Hvordan skal jeg takle at samboeren min stirrer på andre kvinner?

Jeg blir lei meg, føler meg ydmyket, skammer meg over mitt eget utseende og føler meg som den fæle dama han er «stuck» med av mangel på (sjans på) bedre alternativer ...

Vi har fått barn og eier bolig sammen, og på veldig mange områder ellers er han så bra!

Jeg har snakket med min samboer om det og går allerede til psykolog, men hvordan skal jeg klare å ikke ta stirringen hans som et «angrep»

Svar:

Det du beskriver gjør vondt for mange, selv om ikke alle tør å si det høyt.

Når partneren man elsker retter oppmerksomheten sin mot andre kvinner når man er sammen, kan det treffe dypt i egenverd, trygghet og følelsen av å være ønsket.

Da handler det sjelden bare om «et blikk». For den som står ved siden av, kan det oppleves som avvisning, sammenligning og ensomhet i relasjonen.

Samtidig er det viktig å skille mellom følelsen du får, og hva handlingen faktisk betyr.

Mange mennesker legger merke til andre uten at det handler om manglende kjærlighet eller tiltrekning til partneren sin.

Men når blikkene blir så tydelige eller gjentatte at du kjenner deg liten og utrygg, er det forståelig at det setter spor i deg. Kroppen reagerer ofte før fornuften rekker å roe oss ned, særlig hvis man allerede bærer på sårbarhet rundt egen verdi, kropp eller frykt for ikke å være «nok».

Vær nysgjerrig

Jeg har også lyst til å si at det er en styrke at du allerede går til psykolog og forsøker å forstå reaksjonene dine i stedet for å bare skyve dem bort. Det sier noe om at du tar både deg selv og forholdet på alvor. Mange blir sittende alene med slike følelser i lang tid uten å sette ord på dem.

Kanskje kan det være hjelpsomt å være nysgjerrig på spørsmålet: «Hva skjer i meg når dette skjer?» For ofte handler smerten om mer enn selve blikket.

Kanskje vekkes en frykt for å ikke være god nok, attraktiv nok eller viktig nok. Kanskje kommer det en gammel uro for å bli valgt bort eller sammenlignet med andre.

Når vi begynner å forstå hva som faktisk trigges i oss, blir det også lettere å møte oss selv med mer omsorg i stedet for bare skam og selvkritikk.

Og nettopp dette kan også være viktig å formidle til partneren din. Ikke bare at «du stirrer på andre», men hva som skjer inni deg når det skjer. Mange partnere går i forsvar hvis de opplever kritikk, mens det ofte skaper mer nærhet når man tør å være sårbar.

inviter ham inn i følelsen din

Du kan for eksempel prøve å forklare at dette ikke først og fremst handler om kontroll eller sjalusi, men om at du kjenner deg utrygg, liten eller mindre verdifull i de øyeblikkene. Da inviterer du ham inn i følelsen din, i stedet for at dere havner i en diskusjon om hvem som har «rett».

Det høres også ut som dere har mye fint sammen, og det er viktig å ikke miste det av syne. Gode relasjoner tåler at man snakker ærlig om vanskelige ting uten at noen trenger å være «skurken».

Kanskje er dette et område hvor dere begge trenger større forståelse for hverandre: du for hva som skjer i deg, og han for hvordan blikkene hans påvirker tryggheten mellom dere.

Og midt oppi dette vil jeg minne deg på noe viktig: Verdien din forsvinner ikke fordi partneren din registrerer andre mennesker. Du er ikke mindre attraktiv, mindre verdifull eller mindre elskbar av den grunn.

Det er lett å begynne å måle seg selv gjennom partnerens oppmerksomhet, men egenverdet ditt trenger å få stå på flere bein enn akkurat det.