til å bruke fantasien til noe fint.

Hun forteller at løgn og fantasi er en vanlig mestringsstrategi som kan kanaliseres til skriving, tegning og annen kunst.

Og det å ha en livlig fantasi kan også være et godt kort på hånda i samspill med andre barn.

 - Det å ha et rikt fantasiliv gjør ofte at du er en populær lekekamerat fordi du gjerne lever deg inn i en spennende verden og evner å fortelle om denne gjennom lek eller historier.

LES OGSÅ: Foreldreblogger:  - Nå må vi slutte å ta i barna med silkehansker

 - Roser dem fordi de er gode til å dikte

Jona forteller at det i  treårsalderen hjemme hos henne har kommet mange fantastiske skrøner om drager, superhelter og lignende.

 - Det synes jeg egentlig bare er gøy, og jeg roser dem for at de er gode til å dikte artige historier. Mer alvorlige løgner er litt mer sjeldne. De ombestemmer seg som regel raskt når jeg tilbyr dem en vei ut av det å lyve. Da sier jeg også takk for at de var ærlige med meg.

Barnepsykiater Melanie Ekholdt Huynh forteller at de fleste barn lyver fordi de rett og slett har mye fantasi og kanskje vil «tøffe» seg litt eller få oppmerksomhet.

 Hvis barna derimot lyver for å slippe å innrømme at de har gjort noe dumt, eller for å lure til seg noe de vil ha så velger hun en annen strategi.

 - Da sier jeg kanskje noe i retning «okay, men husker du at jeg blir mer lei meg og streng hvis du lyver enn hvis du bare sier sannheten? Jeg vil gjerne at du prøver igjen og bare sier det akkurat som det er.»

 - Lev deg inn i barnets fantasi

Ekholdt Huynh mener livlige fantasiløgner ikke er noe å være bekymret for så lenge barnet ellers er fornøyd og har det bra i hverdagen.

 - Det viktige er heller å være litt undrende, å leve seg inn i fantasien med barnet og prøve å forstå hva barnet vil si med skrønen. Å være bekymret er allikevel en del av det å være forelder. Du trenger ikke å ignorere følelsen, men prøv heller å forstå barnet og bruk din egen fantasi til dette.

(Artikkelen fortsetter under)

(function(d, s, id){ var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0], p = (('https:' == d.location.protocol) ? 'https://' : 'http://'), r = Math.floor(new Date().getTime() / 1000000); if (d.getElementById(id)) {return;} js = d.createElement(s); js.id = id; js.async=1; js.src = p + "www.opinionstage.com/assets/loader.js?" + r; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'os-widget-jssdk'));

Hun mener det først er når løgnene blir mange og voldsomme man som forelder bør stoppe opp og tenke litt.

 - Dersom det går over til å bli en uvane kan det være et tegn på at barnet trenger å bli sett av minst en nær voksen, gjerne flere sammen.

Det er også grunn til bekymring dersom barnet fortsetter å være mye i en fantasiverden når det blir eldre.

 - Dette kan handle om mange ting. Som stress eller alvorlige foreldrekonflikter. Dersom ungdommer fortsetter å leve i en fantasiverden er det et tegn på at de ikke har det bra. Da trenger de hjelp til å kanalisere denne fantasiverdenen på en god måte. Som å lage film, en tegneserie eller noe annet kreativt. Å bruke denne verdenen til noe.

LES OGSÅ: Mammablogger: - Man må få lov til å være trist og pottesur

 - Lyver for å «tøffe» seg litt eller få oppmerksomhet

 - Hvorfor lyver barn?

  - Barn lyver av mange forskjellige grunner. Det kan være at de føler de har gjort noe feil og ikke orker å stå i det. Selv de minste skolebarna kan skamme seg og være flaue over at de har gjort noe galt. Andre barn strever med å skille mellom fantasi og virkelighet fordi det har vært forvirrende hendelser i livene deres. Men de fleste barn lyver fordi de rett og slett har mye fantasi og kanskje vil «tøffe» seg litt eller få oppmerksomhet.

Avdelingsleder ved Barne - og ungdomspsykiatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus,Trude Fixdal forteller at løgn hos små barn er en viktig og normal del av utviklingen.

Barn skjønner selv at de lever seg inn i en fantasiverden, mener Trude Fixdal.

 - Særlig i 3 til 4 års alderen så begynner leken å utvikle seg og da utvikler også historiene seg. Barnet når et utviklingsnivå vi kaller for det narrative selvet og de begynner med «som om»-lek. De forestiller seg gjerne at de utroligste ting kan skje og de lever seg inn i en verden der de utvikler forståelse for andre, sier hun.

Derfor er også denne leken viktig, forklarer hun.

 - Barn utvikler empatiske evner fordi de etter hvert klarer å sette seg inn i andres virkelighet. Løgn er en del av dette.

 - Hvordan kan foreldre møte dette?

 - Hvis barnet for eksempel sier: «Jeg er verdens sterkeste» eller «Jeg er flinkest av alle» så er jo dette en sunn narsissisme. De opplever seg selv som bra nok. Det de vil si er at de har det bra rett og slett og da trenger man ikke korrigere dette. Be heller om å få kjenne på musklene eller si:  - «Du er jammen meg en flott jente».

 - Hvor bevisst er barna selv denne «som om»-leken?

 - De er relativt bevisst at dette er på liksom. De fleste barn skjønner dette så det er ikke noe å være redd for som foreldre.

LES OGSÅ: Vera Micaelsen:  - Barn har godt av å ikke alltid klappes og heies på

Se hvordan barn forklarer hva fantasi er i den herlige videoen under: